Ole Glæserud: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gravminne Glæserud Gamlebyen gravlund Oslo.jpg|Glæserud-familiens gravminne på [[Gamlebyen gravlund (Oslo)|Gamlebyen gravlund]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gravminne Glæserud Gamlebyen gravlund Oslo.jpg|Glæserud-familiens gravminne på [[Gamlebyen gravlund (Oslo)|Gamlebyen gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
'''[[Ole Glæserud]]''' (født 29. desember 1864 i [[Vestre Toten]], død 21. mars 1967 i [[Oslo]]) var mjølkegrosserer i Oslo fra 1899 til 1937. Han kjøpte opp mjølk fra bygdemeieriene rundt hovedstaden, ikke minst [[Hønsen Meieri]] i [[Gjerdrum]], som var en av hovedleverandørene hans fra 1910 til 1937. Glæserud solgte mjølka videre til detaljister i byen. I 1930 hadde han 23 mjølkebutikker, 22 kjøpmenn, 7 kafeer og 7 bakere på kundelista. Forretningen ''O. Glæserud'' lå i [[Heimdals gate (Oslo)|Heimdals gate 34]].
'''[[Ole Glæserud]]''' (født 29. desember 1864 i [[Vestre Toten]], død 21. mars 1967 i [[Oslo]]) var mjølkegrosserer i Oslo fra 1899 til 1937. Han kjøpte opp mjølk fra bygdemeieriene rundt hovedstaden, ikke minst [[Hønsen Meieri]] i [[Gjerdrum]], som var en av hovedleverandørene hans fra 1910 til 1937. Glæserud solgte mjølka videre til detaljister i byen. I 1930 hadde han 23 mjølkebutikker, 22 kjøpmenn, 7 kafeer og 7 bakere på kundelista. Forretningen ''O. Glæserud'' lå i [[Heimdals gate (Oslo)|Heimdals gate 34]].


Linje 8: Linje 8:
Ole Glæserud vokste opp på bruket [[Glæserudstuggua]] i Vestre Toten, som sønn av Ole Johannessen og Berte Glæserudstuen. Han ble gift med [[Biri-jenta]] Bergine (1868-1932), og Glæserud var en periode gardsbestyrer på Biri.  
Ole Glæserud vokste opp på bruket [[Glæserudstuggua]] i Vestre Toten, som sønn av Ole Johannessen og Berte Glæserudstuen. Han ble gift med [[Biri-jenta]] Bergine (1868-1932), og Glæserud var en periode gardsbestyrer på Biri.  


I 1894 flytta de imidlertid til Kristiania. I siste halvdel av 1800-tallet var det stor tilflytting dit fra bygdene nord for hovedstaden. I Kristiania forkorta han også etternavnet fra Glæserudstuen til Glæserud. De første fem åra i hovedstaden dreiv Glæserud som mjølkekjører for [[Helmer Husebye]]s kjente meieri, men i 1899 begynte han sin egen virksomhet.
I 1894 flytta de imidlertid til Kristiania. I siste halvdel av 1800-tallet var det stor [[Totningene i Oslo|tilflytting dit fra bygdene nord for byen]]. I Kristiania forkorta han også etternavnet fra Glæserudstuen til Glæserud. De første fem åra i hovedstaden dreiv Glæserud som mjølkekjører for [[Helmer Husebye]]s kjente meieri, men i 1899 begynte han sin egen virksomhet.


== Familie ==
== Familie ==
{{thumb høyre|Gamlebyen kirke (Oslo).jpg|Gamlebyen kirke. Ole Glæserud sto sentralt i det kristelige arbeidet i bydelen, både som søndagsskolelærer og som medlem av menighetsrådet.|Stig Rune Pedersen (2012)}}   
{{thumb høyre|Gamlebyen kirke (Oslo).jpg|Gamlebyen kirke. Ole Glæserud sto sentralt i det kristelige arbeidet i bydelen, både som søndagsskolelærer og som medlem av menighetsrådet.|Stig Rune Pedersen (2012)}}   
I 1900 bodde Glæserud-familien i [[Eiriks gate 6]] på [[Kampen (Oslo)|Nedre Kampen]], men i 1910 hadde de flytta til [[Oslo gate]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Da hadde Ole og Bergine Glæserud fire døtre som bodde hjemme. Både i 1900 og 1910 hadde familien hushjelp, noe som tyder på at forretningen gikk rimelig bra.
I 1900 bodde Glæserud-familien i [[Eiriks gate (Oslo)|Eiriks gate 6]] på [[Kampen (Oslo)|Nedre Kampen]], men i 1910 hadde de flytta til [[Oslo gate]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Da hadde Ole og Bergine Glæserud fire døtre som bodde hjemme. Både i 1900 og 1910 hadde familien hushjelp, noe som tyder på at forretningen gikk rimelig bra.


== Mjølkemarkedet ==
== Mjølkemarkedet ==


Det var stor konkurranse i mjølkemarkedet, og Glæserud måtte hele tida lytte til kundene. I 1929 spurte han leverandørene i Gjerdrum om de ikke kunne levere noe av mjølka på flasker, da dette var noe som ble etterspurt. Året etter han ga gjerdrumsbøndene beskjed om at han ikke kunne ta imot mjølk fra kuer som hadde fått ei fôrblanding med sildemjøl, for kundene ville ikke ha mjølk med sildesmak.
Det var stor konkurranse i mjølkemarkedet, og Glæserud måtte hele tida lytte til kundene. I 1929 spurte han leverandørene i Gjerdrum om de ikke kunne levere noe av mjølka på flasker, da dette var noe som ble etterspurt. Året etter ga han gjerdrumsbøndene beskjed om at han ikke kunne ta imot mjølk fra kuer som hadde fått ei fôrblanding med sildemjøl, for kundene ville ikke ha mjølk med sildesmak.


Mjølkehandlere som Glæserud måtte gi seg da systemet med mjølkesentraler kom på 1930-tallet. Sentralene tok full kontroll over mjølkemarkedet. I 1937 solgte Ole Glæserud forretningen til Meieribolaget, som seinere gikk inn i Fellesmeieriet.
Mjølkehandlere som Glæserud måtte gi seg da systemet med mjølkesentraler kom på 1930-tallet. Sentralene tok full kontroll over mjølkemarkedet. I 1937 solgte Ole Glæserud forretningen til [[Christiania Meieribolag|Meieribolaget]], som i 1946 fusjonerte med Kristiania Melkeforsyning under navnet Fellesmeieriet.


På sine eldre dager bodde Glæserud på [[Nordstrandshøgda]]. På 100-årsdagen i 1964 fikk han pen omtale i Aftenposten, der det blant annet het at han «ved sitt lyse sinn og gode humør skaffet seg en mengde venner». Han døde i 1967, 102 år gammal.
På sine eldre dager bodde Glæserud på [[Nordstrandshøgda]]. På 100-årsdagen i 1964 fikk han pen omtale i Aftenposten, der det blant annet het at han «ved sitt lyse sinn og gode humør skaffet seg en mengde venner». Han døde i 1967, 102 år gammal.
Linje 25: Linje 25:


*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49261/398/?size=medium&mode=0 Adressebok for Oslo 1929]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49261/398/?size=medium&mode=0 Adressebok for Oslo 1929]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19641228_105_600_1 Aftenposten, 28. desember 1964: «Grosserer Ole Glæserud 100 år».]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19331113_74_570_2 ''Aftenposten'', 13. november 1933: «Valg på nye menighetsråd i Oslo igår og idag».]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19670328_108_140_1 Aftenposten, 28. mars 1967: Dødsannonse]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19641228_105_600_1 ''Aftenposten'', 28. desember 1964: «Grosserer Ole Glæserud 100 år».]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19670328_108_140_1 ''Aftenposten'', 28. mars 1967: Dødsannonse]
*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 284-294.
*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 284-294.
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 3451986)]
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 3451986)]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038069002734 Folketellinga 1865 for Vestre Toten]
*{{folketelling|pf01038069002739|Ole Olsen|1865|Vestre Toten prestegjeld}}.
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=17&filnamn=f00301&gardpostnr=5131&personpostnr=135300&merk=135300#ovre Folketellinga 1900 for Kristiania]
*{{folketelling|pf01052099007944|Ole Olssen|1875|Vestre Toten prestegjeld}}.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392305813 Folketellinga 1910 for Kristiania]
*{{folketelling|pf01037045084893|Ole Glæserud|1900|Kristiania herred}}.
*{{folketelling|pf01036392305813|Ole Glæserud|1910|Kristiania herred}}.
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070205610582.jpg Kirkebok for Vestre Toten: døpte 1862-69]
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070205610582.jpg Kirkebok for Vestre Toten: døpte 1862-69]
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036392305813|Ole Glæserud}}.


{{DEFAULTSORT:GLÆSERUD, OLE}}
{{DEFAULTSORT:GLÆSERUD, OLE}}
 
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Vestre Toten kommune]]
[[kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1864]]
[[Kategori:Fødsler i 1864]]
[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Mjølk]]
[[Kategori:Mjølk]]
{{F1}}
{{Hundreåringer}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 20. jun. 2023 kl. 17:33

Glæserud-familiens gravminne på Gamlebyen gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Ole Glæserud (født 29. desember 1864 i Vestre Toten, død 21. mars 1967 i Oslo) var mjølkegrosserer i Oslo fra 1899 til 1937. Han kjøpte opp mjølk fra bygdemeieriene rundt hovedstaden, ikke minst Hønsen Meieri i Gjerdrum, som var en av hovedleverandørene hans fra 1910 til 1937. Glæserud solgte mjølka videre til detaljister i byen. I 1930 hadde han 23 mjølkebutikker, 22 kjøpmenn, 7 kafeer og 7 bakere på kundelista. Forretningen O. Glæserud lå i Heimdals gate 34.

I tillegg til grossistvirksomheten engasjerte Glæserud seg i kristelig arbeid i Oslo, blant annet som medlem av menighetsrådet i Gamlebyen og som søndagsskolelærer gjennom 56 år (1894-1950).

Bakgrunn

Ole Glæserud vokste opp på bruket Glæserudstuggua i Vestre Toten, som sønn av Ole Johannessen og Berte Glæserudstuen. Han ble gift med Biri-jenta Bergine (1868-1932), og Glæserud var en periode gardsbestyrer på Biri.

I 1894 flytta de imidlertid til Kristiania. I siste halvdel av 1800-tallet var det stor tilflytting dit fra bygdene nord for byen. I Kristiania forkorta han også etternavnet fra Glæserudstuen til Glæserud. De første fem åra i hovedstaden dreiv Glæserud som mjølkekjører for Helmer Husebyes kjente meieri, men i 1899 begynte han sin egen virksomhet.

Familie

Gamlebyen kirke. Ole Glæserud sto sentralt i det kristelige arbeidet i bydelen, både som søndagsskolelærer og som medlem av menighetsrådet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I 1900 bodde Glæserud-familien i Eiriks gate 6 på Nedre Kampen, men i 1910 hadde de flytta til Oslo gate i Gamlebyen. Da hadde Ole og Bergine Glæserud fire døtre som bodde hjemme. Både i 1900 og 1910 hadde familien hushjelp, noe som tyder på at forretningen gikk rimelig bra.

Mjølkemarkedet

Det var stor konkurranse i mjølkemarkedet, og Glæserud måtte hele tida lytte til kundene. I 1929 spurte han leverandørene i Gjerdrum om de ikke kunne levere noe av mjølka på flasker, da dette var noe som ble etterspurt. Året etter ga han gjerdrumsbøndene beskjed om at han ikke kunne ta imot mjølk fra kuer som hadde fått ei fôrblanding med sildemjøl, for kundene ville ikke ha mjølk med sildesmak.

Mjølkehandlere som Glæserud måtte gi seg da systemet med mjølkesentraler kom på 1930-tallet. Sentralene tok full kontroll over mjølkemarkedet. I 1937 solgte Ole Glæserud forretningen til Meieribolaget, som i 1946 fusjonerte med Kristiania Melkeforsyning under navnet Fellesmeieriet.

På sine eldre dager bodde Glæserud på Nordstrandshøgda. På 100-årsdagen i 1964 fikk han pen omtale i Aftenposten, der det blant annet het at han «ved sitt lyse sinn og gode humør skaffet seg en mengde venner». Han døde i 1967, 102 år gammal.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker


Tree.ring.arp.jpg På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ole_Glæserud&oldid=1899015»