Oppegård kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. aug. 2008 kl. 20:20 av Siri J (samtale | bidrag) (Tilbakestilte endring av SOA (diskusjon · blokker) til siste versjon av Siri J)
Hopp til navigering Hopp til søk
Oppegård
Fil:0217 Oppegard komm.png
Basisdata
Kommunenummer 0217
Fylke Akershus
Kommunesenter Kolbotn
Areal 0  km²
Areal land 0  km²
Areal vann 0  km²
Folketall (2018)
Målform Bokmål
Nettside Nettside
Liste over ordførere

Oppegård er en kommune i regionen Follo i Akershus. Kommunen ligger på østsiden av Bunnefjorden, og grenser i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen deler kommunen i en østlig og en vestlig del.

Kommunens administrative sentrum er Kolbotn.

Historie

Kommunikasjon

Veier

På østsiden av kommunen ligger Den Fredrikshaldske kongevei som går i retning nord-sør gjennom Oppegård ved Fløysbonn og Greverud sørover mot Ski. Kirkeveien går i retning øst-vest mot Nesodden over Gjersjøen ved Kurud. Før Gamle Mossevei ble bygget gikk veien på vestsiden av kommunen i retning nord-sør over Svartskog gjennom Sjødal, Søndre Oppegård og Hvitebjørn til Ljansbruket og Aker.

Jernbane

Smaalensbanen ble åpnet i 1879 og er det gamle navnet på Østfoldbanen som går gjennom kommunen. Den første jernbanestasjonen i Oppegård fikk navn etter sognet - Oppegård stasjon, derav opphavet for navneforvirringen. Stortinget vedtok med kun to stemmers overvekt at jernbanen skulle legges på østsiden av Gjersjøen, ellers ville jernbanen bli lagt til Svartskog som var det mest befolkede og trafikerte området av Oppegård på den tiden.

Kommunedeling

Oppegård var inntil 1915 en del av Nesodden kommune. Reiseveien for Oppegård sogns representanter i kommunestyret i Nesodden kommune var usedvanlig kronglete. Vanlig rute var Kirkeveien som går fra Greverud til Svartskog og som var i bruk fram til ca. 1920. Over Gjersjøen med båt eller flåte bar det, så opp Kirkeveien gjennom skogen og ned til Bekkensten på Svartskog, derfra med båt over til Kirkevika på Nesodden og opp bakkene til Jaer skole hvor kommunestyremøtene tidvis ble holdt. Start hjemmefra kl. 5 for å rekke møtet kl. 11.

Etterhvert hadde man sognestyremøter separat for Nesodden og Oppegård, og deretter et felles kommunestyremøte i Kristiania. Dette mente man var uheldig siden representantene var ganske ukjente med forholdene i den andres sogn og attpåtil måtte legge møtene i en annen kommune. Til slutt var eneste felles sak å dele kommunen i to siden begge hadde egne administrasjoner og finansvesen.

Det ble nedsatt en komité som skulle se nærmere på delingssaken. Søknaden til fylkestinget og Justisdepartementet ble bl.a. begrunnet med den håpløst kompliserte reiseveien. Alternativer som å slå sammen Oppegård med Nordstrand sogn eller Nordby i Ås ble også vurdert, men man tok sjansen på at Oppegård ville klare de økonomiske brasene som egen kommune. Ved kongelig resolusjon av 14. mai 1915 ble justisdepartementets innstilling om deling bifalt og delingen skulle skje 1. juli 1915.

Garder i Oppegård

I kommunevåpenet for Oppegård er det 17 trekanter som symboliserer middelaldergårdene som lå innenfor sognet. I 1946 ble grensa mot Aker flyttet slik at Fløysbonn gård ble en del av Oppegård kommune.

Kjente personer med tilknytning til Oppegård

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oppegård_kommune&oldid=51276»