Ole Svendsen Iglerød

Ole Svendsen Iglerød (født 1. november 1784 i Aremark, død 1. november 1871 samme sted) var gårdbruker og eidsvollsmann. Han var i 1814 musketer i Søndenfjeldske infanteriregiment, som han representerte i Riksforsamlinga på Eidsvoll.

Han var sønn av bonde og selveier Svend Amundsson og hustru Kari Hansdotter på Iglerød i Aremark. I 1807 ble han utskrevet til militæret, og han gjorde tjeneste på Fredriksten festning under krigen mot Sverige 1808–1809. I 1808 var han med under trefningen på Bærby og trefningen på Prestebakke.

Ved regimentsvalget var han valgmann for 2. marsjerende bataljon, 4. divisjon. Han ble valgt som regimentets andre representant, sammen med regimentssjefen oberst Daniel Friderich Petersen. Under forhandlingene stemte han med selvstendighetspartiet.

Søndenfjeldske regiment var i strid under krigen mot Sverige 1814.

I 1816 gifta han seg med Anne Jakobsdotter Fladeby. De fikk elleve barn, og har stor etterslekt rundt om i Norge.

Mot slutten av livet flytta han til Rishaugen under Iglerød, hvor han døde på sin 87-årsdag. Det ble i 1908 reist en bauta på hans grav på Aremark kirkegård. Hans fire gjenlevende barn var til stede ved avdukinga av minnesmerket.

Kilder

• Ole Svendsen i folketelling 1801 for Aremark prestegjeld fra Digitalarkivet
• Ole Svendsen Iglerød på Eidsvollsmennenes etterkommere
• Ole Svendsen Iglerød i Store norske leksikon