Forside:Oppegård

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike KOMMUNE: Frogn • Nesodden • Nordre Follo • Vestby • Ås Om Oppegård Oppegård var en kommune i regionen Follo i Akershus. Kommunen lå på østsiden av Bunnefjorden, og den grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye Nordre Follo kommune.Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området.   Les mer ...   Smakebiter Grønmo har gnr. 34 og ligger på Svartskog i Oppegård kommune. Gården hørte til Ljansbruket fra 1851 og hadde husmannsplassene Åsen og Skjærvika. Grønmo er et gårdsbruk fra førkristen tid, et gammelt navn er Grimahaug. Andre navn som er nevnt er Grimoe og Grennie . Prestegård fra ca. 1150 frem til Svartedauden. Gården ble eid av Nonneseter kloster på 1400-tallet, og på den tida kalt Grimo på Ruden. Senere har gården fungert som enkesete for presten på Nesodden. Gården ligger like ved Oppegård kirke som var annekskirke til Nesodden kirke fram til kommunedelinga. Nåværende bygning er fra ca 1830 og eies av Oppegård kommune. Svartskog barnehage har sine lokaler på Grønmo i dag. Hovedhuset ble i 2006 skiltet som et av flere historiske hus i Oppegård kommune.   Les mer … Bålerud Bålerud er en matrikkelgård på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Tidligere navn er Bardarud fra Middelalderen og seinere Baardrud. Bålerud er en av de 17 middelaldergårdene i Oppegård. Den ble ryddet ca 1200 og er første gang nevnt i 1279 som jarlesete. Den opprinnelige gården strakte seg i sin tid helt ned til Bunnefjorden, men rundt 1900 ble det parsellert ut mer enn 50 tomter. Bålerud tilhørte kirken i 1398.                 Øvre Bålerud Bålerud gård, Roald Amundsens vei 130A på Svartskog. Foto: Leif-Harald Ruud, 2014 Gnr 35/12. I 1898 tilhørte gården Julius og Ida Fougner. I 1914 var den bortleid. I 1916 ble den overtatt på odel av eldste datter gift med Axel Bretteville. I 1950 ble jorden forpaktet bort til nabogården. Fra 1958 overtatt av to døtre og i 1975 av Per Bretteville. Gården prydes av en rekke store eiketrær hvorav et regnes som Follos største med en stammediameter på 5,6 m. Hovedbygning fra 1807. Stabbur og bestyrerbolig fra 1750.                 Nedre Bålerud Nedre Bålerud, Roald Amundsens vei 145 på Svartskog. Foto: Leif-Harald Ruud, 2020 Gnr 35/1. Bygget før 1900. Driftsbygning fra 1825-50. Her ble det i 1911 drevet pensjonat av familien Keitel hvor Sigrid Undset skrev sin roman «Jenny».   Les mer … Relieffdetalj på statue på Kolbotn torg. Foto: Eva Rogneflåten (2020) Hans Knutsen (født 1879, død 1958) var musiker, dirigent og speiderleder. Han kom fra Bagn i Valdres, men arbeidet i Telegrafverket i Oslo. Hans Knutsen var troppsleder i Kolbotn (speiderguttropp.) fra 1925, 45 år gammel og uten noe speidererfaring. I 1929 tok han initiativet til og ble leder for Follo Krets av NSF og var det til 1938. Kolbotn Guttemusikkorps: Stiftet av Knutsen i 1927 og dets dirigent i 27 år. Kolbotn Orkesterforening: Spilte basun og trompet. Formann i 1938. Kolbotn ungdomskorps: Stiftet av Knutsen i 1931 og dets dirigent i 17 år. Oppegård guttemusikk: Var med på stiftelsen og dets dirigent den første tiden. Ski Guttemusikkorps: Dirigent 1927-48.   Les mer … Greverud kirke. Greverud kirke i Oppegård er bygd i mur og betong i en moderne og kubisk stil. Arkitekt er Harald Hille, som også har tegnet bl.a. Bøler kirke (interimskirken som ble revet i 2009), Stovner kirke og Lambertseter kirke. Grunnsteinen ble lagt ned 7. september 1966 på tomta Høgdatoppen, utskilt fra gården Østre Greverud. Kirken ble vigslet av biskop Johannes Smemo 27. august 1967 etter 50 år med arbeid for å få reist en kirke for Oppegård syd.   Les mer … Kontorbygningen Foto: Siri Iversen Ljansbruket var et sagbruk i Gjersjøelva i Oppegård kommune. Andre navn som brukes på bedriften er Hvitebjørnbruket og Hvitebjørngodset. Det hele begynte med at Henrik Krummedike overtok ødegårdene Hvitebjørn og Vassbonn med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en oppgangssag. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte flomsager. Samtidig blir Kullebunden gård innlemmet. I 1616 kommer også Ormerud og Ekornrud til.   Les mer … Ingierstrand bad i 2006. Foto: Mahlum Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved Ingierstrandveien på Svartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof Ingier på Stubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler. I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten. Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Widerøe-flyet som forulykket i den såkalte flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …		Kategorier for Oppegård Oppegård (tidligere kommune) Avisklipp fra Oppegård Avis Oppegård [] Kolbotn Ljansbruket Oppegård (tettsted) Oppegård leksikon Sofiemyr Svartskog Arbeidsoppgaver   Andre artikler Bekkensten brygge Skogveien (Kolbotn) Rytterkleiva Gjersjøbåten Tore Haugen Fjelltun Ordførere i Oppegård kommune Darkthrone Fjellsvingen (Nordre Follo) Ekornrudveien Fururabben (vei i Nordre Follo) Granholtet (vei i Nordre Follo) Strandliveien (Nordre Follo) Sofiemyrveien Taraldrudveien (Nordre Follo) Røsslyngveien (Nordre Follo) Johan Svendsens vei (Nordre Follo) Sagveien (Nordre Follo) Bjørnebærsvingen (Nordre Follo) Greverudkollen (vei i Nordre Follo) Damveien (Nordre Follo) Fageråsveien (Nordre Follo) Hans Heltorps vei Harald Johnsens vei Jegerveien (Nordre Follo) Sætreveien (Nordre Follo) Åsmyrveien (Nordre Follo) Uranienborg (Oppegård) Antonette Lorange (1881–1928) Mastemyrveien (Nordre Follo)