Forside:Oppegård

(Omdirigert fra «Forside:Oppegård kommune»)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Frogn • Nesodden • Nordre Follo • Vestby • Ås

Om Oppegård
Oppegård kommune våpen.svg
Oppegård var en kommune i regionen Follo i Akershus.

Kommunen lå på østsiden av Bunnefjorden, og den grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye Nordre Follo kommune.Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området.   Les mer ...

 
Smakebiter
Bjørnsrud (gnr. 32/68) er en husmannsplass under Vestre Oppegård og som hørte til Ljansbruket. Plassen ligger ved foten av og øst for Gråbeinåsen og litt sør for Delingsdalen naturreservat. Gjennom tunet går vestre oldtidsvei, Hvitebjørn-Sjødal. Til plassen hører et jorde som blir kalt «Soldatjordet», uvisst av hvilken grunn. Ryddet ca 1200 eKr. Navnet tyder på at det har vært et selvstendig bruk før svartedauden. Husene som er bygget 1700-tallet (akershusisk stue) og ca 1900 står fortsatt, godt vedlikeholdt. Driftsbygniing fra 1900-25.
Bjørnsrud på Svartskog
Foto: Siri Iversen
  Les mer …

Berner, Hj. (1924). Nesodden herred: bidrag til bygdens historie.

Petter Wilhelm Bærøe (født 29. januar 1873 i Våle, død 1950) var Nesodden kommunes ordfører fra 1905 til 1907.

Han var sønn av Ole Karenius Bærøe (1835–1880) og Hansine Kathrine f. Farup (1840–1923), sønnesønn av stortingsmann Lars Randby Bærøe og eldre bror av stortingsmann og statsråd Ole Ludvig Bærøe.

Han var utdannet maskintekniker og arbeidet ved flere fabrikker i inn- og utland. Han kjøpte gården Kurud i Oppegård i 1900 og ble valgt til ordfører i Nesodden 1905-1907, mens Oppegård fortsatt hørte til denne kommunen. Med bare 32 år må han ha vært blant de yngre ordførerne i Norge på denne tida.   Les mer …

Kurud har gnr. 45 og ligger ved Gjersjøen, på Svartskog i Nordre Follo kommune, tett ved grensa til Ås kommune. Husmannsplasser under Kurud var Skeisen, Skeiseåsen, Skeisestua og Kurudåsen.   Les mer …

Ljansbrukets branntårn på Grønliåsen ca 1930 (ukjent fotograf)

Grønliåsen i Nordre Follo kommune og Oslo kommune strekker seg fra NebbejordetHauketo sørover mot Ødegården øst for Sofiemyr. Åspartiet er avgrenset av Den Fredrikshaldske Kongevei i vest og bebyggelsen på Bjørndal i øst, og regnes som en del av Sørmarka.

Kommunegrensen går tvers over åsen fra Tårnåsen senter, og det høyeste punktet er 227 m.o.h. Frem til begynnelsen av 1960-tallet sto det et branntårn her, ca 300 m syd for det høyeste punktet. Et nytt utsiktstårn ble reist på dugnad i 2018/2019.   Les mer …

Ordfører Kristian Horgen

Kristian Horgen (født 11. juni 1886 i Frogn kommune, død 24. oktober 1977) var en borgerlig politiker og ordfører i Oppegård kommune i 1929-31. Han satt i kommunestyret i Oppegård i årene 1928-40. Horgen kjøpte gården Øvre Sætre i 1918, etter å ha forpaktet Store Stabekk i Bærum.

Horgen var sønn av dampskipsmaskinist Aksel Horgen og Elise. Familien bodde noen år i Frogn, før de flyttet til nabokommunen Ås, der de ble registrert ved folketellinga i 1900.   Les mer …

Ingierstrand bad i 2006.
Foto: Mahlum
Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved IngierstrandveienSvartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof IngierStubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler.

I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten.

Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Widerøe-flyet som forulykket i den såkalte flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …
 
Kategorier for Oppegård
 
Andre artikler