Omførselshandel: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Omførselshandel er eit eldre namn på oppsøkjande handel utanom fast utsalsstad. Etter opphevinga av [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-61-1998-99-/id428975/?ch=3 hande…)
 
(fjerner mal)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Omførselshandel er eit eldre namn på oppsøkjande handel utanom fast utsalsstad. Etter opphevinga av [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-61-1998-99-/id428975/?ch=3 handelslova] frå 1.1.2000 er omførselshandel tillaten.  
'''[[Omførselshandel]]''' er eit eldre namn på oppsøkjande handel utanom fast utsalsstad. Etter opphevinga av handelslova<ref>https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-61-1998-99-/id428975/?ch=3 Handelslova blir oppheva</ref> frå 1.1.2000 er omførselshandel tillaten.  


Historisk kjenner vi omførsel i form av skreppehandel, ved såkalte kramkarar som gjekk frå hus til hus og selde varer dei hadde med seg. Dette skjedde ofte i periodar av året då det var lite å gjera på garden og/eller i fisket. Kramkaren hadde soleis tid til å reisa rundt med varer han hadde laga sjølv på førehand. Omførsel var vanleg blant dei første [https://www.jodiskefotspor.no/artikel/omforselshandel jødane] som kom til Noreg, og [https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fad/vedlegg/sami/handlingsplan_2009_rom_oslo.pdf fram til 1950] ernærte [https://snl.no/romanifolk rom i Noreg] seg på tradisjonelt vis, blant anna gjennom kopparslaging og omførselshandel. Frå Nordland på 1700-talet kjenner vi også til at samar dreiv med slik handel, i tillegg til at dei selde varene sine på marknader i området.
Historisk kjenner vi omførsel i form av [[skreppehandel]]<ref>https://www.selhistorie.no/sel/handel/drev_omforselshandel_med_drakjerre_langs_landevegen.html Skreppehandel i Sel</ref>, ved såkalte [[Kremmer|kramkarar]] som gjekk frå hus til hus og selde varer dei hadde med seg. Dette skjedde ofte i periodar av året då det var lite å gjera på garden og/eller i fisket. Kramkaren hadde soleis tid til å reisa rundt med varer han hadde laga sjølv på førehand. Omførsel var vanleg blant dei første jødane<ref>https://www.jodiskefotspor.no/artikel/omforselshandel Omførselshandel blant dei første jødane i Noreg</ref> som kom til Noreg, og fram til 1950<ref>https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fad/vedlegg/sami/handlingsplan_2009_rom_oslo.pdf Livet blant romfolk i Noreg fram til 1950</ref> ernærte rom i Noreg seg på tradisjonelt vis, blant anna gjennom kopparslaging og omførselshandel. Frå [[Nordland]] på 1700-talet kjenner vi også til at samar dreiv med slik handel, i tillegg til at dei selde varene sine på marknader i området.
 
Det var også ein stor omførselshandel frå jektene og borgarane som i utgangspunktet frakta varer mellom [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Nord-Norge|Nord-Noreg]]. Slik handel var i stor utstrekning ulovleg.
 
==Referansar==
 
<references />
[[Kategori:Handel]]

Nåværende revisjon fra 27. mar. 2023 kl. 09:18

Omførselshandel er eit eldre namn på oppsøkjande handel utanom fast utsalsstad. Etter opphevinga av handelslova[1] frå 1.1.2000 er omførselshandel tillaten.

Historisk kjenner vi omførsel i form av skreppehandel[2], ved såkalte kramkarar som gjekk frå hus til hus og selde varer dei hadde med seg. Dette skjedde ofte i periodar av året då det var lite å gjera på garden og/eller i fisket. Kramkaren hadde soleis tid til å reisa rundt med varer han hadde laga sjølv på førehand. Omførsel var vanleg blant dei første jødane[3] som kom til Noreg, og fram til 1950[4] ernærte rom i Noreg seg på tradisjonelt vis, blant anna gjennom kopparslaging og omførselshandel. Frå Nordland på 1700-talet kjenner vi også til at samar dreiv med slik handel, i tillegg til at dei selde varene sine på marknader i området.

Det var også ein stor omførselshandel frå jektene og borgarane som i utgangspunktet frakta varer mellom Bergen, Trondheim og Nord-Noreg. Slik handel var i stor utstrekning ulovleg.

Referansar