Olav Andreas Eftestøl: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Olav Andreas Eftestøl (vis kilde)

Sideversjonen fra 22. aug. 2018 kl. 12:49

2 137 byte lagt til , 22. aug. 2018

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

291 440

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb høyre|Eftestøl, Olav Andreas.JPG|Olav Eftestøl|1920-åra}}
-'''[[Olav Andreas Eftestøl]]''' (født 6. august [[1863]] i [[Fjotland]] i nåværende [[Kvinesdal kommune]], død 16. april 1930 på [[Kongsvinger]]) var skolemann og politiker. Fra 1907 til sin død var han skoledirektør i [[Hamar bispedømme|Hamar stift]]. På Stortinget representerte han [[Arbeiderdemokratene]], der han som partiets fremste skolepolitiker var en av de sterkeste forkjemperne for sin tids enhetsskole: At barn på landet og i byene skulle få like god utdanning, bygd på en felles undervisningsplan i folkeskolen.
+'''[[Olav Andreas Eftestøl]]''' (født 6. august [[1863]] i [[Fjotland kommune|Fjotland]], død 16. april 1930 i [[Kongsvinger]]) var skolemann, avisredaktør og politiker. Fra 1907 til sin død var han skoledirektør i [[Hamar bispedømme|Hamar stift]]. På Stortinget representerte han [[Arbeiderdemokratene]], der han som partiets fremste skolepolitiker var en av de sterkeste forkjemperne for sin tids enhetsskole: At barn på landet og i byene skulle få like god utdanning, bygd på en felles undervisningsplan i folkeskolen.</onlyinclude>
-</onlyinclude>
-Eftestøl vokste opp som bondesønn i Fjotland. Foreldrene het ''Aslak Staalesen Eftestøl'' (1827–96) og ''Ingeborg Knutsdatter Vordal'' (1834–94). Han tok lærerskoleeksamen i [[Kristiansand seminar|Kristiansand]] i [[1882]] og arbeidde som folkeskolelærer til [[1890]]. De første tre åra i barndomstraktene  ([[Hægebostad]] og [[Lista]])i Agder, og så fem år i [[Hedrum]] i Vestfold.
-I 1890 ble han tilsatt som lærer og styrer ved den private [[Torps skole]] i [[Elverum]]. Skolen hadde svigerfaren [[Eivind Torp]] grunnlagt i [[1873]]. I [[1897]] gifta Eftestøl seg med Torps datter Helga. I [[1892]] hadde han tatt initiativ til å starte en [[lærerskole på Elverum|Elverum lærerskole]], og han ble sjøl skolens første bestyrer. Med femten år i bestyrerstillinga la Eftestøl mye av grunnlaget for denne skolen. [[Elverum]], med lærerskole og ungdomsskole, ble ifølge [[Anders Kirkhusmo]] «et av de store centrer for frisindet aandsvækkelse i vort land». Eftestøl og østerdalsbonden [[Helge Væringsaasen]] sto sentralt i dette miljøet. Kirkhusmo mener også det er sannsynlig at Væringsaasen medvirka til at Eftestøl slo seg ned på Elverum i 1890. I tida på Elverum viste han stort politisk engasjement, blant annet som formann i [[Hedemarkens amts arbeiderforening]] 1900-06. På samme tida var han varamann til [[Stortinget]]. I [[1900]] grunnla Eftestøl dessuten avisa [[Østlendingen]], som ble Arbeiderdemokratenes fremste organ i [[Hedmark]]. På Elverum bidrog han ikke minst til at lokalpolitikken ble dominert av lærerne i Arbeiderdemokratene. Han var sjøl ordfører 1902-1907.
+== Bakgrunn ==
+Eftestøl vokste opp som bondesønn i Fjotland. Foreldrene het ''Aslak Staalesen Eftestøl'' (1827–96) og ''Ingeborg Knutsdatter Vordal'' (1834–94). Han tok lærerskoleeksamen i [[Kristiansand seminar|Kristiansand]] i [[1882]] og arbeidde som folkeskolelærer til [[1890]]. De første tre åra i barndomstraktene ([[Hægebostad]] og [[Lista]]) i Agder, og så fem år i [[Hedrum]] i Vestfold.
-<onlyinclude>I [[1907]] ble Olav Eftestøl [[skoledirektør]] i Hamar stift, for øvrig en av de første skoledirektørene uten teologisk embetseksamen. I 1906 hadde han også blitt valgt inn på Stortinget, og sammen med [[Thore Myrvang]] gjorde han Arbeiderdemokratene til et ledende skoleparti. Eftestøl satt på Stortinget til [[1915]]. Ikke minst kjempa partiet for at alle barn skulle gå sju år i den offentlige folkeskolen, og at [[middelskolen]] skulle bygge på denne. Arbeiderdemokratene og Eftestøl hadde også ei viktig rolle i etableringa av [[landsgymnas]] og skolehelsetjeneste.
+== Lærerskolen på Elverum ==
-</onlyinclude>
+{{thumb høyre|Eftestol Castberg.jpg|Brev fra Eftestøl til Johan Castberg (1907).}}
-Eftestøl døde på [[Kongsvinger]] i [[1930]], på veg til ei lærersamling på [[Skarnes]].
+I 1890 ble han tilsatt som lærer og styrer ved den private [[Torps skole]] i [[Elverum]]. Skolen hadde svigerfaren [[Eivind Torp]] grunnlagt i [[1873]]. I [[1897]] gifta Eftestøl seg med Torps datter Helga. I [[1892]] hadde han tatt initiativ til å starte en [[Elverum lærerskole|lærerskole på Elverum]], og han ble sjøl skolens første bestyrer. Med femten år i bestyrerstillinga la Eftestøl mye av grunnlaget for denne skolen. [[Elverum]], med lærerskole og ungdomsskole, ble ifølge [[Anders Kirkhusmo]] «et av de store centrer for frisindet aandsvækkelse i vort land». Eftestøl og østerdalsbonden [[Helge Væringsaasen]] sto sentralt i dette miljøet. Kirkhusmo mener også det er sannsynlig at Væringsaasen medvirka til at Eftestøl slo seg ned på Elverum i 1890.
+== Politiker og norskdomsmann ==
+I tida på Elverum viste han stort politisk engasjement, blant annet som formann i [[Hedemarkens amts arbeiderforening]] 1900-06. På samme tida var han varamann til [[Stortinget]]. I [[1900]] grunnla Eftestøl dessuten avisa [[Østlendingen]], som ble Arbeiderdemokratenes fremste organ i [[Hedmark]].
+På Elverum bidrog han ikke minst til at lokalpolitikken ble dominert av lærerne i Arbeiderdemokratene. [[Ingeborg Torstejnson]], som Eftestøl hadde ansatt som lærerinne ved lærerskolen, ble i 1901 Norges første kvinnelige kommunestyrerepresentant. Han var sjøl ordfører 1902-1907.
+Eftesdøl var landsmålsmann. Han tok initiativ til dannelsen av [[Austmannalaget]], som var det første mållaget som var organisert på regionsbasis. Han var selv formann der de tre første åra (1899-1902). Lærerskolen i Elverum ble i hans tid et viktig sentrum for målreisinga i Hedmark og Oppland.
+== Skoledirektør og stortingsmann ==
+{{thumb høyre|Enhetsskolekomiteen 1911-15.jpg|Eftestøl, nr. til høyre, var medlem av Enhetsskolekomiteen 1911-15.|Ukjent}}
+I [[1907]] ble Olav Eftestøl [[skoledirektør i Hamar]], for øvrig en av de første skoledirektørene uten teologisk embetseksamen. Familien budde då på Vidsyn i [[Vang på Hedmarken]]. I 1906 hadde han også blitt valgt inn på Stortinget, og sammen med [[Thore Myrvang]] gjorde han Arbeiderdemokratene til et ledende skoleparti. Eftestøl satt på Stortinget til [[1915]]. Ikke minst kjempa partiet for at alle barn skulle gå sju år i den offentlige folkeskolen, og at [[middelskole]]n skulle bygge på denne. Arbeiderdemokratene og Eftestøl hadde også ei viktig rolle i etableringa av [[landsgymnas]] og skolehelsetjeneste.
+Eftestøl døde i [[Kongsvinger]] i [[1930]], på veg til ei lærersamling på [[Skarnes]]. [[Eftestøls veg]] på [[Hamar]], der han bodde som skoledirektør, er oppkalt etter han.
+== Bibliografi ==
+*''Indstilling om oprettelse av en lærerindehøiskole i husstel'',Kristiania 1908
+*''Landsfolkeskolen'', Kristiania 1919
+*''Lærerutdannelsen: fireårig lærerskole, universitetets lærerskole, en offentlig lærerhøiskole: et innlegg i dagens strid'', Kristiania 1919
+*''Arne Garborg: med bilæte'', Risør 1921
+*''Kristendomsundervisningen i landsfolkeskolen efter den nye normalplanen'', Kristiania 1923
 == Kilder og litteratur ==
+* {{hbr1-1|pf01037064001895|Olav Andreas Eftestøl}}.
+*{{folketelling|pf01037064001895|Olav Andreas Eftestøl|1900|Elverum herred}}
+*{{folketelling|pf01036398001136|O. A. Eftestøl|1910|Vang herred}}
+* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007092600073 Dahl, Helge: ''Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992'', Elverum 1992.]
+*[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=26&id=1456  Hoel, Oddmund: Artikkel om Eftestøl i  ''Allkunne''.]
 *Kirkhusmo, Anders: «Olav Andreas Eftestøl», i ''Norsk biografisk leksikon I'', bind 3, 1926.
 *Slagstad, Rune: ''De nasjonale strateger'', Oslo 1998, s. 330.
-*Talberg, Paul Tage: «"fælles barneskole for alle....en stor forsvarstanke" Arbeiderdemokratenes skolepolitikk frem til 1920», i ''[[Historisk tidsskrift]]'' bind 83/2004, s. 1-55.
+*[http://www.idunn.no/content?marketplaceId=2000&languageId=1&contentItemId=1116797&pageName=printVersion&siteNodeId=1167314&skipDecorating=true Talberg, Paul Tage: «"fælles barneskole for alle....en stor forsvarstanke" Arbeiderdemokratenes skolepolitikk frem til 1920», i ''Historisk tidsskrift'' bind 83/2004, s. 1-55.]
 *[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Olav_Eftest%C3%B8l/utdypning Vormeland, Oddvar: «Olav Andreas Eftestøl», i Norsk biografisk leksikon II]
 {{DEFAULTSORT:EFTESTØL, OLAV ANDREAS}}
-[[Kategori:Personer fra Kvinesdal kommune]]
+[[Kategori:Personer]]
-[[Kategori:Personer fra Elverum kommune]]
+[[Kategori:Hamar kommune]]
-[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]
+[[Kategori:Kvinesdal kommune]]
+[[Kategori:Fjotland]]
+[[Kategori:Elverum kommune]]
 [[Kategori:Skoledirektører]]
-[[Kategori:Ordførere i Elverum kommune]]
+[[Kategori:Lærerskole]]
+[[Kategori:Venstrepolitikere]]<!--før Arbeiderdemokratene fantes-->
 [[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]
+[[Kategori:Ordførere]]
+[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
 [[Kategori:Landsgymnas]]<!--...hadde også ei viktig rolle i etableringa av [[landsgymnas]] og...-->
 [[Kategori:Fødsler i 1863]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1930]]
+[[Kategori:Målfolk]]
+[[Kategori:Redaktører]]
+{{F1}}
+{{bm}}