Ole Pedersen Østby: Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring
({{bm}})
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til Østby i [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.   
Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til Østby i [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.   


På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrik]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].
På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant [[H. H. Lingjerde]] på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrik]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].


I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)|Ås]] overført fra Østre Toten til [[Vardal herred]]. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907. I [[Folketellinga for 1910]] finner vi Ole og Tora Østby som [[føderåd]]sfolk på garden.
I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)|Ås]] overført fra Østre Toten til [[Vardal herred]]. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907. I [[Folketellinga for 1910]] finner vi Ole og Tora Østby som [[føderåd]]sfolk på garden.
Linje 23: Linje 23:
*{{folketelling|pf01036440005589|Ole Østby|1910|Vardal herred}}
*{{folketelling|pf01036440005589|Ole Østby|1910|Vardal herred}}
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515310742.jpg Panteregister nr. 32 for Toten sorenskriveri]
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515310742.jpg Panteregister nr. 32 for Toten sorenskriveri]
==Eksterne lenker==
{{hbr1-1|pf01052766004355|Ole Pedersen Østby}}.


{{DEFAULTSORT:ØSTBY; OLE PEDERSEN}}
{{DEFAULTSORT:ØSTBY; OLE PEDERSEN}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Vardal]]
[[Kategori:Vardal]]
Linje 33: Linje 37:
[[Kategori:Fødsler i 1848]]
[[Kategori:Fødsler i 1848]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer