Orden

Orden er en betegnelse som brukes både om et et religiøst eller et verdslig fellesskap av mennesker som lever etter de samme regler og arbeider for et felles formål. Disse kan ha visse felles ytre tegn for sin tilhørighet, som klesdrakt eller bestemte ordenstegn.

Ordet orden (la.: «klasse», «stand») brukes også som betegnelse på de ytre ordenstegn som følger med utnevnelse til en verdslig orden.

Religiøse ordener

Utdypende artikkel: Religiøs orden

Religiøse ordener er organiserte sammenslutninger for det asketiske liv, og består av mennesker som lever etter et spesielt sett regler i tråd med sin religiøse overbevisning. Det mest relevante religiøse ordensvesenet i Norge, er det katolske. Her skiller det formelt mellom to kategorier: Ordener og kongregasjoner. Skillet er ofte vagt, og hva en sammenslutning defineres som avhenger oftest bare av hvilken formulering som er brukt i den pavelige godkjenningen. Generelt kan sies at alle de som ble stiftet før reformasjonen er ordener, mens flertallet av de som ble stiftet senere er kongregasjoner. I dagligtale omtales gjerne alle som ordener. En del bruker også ordet 'selskap' (latin societas) om sammenslutningen.

Ordener deles inn i to hovedgrupperinger etter hva slags type formål det har, og liv medlemmene lever:

• Kontemplative: Medlemmene er i større eller mindre grad isolert fra omverdenen.
• Apostoliske: Medlemmene driver utadrettet virksomhet.

Noen ordener, f.eks. Dominikanerordenen, har både kontemplative og apostoliske grener.

I norsk, historisk sammenheng er det særlig de katolske klostre fra middelalderen som har satt spor etter seg, og de første kom allerede i første halvdel av 1100-tallet med beboere tilknyttet ordenene Benediktinerne, Cistercienserne og Augustinerkorherrene. Allerede i løpet av 1100-tallet skal det ha vært 17 klosteretableringer. Klostervesenet ble etter hvert ikke bare religiøse samfunn, men også store jordeiere og til tider viktige maktfaktorer. Klostrene sto også for en betydelig del av helsetilbudet og forskning/utdannelse i middelalderen.

De katolske klostrene ble nedlagt ved reformasjonen i 1537. Enkelte ble formelt oppløst noen først noen få år etter dette. I flere tilfeller fikk kommuniteten lov til å bli boende inntil den bokstavelig talt døde ut. Det var også noen som allerede før reformasjonen hadde blitt overdratt til verdslige krefter.

Verdslige ordener

Utdypende artikkel: Verdslig orden

Opprinnelsen til dagens verdslige ordensvesen er middelalderens geistelige ridderordener. Verdslig ordener er et samfunn eller selskap av spesielt utvalgte medlemmer, og ledes av en stormester som er landets statsoverhode eller annen person utnevnt av statsoverhodet. Verdslige ordener blir også kalt fortjenstorden eller ridderorden. Ordensmedlemmene blir opptatt som belønning for særlige fortjenester.

Mange ordener er delt inn i klasser, utfra en hovedinndeling med storkors, kommandør og ridder. De to siste kan hver bli delt i to, som henholdsvis storoffiser/kommandør med stjerne på nivået over kommandør, og offiser/ridder av første klasse over ridder.

Ordensmedlemmene bærer sine ordenstegn vanligvis kun til gallaantrekk, og da helst ved formelle anledninger som statsbesøk. Ordensstegnene er i ordensbånd, hvor storkors bæres ved hoften i bredt bånd over skulderen, kommandørkors om halsen, ridderkors på brystet. De høyere klasser bærer dessuten en ordensstjerne (krasjan) på brystet. Høyeste klasse kan også ofte bære ordenstegnet i en ordenskjede. Noen ordener har egne ordensdrakter som brukes ved høytidelige anledninger. På uniform bæres ofte ikke selve ordenstegnet, bare et ordensbånd på spenne, og til sivilt antrekk er ordensminiatyrer blitt vanlige.

I nyere tid er ordensvesenet helt eller delvis avskaffet, blant annet gjennom at det ikke deles ut til andets borgere. For eksempel bestemte Sveriges rikdag gjennom den svenske ordensreformen fra 1975, å avskaffe de kongelige ordenene som statlig belønningssystem.

Norge

De norske dekorasjonene og deres innbyrdes rangering, fastsatt ved kongelig resolusjon 11. juni 1943 med senere tillegg, senest 17. januar 2016. Flere av disse deles ikke ut lenger.

1. Krigskorset med sverd
2. Medaljen for borgerdåd
3. Den Kongelige Norske St. Olavs Orden
4. Den Kongelige Norske Fortjenstorden
5. Haakon VIIs Frihetskors
6. St. Olavsmedaljen med ekegren
7. Medaljen for Edel Dåd i gull
8. Kongens fortjenstmedalje i gull
9. St. Olavsmedaljen
10. Krigsmedaljen
11. Kongens fortjenstmedalje
12. Forsvarets Medalje for Edel Dåd
13. Haakon VIIs Frihetsmedalje
14. Medaljen for Edel Dåd i sølv
15. Medaljen for Redningsdåd til Sjøs
16. Nansenmedaljen for Fremragende Forskning
17. Politiets Hederskors*
18. Sivilforsvarets Hederskors*
19. Forsvarets Hederskors *
20. Forsvarsmedaljen med laurbærgren
21. Politimedaljen med laurbærgren
22. Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren
23. Deltagermedaljen 9. april 1940 – 8. mai 1945
24. Fortjenstmedaljen for Heimevernet/ Hæren/ Sjøforsvaret/ Luftforsvaret/ Etteretningstjenesten
25. Den Norske Koreamedaljen
26. Maudheimmedaljen
27. Antarktismedaljen
28. H.M. Kongens Erindringsmedalje i gull
29. Kongehusets 100-årsmedalje
30. Haakon VIIs Minnemedalje 1. oktober 1957
31. Haakon VIIs Jubileumsmedalje 1905-1930
32. Haakon VIIs Jubileumsmedalje 1905-1955
33. Haakon VIIs 70-årsmedalje
34. Haakon VIIs 100-årsmedalje
35. Olav Vs Minnemedalje 30. januar 1991
36. Olav Vs Jubileumsmedalje 1957 – 1982
37. Olav Vs 100-årsmedalje
38. Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991-2016
39. H.M. Kongens Erindringsmedalje i sølv
40. Forsvarsmedaljen
41. Politimedaljen
42. Sivilforsvarsmedaljen
43. Forsvarets Medalje for Sårede i Strid
44. Forsvarets Medalje for Internasjonale Operasjoner
45. Politiets Medalje for Internasjonal Tjeneste
46. Sivilforsvarets Medalje for Internasjonal Tjeneste
47. Forsvarets Innsatsmedalje
48. Forsvarets Operasjonsmedalje
49. Forsvarets Vernedyktighetsmedalje

*) Dekorasjon nummer 17, 18, og 19 rangerer likt, men er ført opp i denne rekkefølgen etter ansiennitetsprinsippet.

Kilder

• Religiøs orden i Store norske leksikon
• Verdslig orden i Store norske leksikon