Ole Wernsen Klungseth: Forskjell mellom sideversjoner

bilde, F1 + litt småtteri
Ingen redigeringsforklaring
(bilde, F1 + litt småtteri)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Ole Wernsen Klungseth]]''' (fødd på [[Nes]] i [[Hedmark]] [[1782]], død same stad [[1836]]) var gardbrukar og politisk aktivist. Han var saman med [[Halvor Hoel]] og andre sambygdingar aktiv under [[Bondeaksjonene 1818|bondeaksjonane]] mot [[Sølvskatt og formuesskatt 1816|sølvskatten]] i [[1818]].  
<onlyinclude>{{thumb høyre|Klungset Nes.jpg|Garden Klungset i [[Nordbygda (Nes på Hedmarken)|Nordbygda]] på Nes.|Ukjent (Digitalt Museum)}}'''[[Ole Wernsen Klungseth]]''' (fødd på [[Nes på Hedmarken|Nes]] i [[Hedmark]] [[1782]], død same stad [[1836]]) var gardbrukar og politisk aktivist. Han var saman med [[Halvor Hoel]] og andre sambygdingar aktiv under [[Bondeaksjonene 1818|bondeaksjonane]] mot [[Sølvskatt og formuesskatt 1816|sølvskatten]] i [[1818]]. </onlyinclude>
</onlyinclude>


== Familien ==
== Familien ==


Foreldra var Wern (Werner) Olsen (ca. 1752-1813) og hustru Anne Olsdotter frå Østre Sterud (1753-1833). Dei var gardbrukarar på Klungset (gml. gnr. 144 i Nes, nytt gnr. 675 i [[Ringsaker]]). Ole var den eldste av fire brør. Den eine døydde som barn. Dei to andre vart handverkarar, høvesvis glasmeister og smed.
Foreldra var Wern (Werner) Olsen (ca. 1752-1813) og hustru Anne Olsdotter frå Østre Sterud (1753-1833). Dei var gardbrukarar på Klungset (gml. gnr. 144 i Nes, nytt gnr. 675 i [[Ringsaker]]). Ole var den eldste av fire brør. Den eine døydde som barn. Dei to andre vart handverkarar, høvesvis glasmeister og smed.


Ole Wernsen var gift med Marie Johannesdotter. Dei fekk åtte born saman, men seks av dei døydde som småbarn.
Ole Wernsen var gift med Marie Johannesdotter. Dei fekk åtte born saman, men seks av dei døydde som småbarn.
Linje 13: Linje 12:
Faren til Ole hadde bygsla Klungset av [[Ringsaker kyrkje]] frå 1780. I 1806 fekk familien kjøpt garden til sjølveige for 1200 riksdalar. Same året overdrog foreldra garden til Ole.  
Faren til Ole hadde bygsla Klungset av [[Ringsaker kyrkje]] frå 1780. I 1806 fekk familien kjøpt garden til sjølveige for 1200 riksdalar. Same året overdrog foreldra garden til Ole.  


Klungset var ein mindre gard etter forholda i Nes, med 10 kyr, fem hestar og 18 sauer i 1808. Til sølvskatten 1816 vart Ole Klungseth likna for 15 spesidalar og 39 skilling,<ref>
Klungset var ein mindre gard etter forholda Nes, med 10 kyr, fem hestar og 18 sauer i 1808. Til sølvskatten 1816 vart Ole Klungseth likna for 15 spesidalar og 39 skilling,<ref>
[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52594/4/?size=medium&mode=0 Sølvskatten 1816 for Nes (Klungset)]</ref> medan til jamføring Halvor Hoel var likna for 170 spd.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivbevaring/Papirmateriale/Digitalisering/Skanning/Soelvskatten-1816 Sølvskatten 1816 for Nes (Hol).]</ref>
[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52594/4/?size=medium&mode=0 Sølvskatten 1816 for Nes (Klungset)]</ref> medan til jamføring Halvor Hoel var likna for 170 spd.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivbevaring/Papirmateriale/Digitalisering/Skanning/Soelvskatten-1816 Sølvskatten 1816 for Nes (Hol).]</ref>


Linje 25: Linje 24:
== Politisk aktivitet ==
== Politisk aktivitet ==


Som aktivist under bondeaksjonane i 1818 vart Ole Klungset dømd to års straffarbeid i 1826 pluss sakskostnader. Fengselsstraffa vart ved kongeleg benådning nedsett til to månader.
<onlyinclude>Som aktivist under bondeaksjonane i 1818 vart Ole Klungset dømd to års straffarbeid i 1826 pluss sakskostnader. Fengselsstraffa vart ved kongeleg benådning nedsett til to månader.


Ole Wernsen hadde markert seg i det offentlege også tidlegare. Han er ein av fire underskrivarar av eit inspel til grunnlovsdebatten som kom inn til riksforsamlinga på Eidsvoll frå Hedmarken fogderi.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 1. del side 404-406</ref> Det går inn for å «benægte suvereniteten» (avviser eineveldet) og å sikre prentefridomen. Elles går framlegga mykje ut på korleis ein skal best og mest mogleg avgrense byråkratiet og sikre den private eigedomsretten (til gardane) mot offentlege inngrep.  
Ole Wernsen hadde markert seg i det offentlege også tidlegare. Han er ein av fire underskrivarar av eit inspel til grunnlovsdebatten som kom inn til riksforsamlinga på Eidsvoll frå Hedmarken fogderi</onlyinclude>.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 1. del side 404-406</ref> Det går inn for å «benægte suvereniteten» (avviser eineveldet) og å sikre prentefridomen. Elles går framlegga mykje ut på korleis ein skal best og mest mogleg avgrense byråkratiet og sikre den private eigedomsretten (til gardane) mot offentlege inngrep.  


I 1815 skreiv Ole Klungseth eit innlegg i [[Christiania Intelligentssedler]] «…betreffende formentlig Tilsidesettelse af anciniteten ved det Søndenfieldske dragonregiment.»  
I 1815 skreiv Ole Klungseth eit innlegg i [[Christiania Intelligentssedler]] «…betreffende formentlig Tilsidesettelse af anciniteten ved det Søndenfieldske dragonregiment.»  
Linje 41: Linje 40:


[[Kategori:Personer fra Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Personer fra Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
[[Kategori:Fødsler i 1782]]
[[Kategori:Fødsler i 1782]]
[[Kategori:Dødsfall i 1836]]
[[Kategori:Dødsfall i 1836]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer