Oppegård kommune: Forskjell mellom sideversjoner

{{Infoboks tidligere kommune

| målform2              = nb

| navn                 = Oppegård kommune

| våpen                = Oppegård kommune våpen.svg

| bilde                 =  

| bildetekst           =  

| historisknavn        =

| kommunenummer         = 0217

| areal                = 37,04 km²

| fylke                = [[Akershus]]

| administrasjonssenter = [[Kolbotn]]

| grunnlagt            = 1915

| opphør                = 2020

| delt                  =

| sammenslått          =

| delav                = [[Nordre Follo kommune]]

| målform               = Bokmål

| url                  =

| annet                =  

{{thumb|Oppegård rådhus.JPG|Oppegård rådhus på Kolbotn.|Siri Iversen|2010}}

<onlyinclude><includeonly>[[Fil:Oppegård kommune våpen.svg|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Oppegård kommune|Oppegård]]''' var en kommune i regionen [[Follo]] i [[Akershus fylke|Akershus]].

Kommunen lå på østsiden av [[Bunnefjorden]], og den grenset i nord til [[Oslo]], i øst til [[Ski kommune|Ski]] og i sør til [[ Ås kommune|Ås]]. Drikkevannskilden [[Gjersjøen]] delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var [[Kolbotn]]. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye [[Nordre Follo kommune]].</onlyinclude>

<onlyinclude>Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i [[1915]] var Oppegård et sogn under [[Nesodden kommune|Nesodden herred]]. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens [[Svartskog]] (i likhet med Nesodden) var en øy, og [[Gjersjøen]] dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området. </onlyinclude> Boplassfunnet på [[Sjøskogen]], i Ås rett sør for Oppegård, som er datert til ca 3-4000 år før vår tidsregning, er det mest konkrete funn fra «[[Nøstvetkulturen]]». Det er påvist ca. 300 terrasser/tufter for bebyggelse i skråningen mot fjorden mellom Gjersjøelvdalen og [[Ingierstrand bad]] som er datert å ha vært i bruk fra ca. 800 år fKr til ca. 400 år eKr. Et par [[bygdeborg]]rester viser aktiviteten i [[Folkevandringstiden]].<br />

Den eldste er Oldtidsveien lengst øst i kommunen, etterfulgt av en tilvarende oldtidsvei langs Svartskogplatået. Begge disse ble avløst av middelalderveier i til dels i nye traseer fra 16-1700-tallet, da trafikk med vogner på hjul begynte. Særlig er [[Den Fredrikshaldske kongevei]] i øst et velkjent kulturminne, hvor traseen kan følges fra den kommer inn i kommunen fra Øvre Prinsdal i nord og til den går inn i [[Ski kommune|Ski]] og [[Ås kommune]]r ved Haugbro i sør. I tillegg finnes et par øst-vest- gående gjennomfartsårer fra gammel tid, den såkalte [[Kirkeveien (Oppegård)|Kirkeveien]], som kommer fra områdene øst for Oppegård, over Fløysbonn, hvor en trase går sør-vestover, over Gjersjøen ved Flåtestad, og opp til [[Oppegård kirke]] (Uppigard/Gerdaruda), og endatil videre til Nesodden og videre mot vest, over Oslo-fjorden. Den andre går fra Fløysbonn og ned til [[Hvervenbukta]], som formentlig var Fløysbonn gårds verft ved fjorden, og senere forbindelsen med Ljansbrukets hovedsete på [[Stubljan]]. Ca. 1860 ble middeladerveiene avløst av Mosseveien – i dag kalt [[Gamle Mossevei (Oppegård)|Gamle Mossevei]] - langs vestbredden av Gjersjøen. Like etter siste verdenskrig ble det som vi dag kaller Rv 152 åpnet på den siste gjenstående strekning gjennom Ormeruddalen i nord. Dermed ble også denne veitraseen gjennomgående i kommunen. I nyere tid har E18 over Svartskog kommet, og E6 som tangerer kommunens område lengst i syd.

====Dampskip og jernbane====

{{thumb|Akershus, Kolbotn_stasjon.JPG|Kolbotn stasjon {{byline|Siri Johannessen|2010}}}}

Dampskipstrafikken på [[Bunnefjorden]] tilhører nyere tids historie. Fra dampskip kom i bruk i Bunnefjorden i 1870-årene og fram til like før andre verdenskrig var det jevnlig rutetrafikk mellom [[bryggene på Svartskog]] og Nesoddensiden året rundt. På 1930-tallet, samtidig med opprettelsen av Ingierstand bad, ble det opprettet flere anløp ved Ingierstrand og badegjester kunne reise med båt mellom Oslo og Ingierstrand. Disse anløpene var i drift fram til 1970.

Jernbanen kom hit i 1870-årene. [[Østfoldbanen|Smålensbanen]] ble åpnet i [[1879]] og er det gamle navnet på [[Østfoldbanen]] som går gjennom kommunen. Den første jernbanestasjonen i Oppegård fikk navn etter sognet - [[Oppegård stasjon]]. Fram til dette var Oppegård-navnet knyttet til gårdene Oppegård på Svartskog. Dette har utløst en del navneforvirring. Stortinget vedtok med kun to stemmers overvekt at jernbanen skulle legges på østsiden av Gjersjøen. Alternativt kunne jernbanen bli lagt til kysten langs Bunnefjorden/[[Svartskog]], som tradisjonelt hadde vært sentral for befolkningsutvikling og trafikk i Oppegård.

[[Fil:Oppegårdvotter.jpg|miniatyr|Oppegårdvotten er utarbeidet av Oppegård husflidslag og har kommunevåpenet som motiv. (Siri Iversen, 2018)]]

I forbindelse med [[Kommunereformen 2014–2018]] er det vedtatt at kommunen skulle slås sammen med [[Ski kommune|Ski]] med virkning fra 1. januar 2020. Navnet på den nye kommunen blir [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]].

==Eksterne lenker==

* {{arkivportalen|aktør=no-OPFK_arkiv_000000000268|Oppegård kommune}}

[[Kategori:Nordre Follo kommune]]

[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)|  ]]

[[kategori:Etableringer i 1915]]