Olav Sletto: Forskjell mellom sideversjoner

(→‎Verk: bildestørrelse)
Linje 8: Linje 8:
<onlyinclude>
<onlyinclude>
[[Fil:Sletto 2019. EA.jpg|miniatyr|Garden Sletto, der Olav vaks opp. Foto: Eva Almhjell 2019.]]
[[Fil:Sletto 2019. EA.jpg|miniatyr|Garden Sletto, der Olav vaks opp. Foto: Eva Almhjell 2019.]]
Olav Sletto voks opp hjå besteforeldra i Sletto. Han var ein gløgg gut, og gode menn i Hol kosta på han høgare utdanning. I 1902-03 gjekk han på folkehøgskule på [[Voss]] og i 1907 tok han eksamen ved lærarskulen på [[Notodden]]. Der trefte han Karin Bryde, reiardotter frå Sandefjord, som han seinare gifta seg med. Paret slo seg frå fyrst av ned i [[Vollen (Asker)|Vollen]] i [[Asker kommune|Asker]] (1912-1917), der familien Bryde hadde sin landstad. Huset dei sette seg opp fekk namnet Vesleheimen. Paret fekk fire barn.  Tre av dei kom til i Vollen, den fjerde vart født på [[Fiskum]]. Dei fire var: Eva (6.9.1912-7.3.2006), Randi (8.1.1914-17.7.2002), Bjørn (12.3.1915-18.12.1962) og Irene (15.11.1919-31.3.2013). Olav Sletto var ferdatalar for Noregs Ungdomslag 1910-1916. I desse åra gjorde han meir enn 70 taleferder. 1917-1923 var Sletto lærar ved Buskerud folkehøgskole, og frå 1923-1942 var han styrar ved Romerike folkehøgskole, seinare Romerike ungdomsskole. Under krigen budde han og kona på Bingen gard i Sørum. Etter krigen flytta han heim til Hol kommune (Geilo), der han døydde i 1963.       </onlyinclude>
Olav Sletto voks opp hjå besteforeldra i Sletto. Han var ein gløgg gut, og gode menn i Hol kosta på han høgare utdanning. I 1902-03 gjekk han på folkehøgskule på [[Voss]] og i 1907 tok han eksamen ved lærarskulen på [[Notodden]]. Der trefte han Karin Bryde, dotter av reiaren [[Johan Mauritz Bryde (1830–1899)|Johan Mauritz Bryde]] (1830–1899) frå Sandefjord, som han seinare gifta seg med. Paret slo seg frå fyrst av ned i [[Vollen (Asker)|Vollen]] i [[Asker kommune|Asker]] (1912-1917), der familien Bryde hadde sin landstad. Huset dei sette seg opp fekk namnet Vesleheimen. Paret fekk fire barn.  Tre av dei kom til i Vollen, den fjerde vart født på [[Fiskum]]. Dei fire var: Eva (6.9.1912-7.3.2006), Randi (8.1.1914-17.7.2002), Bjørn (12.3.1915-18.12.1962) og Irene (15.11.1919-31.3.2013). Olav Sletto var ferdatalar for Noregs Ungdomslag 1910-1916. I desse åra gjorde han meir enn 70 taleferder. 1917-1923 var Sletto lærar ved Buskerud folkehøgskole, og frå 1923-1942 var han styrar ved Romerike folkehøgskole, seinare Romerike ungdomsskole. Under krigen budde han og kona på Bingen gard i Sørum. Etter krigen flytta han heim til Hol kommune (Geilo), der han døydde i 1963. </onlyinclude>
=== Olav Sletto og folkehøgskulen ===
=== Olav Sletto og folkehøgskulen ===


Sletto-biograf Lars Reinton skriv i "Ei bok om Olav Sletto" (Samlaget 1966) at Olav Sletto var republikanar, målmann, avhaldsmann og venstremann. Professor Jørn Øyrehagen Sunde føyer til at han også var pasifist. Men framfor alt brann Olav Sletto for folkehøgskulen. Han meinte Norge var i krise grunna industrialisering, ungdommens flukt frå bygda, sedløyse og åndeleg forfall i byane. Folkehøgskulen skulle vera ei motvekt til dette moderne. ''"Norsk ungdom i dag maa leidast heimatt til far og mor, fedrelandet, heimatt til Gud. So kvar einskild naar eit fagert personleg liv. Dette er folkehøgskulen sitt program"'', seier han i ei tale om "Bondens sjælsliv" (1921), og konkretiserer tanken sin slik: "Folkehøgskulen staar i eit sers høve til det nasjonale liv, det folkelege liv i landet. For folkehøgskulen er ein skule for livet og vil ha heile folket i tale. Og det tykkjest gaa fram av ...fedrelandssoga - at skal ein kunne tala um dei største aandelege ting til eit heilt folk, maa det fyrst vekkjast nasjonalt: Det maa vekkjast kjensle av samanheng millom alle samhaldslag, kjensle av samanheng millom den eine og folket, kjensla av plikt og offerkrav. Folkehøgskulen vil vekkje ungdom til nasjonalt folkeliv, til levande norske borgarar." Folkehøgskulen skulle vera ein møteplass for åndeleg og kulturell vekst. Ein redskap i nasjonsbygginga. Eit verktøy i kampen mot hovudstadsdominansen i norsk kulturliv.
Sletto-biograf Lars Reinton skriv i ''Ei bok om Olav Sletto'' (Samlaget 1966) at Olav Sletto var republikanar, målmann, avhaldsmann og venstremann. Professor Jørn Øyrehagen Sunde føyer til at han også var pasifist. Men framfor alt brann Olav Sletto for folkehøgskulen. Han meinte Norge var i krise grunna industrialisering, ungdommens flukt frå bygda, sedløyse og åndeleg forfall i byane. Folkehøgskulen skulle vera ei motvekt til dette moderne. «Norsk ungdom i dag maa leidast heimatt til far og mor, fedrelandet, heimatt til Gud. So kvar einskild naar eit fagert personleg liv. Dette er folkehøgskulen sitt program», seier han i ei tale om ''Bondens sjælsliv'' (1921), og konkretiserer tanken sin slik: «Folkehøgskulen staar i eit sers høve til det nasjonale liv, det folkelege liv i landet. For folkehøgskulen er ein skule for livet og vil ha heile folket i tale. Og det tykkjest gaa fram av ...fedrelandssoga - at skal ein kunne tala um dei største aandelege ting til eit heilt folk, maa det fyrst vekkjast nasjonalt: Det maa vekkjast kjensle av samanheng millom alle samhaldslag, kjensle av samanheng millom den eine og folket, kjensla av plikt og offerkrav. Folkehøgskulen vil vekkje ungdom til nasjonalt folkeliv, til levande norske borgarar.» Folkehøgskulen skulle vera ein møteplass for åndeleg og kulturell vekst. Ein redskap i nasjonsbygginga. Eit verktøy i kampen mot hovudstadsdominansen i norsk kulturliv.


Etter seks år i Darbu hadde han også eit godt ry som lærar. I 1923 vart han skulestyrar ved [[Romerike Folkehøgskole]], seinare Romerike ungdomsskole, på [[Årnes]], ei stilling han hadde fram til skulen vart okkupert av tyske soldatar under [[Noreg under den andre verdskrigen|den andre verdskrigen]]. Her kunne han endeleg puste fritt, og her bygde han opp ei mønsterskule som etter kort tid fekk mange søkjarar. Skulen var ny, med ein stor og fin styrarbolig, der familien Sletto bygde opp «ein humanistisk heim», som Sletto kalla han. I 1941 vart dei kasta ut av tyskarane, som i forakt for humanismen knuste Olav Sletto sin talarstol. Under krigen budde Slettos på Bingen gard i Sørum.
Etter seks år i Darbu hadde han også eit godt ry som lærar. I 1923 vart han skulestyrar ved [[Romerike Folkehøgskole]], seinare Romerike ungdomsskole, på [[Årnes]], ei stilling han hadde fram til skulen vart okkupert av tyske soldatar under [[Noreg under den andre verdskrigen|den andre verdskrigen]]. Her kunne han endeleg puste fritt, og her bygde han opp ei mønsterskule som etter kort tid fekk mange søkjarar. Skulen var ny, med ein stor og fin styrarbolig, der familien Sletto bygde opp «ein humanistisk heim», som Sletto kalla han. I 1941 vart dei kasta ut av tyskarane, som i forakt for humanismen knuste Olav Sletto sin talarstol. Under krigen budde Slettos på Bingen gard i Sørum.
Skribenter
87 027

redigeringer