Odda Smelteverk: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Odda smelteverk.jpg|[[Odda]] med smelteverket, sett mot nordvest.|Kraftmuseet/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|før 1956}}

'''[[Odda Smelteverk|Odda Smelteverk AS]]'''  var et industriselskap etablert i [[Odda]] i 1924 for produksjon av [[Karbid|kalsiumkarbid]] og dicyandiamid, i tillegg produserte bedriften også kalsiumcyanamid og hydrogencyanamid. Den var en hjørnesteinsbedrift i Odda som hadde en avgjørende betydning for utviklingen av Odda som et tettsted.

Odda Smelteverk A/S grunnlagt i 1924 for å videreføre produksjonen etter de to tidligere operatørene. En sentral aktør i denne etableringen var aksjonærene i A/S Tyssedalsfaldene, blant dem [[Hafslund (foretak)|Hafslund]] med sjefsirektør [[Knud Ørn Bryn]] i spissen. Kraftprodusenten sto uten avtaker for den produserte elektriske kraften som hadde gått til Odda.  

Konstituerende generalforsamling i Odda Smelteverk A/S ble avholdt på [[Victoria Hotel (Oslo)|Victoria Hotel]] i [[Oslo|Kristiania]] 19. september 1924 og styrets formann ble industrimannen [[Elias C. Kiær]] som blant sine mange posisjoner i norsk industri på denne tiden også var inne på aksjonærsiden gjennom verv som både styreformann og sttyremedlem i Hafslund og Meraker. Administerende direktør ble [[Iver Høy]], også fra aksjonærsiden gjennom Meraker og Hafslund og med kontor i Kristiania og med ingeniør Frans Wilhelm Bruce som disponent i Odda. Han hadde vært med ved de tidligere fabrikkene og ved fabrikken i Alby siden 1903.  

Oppstarten av Odda Smelteverk hadde skjedd med en litt for snau egenkapital. Denne ble styrken gjennom oppkjøpet i 1937 av British Oxygen Company (BOC). BOC-konsernet var et stort internasjonalt konsern, og sikret Odda bedre salg og utvikling. Fabrikken ble modernisert på [[1950-tallet|1950-]] og [[1970-tallet]].

 

I 1998 ble eierskapet overtatt av det amerikanske selskapet Philipp Brothers Chemicals.

Økte strømutgifter og fallende etterspørsel etter karbid gjortde fabrikken stadog mindre lønnsom, og produksjon av andre produkter var ikke vellykket. I [[2002]] stoppet produksjonen av kalsiumkarbid i juni mens driften for hele verket fikk en «midlertidig» stopp i november det samme året.

 

Den [[27. februar]] [[2003]] ble Odda Smelteverk AS erklært konkurs, etter gradvis nedtrapping av produksjonen og nedkutting av arbeidskraft, og 60 ansatte mistet arbeidet. Smelteverket hadde da en gjeld på 22 millioner kroner: 12 millioner til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og 10 millioner til andre kreditorer.

'''Taubanen''' ble bygget i 1956–1957 og erstattet en tidligere taubane. Taubanen transporterte koks, kalkstein og antrasitt fra importkaia til råstofflageret på smelteverket. Banen er rundt 731 meter lang med en høydeforskjell på rundt 25 meter. Banen har seks bæresøyler i armert betong, og bar en bærekabel for fulle vagger med en diameter på 52 mm og returkabel for tomme vagger med en diameter på 32 mm. Draglinja var på 22 mm. Driftsmaskineriet for taubanen ligger i et tilbygg til kalksteinsiloen på importkaia.

 

'''Vernebro over Tyssedalsveien''', også kalt Oddas byport, ble bygget i 1956 for å hindre at taubanevagger eller last falt ned på veien der hvor taubanen krysset denne. Brua er oppført i ubehandlet armert betong med tre sylindrinske søyler med en diameter på 70 cm og som bærer en 22 meter lang, 8,3 meter bred og 23 cm tykk betongplate med  avrundede ender og gesimshøyde på 40 cm. Taket var opprinnelig tekket med koksgrus, men er i dag overgrodd med viltvoksende vegetasjon. Konstruksjonen har et elegant, senmodernistisk stilpreg med synlig bordforskaling og avrundede former.