Oscarsborg festning: Forskjell mellom sideversjoner

Den eneste gang festningen har vært i kamp var den 9. april 1940. Det kom varsler om at fremmede skip var på vei innover fjorden, og at de ikke stoppet for varselskudd. I en situasjon som var svært uklar valgte kommandanten, oberst [[Birger Eriksen]], å bemanne kanoner og torpedobatteri. I tillegg til festningen ble batteriene på landsiden i Drøbak også bemannet. Eriksen kommanderte selv ildgivningen fra festningen, og han kjente avstanden til alle landemerker rundt festningen. Skuddene fra de gamle kanonene, «Moses» og «Aron», traff slagkrysseren «Blücher», det tyske flaggskipet. Det brøt ut flere branner ombord, og skadene var svært alvorlige. Da det i tillegg ble avfyrt en torpedo som traff skipet fikk det slagside og begynte å synke. Skipet gikk ned ved [[Askholmene]] litt innenfor Oscarsborg. De andre skipene måtte snu og sette i land styrkene i [[Son]], hvor de hadde en lang marsj foran seg. Ombord på «Blücher» var hele ledelsen for angrepet mot Oslo. Omlag tusen mann omkom. Mange druknet i det kalde vannet, og det var også mange som omkom da olje fra skipet tok fyr. Senkningen bidro dermed til at man i Oslo fikk langt bedre tid til å områ seg enn man ellers ville hatt, og konge, regjering og [[Storting]] klarte å komme seg ut av byen.</onlyinclude>

Etter senkningen kom Oscarsborg under tysk angrep. Det var nødvendig å sette festningen ut av spill for å kunne seile inn til Oslo, og [[Luftwaffe]] ble satt inn. Bombingen begynte kl. 0745, og varte med avbrudd i ti timer. Flere hundre bomber ble felt av de 42 flyene som deltok. Bare ett tysk fly ble skutt ned, mens det på norsk side ikke var militære tap. Noe av årsaken til dette var at det var en betydelig andel [[blindgjengere]] blant bombene som ble sluppet. To sivile kvinner i Drøbak ble drept av granater som traff boligområder. Festningen ble inntatt av tyske styrker kl. 0900 den [[10. april]].