49 952
redigeringer
→Historie
(→Historie: faktatillegg Oppegård) |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
På midten av 1800-tallet kom [[dampsag]]ene. Det betydde at sagbrukene ikke lenger trengte være lokalisert nær en foss. | På midten av 1800-tallet kom [[dampsag]]ene. Det betydde at sagbrukene ikke lenger trengte være lokalisert nær en foss. | ||
I dag finnes minst fire operative oppgangssager i Norge. Den best kjente er [[Aursfjordsaga]] i [[Målselv]]. På [[Hjerleid]] i [[Dovre]] kommune ble det omkring 1990 oppført ei helt ny oppgangssag. Den tredje ligger i Vest-Telemark. Det er også bevart flere oppgangssager på [[museum]]. I Gjersjøelva på grensa mellom Oslo og Oppegård ligger oppgangssaga som ble innviet i [[2002]]. Her vises demonstrasjon av saga for besøkende hver vår og høst. Bygging av saga var et samarbeidsprosjekt mellom | I dag finnes minst fire operative oppgangssager i Norge. Den best kjente er [[Aursfjordsaga]] i [[Målselv]]. På [[Hjerleid]] i [[Dovre]] kommune ble det omkring 1990 oppført ei helt ny oppgangssag. Den tredje ligger i Vest-Telemark. Det er også bevart flere oppgangssager på [[museum]]. I [[Gjersjøelva]] på grensa mellom [[Oslo]] og [[Oppegård]] ligger oppgangssaga som ble innviet i [[2002]]. Her vises demonstrasjon av saga for besøkende hver vår og høst. Bygging av saga var et samarbeidsprosjekt mellom Oppegård kommune, grunneiere og sammenslutningen [[Gjersjøelvprosjektet]]. | ||
I forbindelse med [[restaurering]] av bygninger for [[kulturminnevern]]et er det noen ganger behov for bord og plank som er skåret på oppgangssag. | I forbindelse med [[restaurering]] av bygninger for [[kulturminnevern]]et er det noen ganger behov for bord og plank som er skåret på oppgangssag. | ||