Ordførarar i Evanger: Forskjell mellom sideversjoner

[[Ordførarar i Evanger|Denne sida]] gir en oversikt over de som var '''ordførarar i [[Evanger]] kommune''', fra Evanger sokn i 1885 ble utskilt fra Voss og etablert som egen kommune, og frem til Evanger kommune den 1. januar 1964 ble nedlagt og delt mellom kommunene [[Voss kommune|Voss]] og [[Vaksdal kommune|Vaksdal]] ([[Øvre Eksingedal]] og [[Bergsdalen]]).

Han var sønn av Johannes Jakobson Aldal og Guro Gulleiksdtr. Horvei og ble født på Rongen i 1825. Han døde på Horvei i 1911. I 1854 fikk han skjøte på Horvei 2.tun bnr. 5 for 300 spd. Han giftet seg i 1851 med Ragnhild Olsdtr. Horvei (1828-1900). De fikk 6 barn.

Han var sønn av Knut Sjurson Århus og Ragnhild Larsdtr. Bjørgo og ble født i 1841. Han døde på Kvilekvål i 1897. Knut Sjurson, som var lærer på Evanger, kjøpte bnr. 1 på Kvilekvål i 1848. I 1867 fikk Anders Kvilekvål skjøte på bruket av moren for 335 spd. og kår. Han giftet seg i 1863 med Kristi Johannesdtr. Grevle (1835-1920). De fikk 8 barn.

Venstremann. Han var sønn av den første ordfører i Evanger Gulleik Johannesson Horvei og Ragnhild Olsdtr. Horvei og ble født på Horvei i 1855. Han døde på Horvei i 1934. Han fikk i 1885 skjøte på Horvei 2.tun bnr. 5 av sin far for 1 000 spd. Han giftet seg i 1879 med Ingeborg Nilsdtr. Bolstad (1861-1951). De fikk 10 barn. Johannes Horvei fikk eksamen fra Voss lærerskole i 1874 og var de 10 første år omgangsskolelærer i Tysse, Øvstedal og Bjørgo kretser, senere i 29 år fast lærer i Rongen krets. Han var herredskasserar i 15 år og organist i [[Evanger kyrkje]] i 22 år. Han var valgmann ved flere stortingsvalg. I 1885 var han som representant for Voss med å etablere Søndre Bergengshus amtsvenstreforening, og i 1886 ble han innvalgt i styret og var styremedlem til foreningen ble oppløst i 1906. Fra 1893 var han formann i Evanger venstrelag. Han ble mye benyttet som utskiftings- og skjønnsmann. I 1880-årene var han med på å etablere Evanger skytterlag og i noen år var han med i styret for Søndre Bergenhus folkevæpningssamlag.  

Hans far Brynjulf N. Mugaas var lensmannsdreng i Evanger fra 1852 og lensmann i Evanger fra 1883 til 1918. Brynjulf Mugaas ble innvalgt i Voss herredstyre ca. 1861 og han var en av initiativtakerne til å etablere Evanger Sparebank, hvor han i flere år var direktør. Han var også med å etablere Evanger Forbruksforening.  

Nils B. Mugaas fikk i 1881 skjøte på Mugås bnr. 1 av sin far for kr 4 000,- og kår. Han giftet seg i 1880 med Eli Nilsdtr. Steine (1855-1932). De fikk 7 barn som vokste opp. I 1904 overtok han bruken av klokkergården Evangerhaug og i 1926 fikk han skjøte på Furulund bnr. 3 på Væle og flyttet dit. Nils Mugaas fikk eksamen fra Voss lærerskole i 1876 og var lærer i Evanger til i 1927. Han var til sammen ordfører i Evanger i 28 år. I fylkestinget var han en av de mest respekterte ordførerne. Han var en tid formann i fylkestinget og var i flere år formann i vegnemnda. Det var særlig to viktige saker Nils Mugaas arbeidet med i sin ordførertid; veibygging og bygging av nye skolehus. I hans ordførertid gikk Evanger inn i BKK og det ble lagt en plan for elektrisitetsforsyningen. For sitt arbeid som skolemann og ordfører ble han hedret med borgerdådsmedaljen.

Venstremann. Han var sønn av Brynjulv Brynjulvson Rongen og Guri Olsdtr. Mestad og ble født på Evanger strandsted i 1877. Han døde i Levanger i 1969. Han overtok som landhandler på Evanger etter sin far i 1919 og fikk samme år skjøte på diverse bnr. på Evanger for kr 2000,- og kår. Han giftet seg første gang i 1905 med Bertha Andersdtr. Kvilekvål (1897-1923), datter av den tidligere ordfører Anders Kvilekvål. De fikk 3 barn, bl.a. forfatteren Bjørn Rongen (1906-1983). Se Store Norske Leksikon [[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bj%C3%B8rn_Rongen/utdypning]] Olav Rongen giftet seg andre gang i 1935 med Svanhild Andersdtr. Guddal (1897-1978). De fikk 1 barn. Olav Rongen kom tidlig med i bygdestyringen. Han var en tid formann i skolestyret og var i mange år medlem i herredsstyret. Han var medlem av forliksrådet og av representantskapet i BKK. Han var i mange år kasserer i Evanger sparebank.

Venstremann. Han ble født i Gulen i Sogn i 1897 og giftet seg i 1927 med Ingeborg Kjørstad (1903-1985) fra Sandsvær i Buskerud. De fikk 3 barn. Han ble ansatt som lærer og klokker i Evanger i 1927. Han sluttet i Evanger etter omtrent 20 år og var en kort tid lærer i Våle i Østfold, før han ble skoleinspektør i Åsane. Han hadde eksamen fra Volda lærerskole, gikk på Noregs lærarhøgskule og hadde flere stipendturer til Sverige og Danmark. Gustav Hantveit gjorde mye for ungsdoms- og avholdsarbeidet. Helt siden han gikk på lærerskolen var han aktivt med i godtemplarordenen og var bl.a. distriktstemplar i Distriktslosje Fremad. Han var engasjert i målreisingsarbeidet og var en tid medlem i styret for Vestlandske Mållag. Han var mye benyttet som taler i losjer og ungdomslag.

I møte i "heradstinget" i Evanger den 27.september 1941 krevde Gustav A. Hantveit seg fritatt som ordfører. Det samme gjorde de andre medlemmene av "heradstinget" med unntak av 2 nazister. NS-fylkesmannen i Hordaland oppnevnte deretter Lars Horvei som NS-ordfører i Evanger.

Den 9.april 1945 ble Gustav Hantveit av fylkesadministrasjonen oppnevnt som midlertidig ordfører. Ved kommunestyrevalget den 3.desember 1945 fikk venstremannen Gustav A. Hantveit så mange kummulerte stemmer, også fra Bondeparti- og Arbeiderpartivelgere, at han ble valgt til ordfører for en ny perioden. Som følge av at han fikk stilling som lærer på Østlandet, flyttet han i 1946 fra Evanger. Hans siste møte i Evanger kommunestyre var den 5.oktober 1946.

Han var sønn av Knut Magneson Hjørnevik og Ingeborg Larsdtr. Bolstad og ble født på Jørnevik i 1890. Han døde i 1949. I 1937 fikk han skjøte på Jørnevik bnr. 4 for kr 2 000,- og kår. Han giftet seg i 1931 med Anna Johannesdtr. Nakka. De fikk 3 barn.

Han var sønn av Nils Jonson Bjørgo og Anna Larsdtr. Horvei og ble født på Bjørgo i 1905. I 1970 flyttet han til Fana, hvor han bodde da han døde. I 1942 fikk han skjøte på Bjørgo bnr. 2 for kr 2 500,- og kår. Han giftet seg med i 1938 med Gyda Halldorsdtr. Tjoflot fra Kinsavik. De fikk 3 barn. Ivar Bjørgo hadde eksamen fra Stend jordbruksskole og var i flere år gardsbestyrer på østlandet, før han overtok farsgården. Han ble innvalgt i Evanger herredstyre i 1945. Fra 1964 var han medlem i Voss kommunestyre, hvor han satt i formannskapet. Han gjorde mye for veibygging og elektrisitetsforsyning i sin tid som ordfører i Evanger. I fylkestinget var han medlem i helsenemnden og telefonplannenmnden.