Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Til tross for stor etterspørsel etter en fast operascene i hovedstaden, viste de økonomiske rammebetingelsene for slike produksjoner på kommersielt grunnlag til å være alt for vanskelig. | Til tross for stor etterspørsel etter en fast operascene i hovedstaden, viste de økonomiske rammebetingelsene for slike produksjoner på kommersielt grunnlag til å være alt for vanskelig. | ||
Opera Comique gikk konkurs, og avskjedsforestillingen var Mozarts ''Tryllefløyten'' som ble spilt [[31. august]] [[1921]]. På de i underkant av tre sesongene operaen eksisterte ble det oppført hele 26 operaer og 12 operetter, og hadde i alt 26 Norgespremierer. | Opera Comique gikk konkurs, og avskjedsforestillingen var Mozarts ''Tryllefløyten'' som ble spilt [[31. august]] [[1921]]. På de i underkant av tre sesongene operaen eksisterte ble det oppført hele 26 operaer og 12 operetter, og hadde i alt 26 Norgespremierer. | ||
{{thumb|Kirsten Flagstad rollebilde.png|[[Kirsten Flagstad]] som Germaine i operetten ''Les cloches de Corneville'' (Cornevilles klokker) av Robert Planquettes på Nationaltheatret, rolledebut 12. september 1914. Dette rollebildet ble i speilvendt versjon brukt på den norske 100-kronerseddelen.|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]|1914}} | |||
I januar samme år hadde [[Mayol]] åpnet [[Universitetsgata]] 26, dette var mer et kabaretteater, som også hadde operetter og balletter på programmet, hvor særlig [[Kirsten Flagstad]] var et viktig trekkplaster. Til tross for et mer lødig og folkelig program med flere kjent navn involvert, hadde teatret sin siste forestilling 26. mai 1925. | I januar samme år hadde [[Mayol]] åpnet [[Universitetsgata]] 26, dette var mer et kabaretteater, som også hadde operetter og balletter på programmet, hvor særlig [[Kirsten Flagstad]] var et viktig trekkplaster. Til tross for et mer lødig og folkelig program med flere kjent navn involvert, hadde teatret sin siste forestilling 26. mai 1925. | ||
== Nationaltheatret == | == Nationaltheatret == | ||
{{Utdypende artikkel|Nationaltheatret}} | {{Utdypende artikkel|Nationaltheatret}} | ||
Etter at Christiania Theater etter hvert ble for liten, ble [[Nationaltheatret]] åpnet i [[1899]], og ensembelet, inklusive orkesteret gikk mer eller mindre samlet over dit. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere. | Etter at Christiania Theater etter hvert ble for liten, ble [[Nationaltheatret]] åpnet i [[1899]], og ensembelet, inklusive orkesteret gikk mer eller mindre samlet over dit. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere. | ||
| Linje 38: | Linje 37: | ||
Teatret hadde fra [[1910]] til [[1922]] eget ballettensemble, som så ble utgangspunktet for [[Den norske opera & ballett|Operaballetten]]. I samme periode, i [[1919]], ble teatrets orkester omdannet til [[Oslo Filharmoniske Orkester|Kristiania Filharmoniske Orkester]]. | Teatret hadde fra [[1910]] til [[1922]] eget ballettensemble, som så ble utgangspunktet for [[Den norske opera & ballett|Operaballetten]]. I samme periode, i [[1919]], ble teatrets orkester omdannet til [[Oslo Filharmoniske Orkester|Kristiania Filharmoniske Orkester]]. | ||
== Norsk Operaselskap == | |||
{{Utdypende artikkel|Norsk Operaselskap}} | |||
Norsk Operaselskap eksisterte i årene 1950 til 1958 var var på mange måter Den Norske Opera forløper. Det var et privat aksjeselskap, som med statlig og kommunal støtte organiserte opera- og ballettforestillinger i Oslo og andre byer i Norge. Selskapet ble stiftet og drevet av impresarioen [[Gunnar Brunvoll]], hans bror operasangeren [[Jonas Brunvoll]] og den ungarskfødte dirigenten Istvan Pajor. Foruten den faste kjernen Pajor og sangerne Jonas Brunvoll, [[Ruth Linge]], [[Gerhard Lech-Hanssen]] var virksomheten basert på frilansere. | |||
Selskapet la ned sin virksomhet da Den Norske Opera ble etablert, og hadde sin siste forestillinge i [[Folketeaterbygningen]] i februar 1958 med den første oppsetningen i Norge av ''Boris Godunov'' av Modest Mussorgskij, før denne scenen ble overtatt av den nye operaen. Gunnar Brunvoll ble ansatt som intendant i Den Norske Opera, og ble senere operasjef i årene 1973–1977. | |||
== Den Norske Opera == | == Den Norske Opera == | ||