Ole Svendsen Iglerød: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Ole Svendsen Iglerød''' (født 1. november 1784 i Aremark, død 1. november 1871 samme sted) var gårdbruker og eidsvollsmann. Han var i 1814 musketer...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Ole Svendsen Iglerød]]''' (født [[1. november]] [[1784]] i [[Aremark]], død [[1. november]] [[1871]] samme sted) var gårdbruker og [[eidsvollsmann]]. Han var i 1814 [[musketer]] i [[Søndenfjeldske infanteriregiment]], som han representerte i [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]].
'''[[Ole Svendsen Iglerød]]''' (født [[1. november]] [[1784]] i [[Aremark]], død [[1. november]] [[1871]] samme sted) var gårdbruker og [[eidsvollsmann]]. Han var i 1814 [[musketer]] i [[Søndenfjeldske infanteriregiment]], som han representerte i [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]].


Han var sønn av bonde og selveier Svend Amundsson og hustru Kari Hansdotter på [[Iglerød]] i Aremark. I 1807 ble han utskrevet til militæret, og han gjorde tjeneste på [[Fredriksten festning]] under [[krigen mot Sverige 1808–1809]]. I 1808 var han med under [[trefningen på Bærby]] og [[trefningen på Prestebakke]].  
Han var sønn av bonde og selveier Svend Amundsson Strøm og hustru Kari Hansdotter Iglerød på gården [[Iglerød]] i Aremark. I 1807 ble han utskrevet til militæret, og han gjorde tjeneste på [[Fredriksten festning]] under [[krigen mot Sverige 1808–1809]]. I 1808 var han med under [[trefningen på Bærby]] og [[trefningen på Prestebakke]]. Han fikk et skuddsår i hånda under en av trefningene.  


Ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Søndenfjeldske infanteriregiment|regimentsvalget]] var han valgmann for 2. marsjerende bataljon, 4. divisjon. Han ble valgt som regimentets andre representant, sammen med regimentssjefen oberst [[Daniel Friderich Petersen]]. Under forhandlingene stemte han med [[selvstendighetspartiet]].
Ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Søndenfjeldske infanteriregiment|regimentsvalget]] var han valgmann for 2. marsjerende bataljon, 4. divisjon. Han ble valgt som regimentets andre representant, sammen med regimentssjefen oberst [[Daniel Friderich Petersen]]. Under forhandlingene stemte han med [[selvstendighetspartiet]].


Søndenfjeldske regiment var i strid under [[krigen mot Sverige 1814]].
Søndenfjeldske regiment var i strid under [[krigen mot Sverige 1814]]. Ole Svendsen deltok i [[kampene ved Kjølberg bru]] under generalmajor Arenfeldt.  


I 1816 gifta han seg med Anne Jakobsdotter Fladeby. De fikk elleve barn, og har stor etterslekt rundt om i Norge.
I 1816 gifta han seg med Anne Jakobsdotter Fladeby. De fikk elleve barn – ti sønner og ei datter – og har stor etterslekt rundt om i Norge.


Mot slutten av livet flytta han til [[Rishaugen under Iglerød]], hvor han døde på sin 87-årsdag. Det ble i 1908 reist en bauta på hans grav på [[Aremark kirkegård]]. Hans fire gjenlevende barn var til stede ved avdukinga av minnesmerket.
Da femtiårsjubileet for Grunnloven skulle feires i 1864 var det bare sju eidsvollsmenn som fortsatt var i live, og Ole Svendsen var en av fire som var ved god nok helse til å delta på feiringa på [[Stortinget]]. Han ble båret inn i festsalen på gullstol
 
Mot slutten av livet flytta han til [[Rishaugen under Iglerød]], hvor han døde på sin 87-årsdag<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5752&idx_id=5752&uid=ny&idx_side=-247 Aremark, Ministerialbok nr. III 4 (1866-1877), Døde og begravede 1871, side 599-600]</ref>. Ifølge en lokal tradisjon skal han i oktober samme år ha sagt til sin eldste sønn at «du må komme til fødselsdagen min, for da skal jeg dø»<ref>Prang, 2004 s. 545</ref>.  
 
Det ble i 1908 reist en bauta på hans grav på [[Aremark kirkegård]]. Fire av hans fem gjenlevende barn var til stede ved avdukinga av minnesmerket. Et annet minne etter Ole Svendsen er et ferdaskrin som faren hans lagde, og som Ole brukte da han reiste til Eidsvoll. Det er i Aremark kommunes eie.


==Kilder==
==Kilder==
Linje 16: Linje 20:
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I38812&tree=Eidsvollsmenn Ole Svendsen Iglerød] på Eidsvollsmennenes etterkommere
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I38812&tree=Eidsvollsmenn Ole Svendsen Iglerød] på Eidsvollsmennenes etterkommere
* [http://snl.no/Ole_Svendsen_Igler%C3%B8d Ole Svendsen Iglerød] i ''Store norske leksikon''
* [http://snl.no/Ole_Svendsen_Igler%C3%B8d Ole Svendsen Iglerød] i ''Store norske leksikon''
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?ls=1&idx_id=5752 Aremark, Ministerialbok nr. III 4 (1866-1877)]
* {{Prang 2004}}


<!-- Sorteres etter fornavn-->
<!-- Sorteres etter fornavn-->

Sideversjonen fra 13. jan. 2014 kl. 07:52

Ole Svendsen Iglerød (født 1. november 1784 i Aremark, død 1. november 1871 samme sted) var gårdbruker og eidsvollsmann. Han var i 1814 musketer i Søndenfjeldske infanteriregiment, som han representerte i Riksforsamlinga på Eidsvoll.

Han var sønn av bonde og selveier Svend Amundsson Strøm og hustru Kari Hansdotter Iglerød på gården Iglerød i Aremark. I 1807 ble han utskrevet til militæret, og han gjorde tjeneste på Fredriksten festning under krigen mot Sverige 1808–1809. I 1808 var han med under trefningen på Bærby og trefningen på Prestebakke. Han fikk et skuddsår i hånda under en av trefningene.

Ved regimentsvalget var han valgmann for 2. marsjerende bataljon, 4. divisjon. Han ble valgt som regimentets andre representant, sammen med regimentssjefen oberst Daniel Friderich Petersen. Under forhandlingene stemte han med selvstendighetspartiet.

Søndenfjeldske regiment var i strid under krigen mot Sverige 1814. Ole Svendsen deltok i kampene ved Kjølberg bru under generalmajor Arenfeldt.

I 1816 gifta han seg med Anne Jakobsdotter Fladeby. De fikk elleve barn – ti sønner og ei datter – og har stor etterslekt rundt om i Norge.

Da femtiårsjubileet for Grunnloven skulle feires i 1864 var det bare sju eidsvollsmenn som fortsatt var i live, og Ole Svendsen var en av fire som var ved god nok helse til å delta på feiringa på Stortinget. Han ble båret inn i festsalen på gullstol

Mot slutten av livet flytta han til Rishaugen under Iglerød, hvor han døde på sin 87-årsdag[1]. Ifølge en lokal tradisjon skal han i oktober samme år ha sagt til sin eldste sønn at «du må komme til fødselsdagen min, for da skal jeg dø»[2].

Det ble i 1908 reist en bauta på hans grav på Aremark kirkegård. Fire av hans fem gjenlevende barn var til stede ved avdukinga av minnesmerket. Et annet minne etter Ole Svendsen er et ferdaskrin som faren hans lagde, og som Ole brukte da han reiste til Eidsvoll. Det er i Aremark kommunes eie.

Kilder

  1. ↑ Aremark, Ministerialbok nr. III 4 (1866-1877), Døde og begravede 1871, side 599-600
  2. ↑ Prang, 2004 s. 545
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ole_Svendsen_Iglerød&oldid=426039»