Ole Johnsrud

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 25. apr. 2012 kl. 12:08 av Kallrustad (samtale | bidrag) (1910-tellinga, da han var underoffiserselev i Kristiania)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Ole (Håkensen) Johnsrud (født 31. januar 1890 i Østre Toten, død mai 1940 i Fall i Søndre Land) var lærer og underoffiser. Han tok underoffiserskoleeksamen i Kristiania i 1911 og lærerskoleeksamen i 1913. Johnsrud ble så ansatt som lærer i Vestre Toten. Han var først ved Solvoll skole (1916-19), deretter ved Raufoss skole (1919-30) og til slutt ved Rud skole, der han i likhet med bl.a. sin forgjenger Olav Gjørvad kombinerte lærerstillinga med å være kirkesanger i Ås kirke. Ole Johnsrud ble skutt av tyske vakttropper i 1940.

Våren 1940

Som underoffiser møtte Johnsrud til moblisering på Helgelandsmoen 9. april 1940. De følgende ukene var han og andre eldre offiserer engasjert i arbeidet med å flytte depotene i distriktet til sikrere steder. I slutten av april forlangte feltpostmesteren mer hjelp, og Johnsrud og Knut Fugllien fra Østre Toten ble beordra til postassistenter.

Den 1. mai måtte de norske styrkene overgi seg, og offiserene ble som krigsfanger sendt til Grini. Fugllien og Johnsrud slapp imidlertid unna fordi postmennene holdt til på et eget sted, så tyskerne ble først ikke oppmerksomme på dem. To dager seinere fikk postmesteren og asistentene hans fripass av den tyske kommandanten, som da holdt til i Fluberg. Johnsrud og Fugllien fikk lov til å gå hjemover, men om kvelden den 3. mai, i Fall, ble de skutt av tyske vakttropper. Årsaken var at en tysk ammunisjonstransport hadde kommet til Fall, og sjefen for denne hadde utstedt ordre om at ingen skulle vise seg på vegene etter klokka 20 om kvelden. Fugllien og Johnsrud kjente ikke til denne ordren.

Kilder og litteratur