Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Ole Olsen Evenstad (1739–1806) (vis kilde)
Sideversjonen fra 28. sep. 2022 kl. 12:46
, 28. sep. 2022{{bm}}
(→Litteratur: lenke) |
({{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
== Tømmermerker og -oppkjøper == | == Tømmermerker og -oppkjøper == | ||
Det avgjørende grunnlaget for Ole Olsen Evenstads økonomi og sosiale posisjon var hans rolle som tømmermerker og [[tømmerbetinger]] for det ledende trelasthuset i samtiden. Han startet som tømmermerker hos [[Karen Ancher | Det avgjørende grunnlaget for Ole Olsen Evenstads økonomi og sosiale posisjon var hans rolle som tømmermerker og [[tømmerbetinger]] for det ledende trelasthuset i samtiden. Han startet som tømmermerker hos [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Ancher]], enke etter justisråd [[Christian Ancher]], og fortsatte for sønnen [[Bernt Anker]] da han overtok familiens forretninger. Han arbeidet også for Bernts bror, [[Peder Anker]]. Som ansvarlig for Anker-familiens tømmerkjøp i Østerdalen ble han en rik mann. Han fikk 200 rdl. årlig i fast lønn for arbeidet som tømmermerker, og hentet trolig i tillegg betydelige inntekter fra kommisjoner i forbindelse med tømmerkjøpene. Ifølge Anders Fosvold kunne han kjøpe tømmer for Bernt Anker for 9–10 000 rdl. årlig,<ref>Fosvold 1937 s. 684</ref> i 1803 for hele 15 449 rdl.<ref>Brev datert 9. juli 1803, antakelig i privat eie</ref> Forbindelsen til Anker-familien var et bånd han også kunne trekke på i andre sammenhenger. | ||
== Patriotisk rasjonalist og «industrigründer» == | == Patriotisk rasjonalist og «industrigründer» == | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Ole Evenstad var engasjert i de patriotisk-rasjonelle strømningene i samtiden. Hans avhandling om myrmalm ble innsendt til [[Det kongelige danske Land-Huusholdnings Selskab]] i 1782. Den ble trykt i selskapets skrifter i 1790. Skriftet ble også utgitt som særtrykk, og i 1801 ble det oversatt til tysk og utgitt i universitetsbyen Göttingen. Et annet kjent arbeid fra Evenstads hånd er ''Beskrivelse over (den efter Ostelavning overblevne) Valle, paa norsk Myse, og dens Indkogning til Myssmør-Ost og (den efter suur Melk overblevne) Valles Anvendelse til drikke''. Dette var en prisoppgave som Evenstad ble belønnet for med sølvmedalje fra Landhusholdningsselskapet like før han døde. Avhandlingen ble trykket i 1811. | Ole Evenstad var engasjert i de patriotisk-rasjonelle strømningene i samtiden. Hans avhandling om myrmalm ble innsendt til [[Det kongelige danske Land-Huusholdnings Selskab]] i 1782. Den ble trykt i selskapets skrifter i 1790. Skriftet ble også utgitt som særtrykk, og i 1801 ble det oversatt til tysk og utgitt i universitetsbyen Göttingen. Et annet kjent arbeid fra Evenstads hånd er ''Beskrivelse over (den efter Ostelavning overblevne) Valle, paa norsk Myse, og dens Indkogning til Myssmør-Ost og (den efter suur Melk overblevne) Valles Anvendelse til drikke''. Dette var en prisoppgave som Evenstad ble belønnet for med sølvmedalje fra Landhusholdningsselskapet like før han døde. Avhandlingen ble trykket i 1811. | ||
I nært samarbeid med kapellan, seinere sokneprest og prost [[Andreas Wulfsberg]] stiftet Ole Evenstad i 1782 [[Aamodtske patriotiske Selskab]], og satte i gang tekstilskolen og -fabrikken [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)|Enigheten]]. | I nært samarbeid med kapellan, seinere sokneprest og prost [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)|Andreas Wulfsberg]] stiftet Ole Evenstad i 1782 [[Aamodtske patriotiske Selskab]], og satte i gang tekstilskolen og -fabrikken [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)|Enigheten]]. | ||
Ca. 1780 anla Ole Evenstad sammen med fetteren Ole Furuset et jernverk (blesterbruk) ved elva Neta. Året etter var Evenstad i Moss og fikk kjøpt en stangjernshammer til bruk ved verket. Bygdebokforfatter A. Fosvold gir en beskrivelse av en ganske omfattende produksjon av redskaper der, og sier ellers dette om virksomheten: | Ca. 1780 anla Ole Evenstad sammen med fetteren Ole Furuset et jernverk (blesterbruk) ved elva Neta. Året etter var Evenstad i Moss og fikk kjøpt en stangjernshammer til bruk ved verket. Bygdebokforfatter A. Fosvold gir en beskrivelse av en ganske omfattende produksjon av redskaper der, og sier ellers dette om virksomheten: | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
Parallelt med blester- og jernsmedvirksomheten, ble det drevet produksjon av koppergjenstander på Evenstad, noe som blant annet viser seg ved at to av Ole Evenstads egne sønner er oppgitt som henholdsvis «kobbersmed» og «kobbersmed dreng» i folketellinga 1801. | Parallelt med blester- og jernsmedvirksomheten, ble det drevet produksjon av koppergjenstander på Evenstad, noe som blant annet viser seg ved at to av Ole Evenstads egne sønner er oppgitt som henholdsvis «kobbersmed» og «kobbersmed dreng» i folketellinga 1801. | ||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
<references/> | <references/> | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
*Koht, Halfdan: «Evenstad, Ole Olsen», ''Norsk biografisk leksikon'' bd. 3, Aschehoug 1926. | *Koht, Halfdan: «Evenstad, Ole Olsen», ''Norsk biografisk leksikon'' bd. 3, Aschehoug 1926. | ||
*Sørensen, Steinar: «Fremskrittsmenn og patriotisk flid i Sør-Østerdalen.» I ''Nytt om gammalt. Glomdalsmuseets årbok 1984''. Elverum. | *Sørensen, Steinar: «Fremskrittsmenn og patriotisk flid i Sør-Østerdalen.» I ''Nytt om gammalt. Glomdalsmuseets årbok 1984''. Elverum. | ||
*{{Folketelling | *{{Folketelling|pf01058245002490|Ole Olsen|1801|Åmot prestegjeld}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01058245002490|Ole Olsen Evenstad}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Evenstad, Ole Olsen 2}} | {{DEFAULTSORT:Evenstad, Ole Olsen 2}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]] | [[Kategori:Stor-Elvdal kommune]] | ||
[[Kategori:Lensmenn]] | [[Kategori:Lensmenn]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Skogeiere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1739]] | [[Kategori:Fødsler i 1739]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1806]] | [[Kategori:Dødsfall i 1806]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||