Ole Tobias Olsen (1830–1924): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(ekstra bilde)
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 11: Linje 11:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb|51 ny. Hattfjelldalen Prestegaard - NB bldsa OTO0115 A.jpg |''Hattfjelldalen Prestegaard''|Ole Tobias Olsen}}
{{thumb|900. Bjeldaanes fra den nye vei - NB bldsa OTO0411 A.jpg|''Bjeldaanes fra den nye vei.''|Ole Tobias Olsen}}
<onlyinclude>
<onlyinclude>
Ole Tobias Olsen ble født på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen, hvor han vokste opp i en stor søskenflokk. 17 år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. Han gikk siden på [[Tromsø seminar]] hvor han tok lærerprøven. Fra sommeren 1852 var han lærer og organist i Hadsel i Vesterålen. Her var han i fire år, før han ble ansatt som lærer i almueskolen i Christiania i 1856.
Ole Tobias Olsen ble født på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen, hvor han vokste opp i en stor søskenflokk. 17 år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. Han gikk siden på [[Tromsø seminar]] hvor han tok lærerprøven. Fra sommeren 1852 var han lærer og organist i Hadsel i Vesterålen. Her var han i fire år, før han ble ansatt som lærer i almueskolen i Christiania i 1856.


Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. Det ser ut til at det var i denne perioden at han oppfant en metode for blåkopiering. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover.</onlyinclude>
Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. Det ser ut til at det var i denne perioden at han oppfant en metode for blåkopiering. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover.</onlyinclude>
{{thumb|Ole tobias olsen.jpg|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune|[[Siri Iversen]] (2017)}}
 
{{thumb|Ole tobias olsen avduking.jpg|Portrett av [[Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].|[[Siri Iversen]] (2017)}}
Etter flere år hos jernbanedirektøren i Christiania, ble Ole Tobias Olsen i 1883 sogneprest i [[Hattfjelldal]], hvor han ble til 1904, da han gikk av med pensjon og flyttet tilbake til hovedstaden. I Hattfjelldal ble han også ordfører og medlem av amtsformannskapet. Som medlem av Nordland fylkes jernbanekommisjon fra 1885 gjorde han dessuten en pionérinnsats for Nordlandsbanen, hvor han stakk ut banelinjen og kom med kostnadsoverslag for banen fra fylkesgrensa i sør og til Salten i nord. Han ble på grunn av dette arbeidet kjent som «Nordlandsbanens far».  
Etter flere år hos jernbanedirektøren i Christiania, ble Ole Tobias Olsen i 1883 sogneprest i [[Hattfjelldal]], hvor han ble til 1904, da han gikk av med pensjon og flyttet tilbake til hovedstaden. I Hattfjelldal ble han også ordfører og medlem av amtsformannskapet. Som medlem av Nordland fylkes jernbanekommisjon fra 1885 gjorde han dessuten en pionérinnsats for Nordlandsbanen, hvor han stakk ut banelinjen og kom med kostnadsoverslag for banen fra fylkesgrensa i sør og til Salten i nord. Han ble på grunn av dette arbeidet kjent som «Nordlandsbanens far».  


Linje 45: Linje 42:


Ole Tobias Olsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona. Gravminnet, i form av en bauta, er blant gravlundens høyeste og mest markante.
Ole Tobias Olsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona. Gravminnet, i form av en bauta, er blant gravlundens høyeste og mest markante.
== Galleri ==
<gallery>
Fil:51 ny. Hattfjelldalen Prestegaard - NB bldsa OTO0115 A.jpg |''Hattfjelldalen Prestegaard''.{{byline|Ole Tobias Olsen}}
Fil:900. Bjeldaanes fra den nye vei - NB bldsa OTO0411 A.jpg|''Bjeldaanes fra den nye vei.''{{byline|Ole Tobias Olsen}}
Fil:Ole tobias olsen.jpg|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune.{{byline|Siri Iversen|2017}}
Fil:Ole tobias olsen avduking.jpg|Portrett av [[Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].{{byline|Siri Iversen|2017}}
</gallery>


==Se også==
==Se også==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer