Ole Johan Kaarbø: Forskjell mellom sideversjoner

m
sortkey - ordførerverv ikke nevnt
m (sortkey - ordførerverv ikke nevnt)
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Ole Johan Kaarbø.jpg|Ole Johan Kaarbø var en betydelig forretningsmann i Svolvær.|}}
{{thumb høyre|Ole Johan Kaarbø.jpg|Ole Johan Kaarbø var en betydelig forretningsmann i Svolvær.|}}
{{thumb høyre|Svolvær kirke.jpg|Ole Johan Kaarbø og hans kone gjorde en stor innsats for å få bygd egen kirke for Svolvær. Den ble finansiert av private midler og innviet 1934.|}}
{{thumb høyre|Svolvær kirke.jpg|Ole Johan Kaarbø og hans kone gjorde en stor innsats for å få bygd egen kirke for Svolvær. Den ble finansiert av private midler og innviet 1934.|}}
'''Ole Johan Kaarbø''', født i [[Harstad]] 14. desember [[1852]], død i [[Svolvær]] 22. november [[1921]]. Han var sønn av [[Wilhelm Kaarbø]] ([[1811]]-[[1876]]) og Martine Kildal ([[1828]]–[[1903]]). Wilhelm Olsen Kaarbø var fra [[Lesja]] i Gudbrandsdalen og kom som ung mann til [[Trondenes]] rundt [[1830]] og kjøpte gården [[Kaarbøgården (Harstad)|Øvre Harstad]] i [[1841]], mens Martine (Kildal) Kaarbø var fra Sandsøy og vokste opp i [[Sørvik]] sør for Harstad sentrum. Etter at Wilhelm slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter gården han kom fra i Lesja. Ole Johan var nest eldst av i alt 10 søsken. Han ble gift i Vågan kirke i [[1877]] med Anna Wilhelmine Augusta Westgaard ([[1855]]-[[1937]]).  
'''[[Ole Johan Kaarbø]]''' (født 14. desember [[1852]] i [[Harstad]], død 22. november [[1921]] i [[Svolvær]]) var forretningsmann i Svolvær. Han hadde også flere tillitsverv i [[Vågan kommune]].
 
== Bakgrunn ==
 
Han var sønn av [[Wilhelm Kaarbø]] ([[1811]]-[[1876]]) og Martine Kildal ([[1828]]–[[1903]]). Wilhelm Olsen Kaarbø var fra [[Lesja]] i Gudbrandsdalen og kom som ung mann til [[Trondenes]] rundt [[1830]] og kjøpte gården [[Kaarbøgården (Harstad)|Øvre Harstad]] i [[1841]], mens Martine (Kildal) Kaarbø var fra Sandsøy og vokste opp i [[Sørvik]] sør for Harstad sentrum. Etter at Wilhelm slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter gården han kom fra i Lesja. Ole Johan var nest eldst av i alt 10 søsken. Han ble gift i Vågan kirke i [[1877]] med Anna Wilhelmine Augusta Westgaard ([[1855]]-[[1937]]).  


Ole Johan og hans søsken fikk hjemmeundervisning. Han fikk dessuten opplæring i farens forretninger. I [[1870]] ble han betjent hos konsul Rasmus Schjelderup Holmboe ([[1822]]-[[1904]]), [[Tromsø]]. I denne stillingen fikk han inngående kjennskap til forretningslivet i hele Nord-Norge.  
Ole Johan og hans søsken fikk hjemmeundervisning. Han fikk dessuten opplæring i farens forretninger. I [[1870]] ble han betjent hos konsul Rasmus Schjelderup Holmboe ([[1822]]-[[1904]]), [[Tromsø]]. I denne stillingen fikk han inngående kjennskap til forretningslivet i hele Nord-Norge.  
Linje 11: Linje 15:
*Sammen med broren Rikard og mange andre kjente handelsmenn på kysten startet han i [[1892]] [[Haalogalands Dampskibsselskab]] og var i [[1889]] medlem av selskapets direksjon. Selskapet var en sammenslutning av flere små rederier i regionen.
*Sammen med broren Rikard og mange andre kjente handelsmenn på kysten startet han i [[1892]] [[Haalogalands Dampskibsselskab]] og var i [[1889]] medlem av selskapets direksjon. Selskapet var en sammenslutning av flere små rederier i regionen.
*Kaarbø var en av forkjemperne for å opprette hurtigruten som kom i gang med hurtigruteskipet «Vesteraalen» i [[1893]].
*Kaarbø var en av forkjemperne for å opprette hurtigruten som kom i gang med hurtigruteskipet «Vesteraalen» i [[1893]].
*Kaarbø ble gjennom en årrekke benyttet til ulike tillitsvern i [[Vågan kommune]].  
*Kaarbø ble gjennom en årrekke benyttet til ulike tillitsverv i [[Vågan kommune]].  
*Rundt århundreskiftet tok han initiativ til å opprette Svolvær Vannverk og var formann i selskapets forstanderskap til [[1917]].  
*Rundt århundreskiftet tok han initiativ til å opprette Svolvær Vannverk og var formann i selskapets forstanderskap til [[1917]].  
*Etter Kaarbøs forslag ble det i [[1913]] nedsatt en komité for å utrede Svolværs overgang til egen kommune, og da kommunen ble gjennomført i 1918, fikk Kaarbø en gate oppkalt etter seg.
*Etter Kaarbøs forslag ble det i [[1913]] nedsatt en komité for å utrede Svolværs overgang til egen kommune, og da kommunen ble gjennomført i 1918, fikk Kaarbø en gate oppkalt etter seg.
Linje 24: Linje 28:
*Kaarbø var dessuten medinteressent i den svenske Gadus-ekspedisjonen i Lofoten og [[Senja]] i [[1901]]-[[1902]], som tok sikte på å prøve muligheten for fremstilling av hermetisk fiskefarse.
*Kaarbø var dessuten medinteressent i den svenske Gadus-ekspedisjonen i Lofoten og [[Senja]] i [[1901]]-[[1902]], som tok sikte på å prøve muligheten for fremstilling av hermetisk fiskefarse.
*Den verdensberømte ishavsskuta [[«Gjøa» |«Gjøa»]] ble i sin tid tatt hånd om av Kaarbø etter at den hadde havarert utenfor Kabelvåg. Kaarbø tok den til Svolvær og fikk den reparert. Etter en tid solgte han den til H. C. Johannesen som igjen solgte den den til Kaarbøs venn gjennom mange år, [[Roald Amundsen]].
*Den verdensberømte ishavsskuta [[«Gjøa» |«Gjøa»]] ble i sin tid tatt hånd om av Kaarbø etter at den hadde havarert utenfor Kabelvåg. Kaarbø tok den til Svolvær og fikk den reparert. Etter en tid solgte han den til H. C. Johannesen som igjen solgte den den til Kaarbøs venn gjennom mange år, [[Roald Amundsen]].
*Kaarbø var formann i kirkekomiteen for å få bygd egen kirke i Svolvær og han og fruen nedla et stort arbeid i denne saken. Kirka ble tegnet av [[Harald Sund]] og [[August Nielsen (1877–1956)]] og ble innviet 25. april [[1934]] av biskop [[Eivind Berggrav]].
*Kaarbø var formann i kirkekomiteen for å få bygd egen kirke i Svolvær og han og fruen nedla et stort arbeid i denne saken. Kirka ble tegnet av [[Harald Sund]] og [[August Nielsen (1877–1956)|August Nielsen]] og ble innviet 25. april [[1934]] av biskop [[Eivind Berggrav]].
*25. mars [[1920]] ble Ole Johan Kaarbø utnevnt til ridder av St. Olav for «Fortjenester av Kommunikasjonsvesenets utvikling i [[Nord-Norge]].
*25. mars [[1920]] ble Ole Johan Kaarbø utnevnt til ridder av St. Olav for «Fortjenester av Kommunikasjonsvesenets utvikling i [[Nord-Norge]].


==Kilde==
==Litteratur==
Schmidt, Olaus: Den yngre Darre-slekt. Utgitt 1956.
*Schmidt, Olaus: ''Den yngre Darre-slekt'', Trondheim 1956. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012010208069}}.


{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Ole Johan}}
{{DEFAULTSORT:Kårbø, Ole Johan}}
[[Kategori:Vågan kommune]]
[[Kategori:Vågan kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
Linje 37: Linje 41:
[[Kategori:Dødsfall i 1921]]  
[[Kategori:Dødsfall i 1921]]  
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
{{bm}}
Skribenter
9 891

redigeringer