Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
m
Legger til bilder.
m (Fjerner avsnittet Tusenårssted. Litt datert, og ikke så relevant.) |
m (Legger til bilder.) |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
==Navnet Oslo== | ==Navnet Oslo== | ||
[[Bilde:Oslo Rådhuset01.JPG|thumb | [[Bilde:Oslo Rådhuset01.JPG|thumb|Rådhuset.]]{{byline|Chris Nyborg}}]] | ||
Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «[[Loelva]]», et elvenavn som er belagt først i [[1613]] i ''Norriges beskrivelse'' av [[Peder Claussøn Friis]]. Her blir byens navn forklart som «Loens [[os]]». Byen lå ved utløpet av elven [[Alna]], og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I [[middelalderen]] ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, [[Ekeberg]], eller til det [[Norrønt|norrøne]] ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette». | Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «[[Loelva]]», et elvenavn som er belagt først i [[1613]] i ''Norriges beskrivelse'' av [[Peder Claussøn Friis]]. Her blir byens navn forklart som «Loens [[os]]». Byen lå ved utløpet av elven [[Alna]], og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I [[middelalderen]] ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, [[Ekeberg]], eller til det [[Norrønt|norrøne]] ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette». | ||
Etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] og ny grunnleggelse på motsatt side av [[Bjørvika]] fikk byen navnet ''Christiania'' etter [[kong Christian IV]]. Fra slutten av [[1800-tallet]] ble også skrivemåten ''Kristiania'' tatt i bruk, først i [[statlig]]e sammenhenger fra [[1877]], og deretter i kommunale fra [[1897]]. Det ble likevel aldri foretatt noen formell beslutning om å gå over til å skrive navnet med K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Byens navn ble gjerne forkortet ''Xania''. | Etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] og ny grunnleggelse på motsatt side av [[Bjørvika]] fikk byen navnet ''Christiania'' etter [[kong Christian IV]]. Fra slutten av [[1800-tallet]] ble også skrivemåten ''Kristiania'' tatt i bruk, først i [[statlig]]e sammenhenger fra [[1877]], og deretter i kommunale fra [[1897]]. Det ble likevel aldri foretatt noen formell beslutning om å gå over til å skrive navnet med K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Byens navn ble gjerne forkortet ''Xania''. | ||
I [[1914]] brukte [[nynorsk]]forlaget [[Det Norske Samlaget]] ingen av disse skrivemåtene, men det gamle bynavnet Oslo isteden. Det var selvsagt for å fremheve det rotnorske, for i motsetning til Kristiania er Oslo et slikt navn. Det opprinnelige navnet Oslo ble gjeninnført fra [[1. januar]] [[1925]] etter vedtak i bystyret. Inntil [[1925]] betegnet ''Oslo'' det området hvor [[Middelalderbyen Oslo|middelalderbyen]] hadde ligget, et område som havnet innenfor bygrensen i [[1859]] og fikk bymessig bebyggelse mot slutten av 1800-årene. Etter at byen byttet navn måtte også denne [[bydel]]en få et annet navn, og fra 1925 har den hett [[Gamlebyen i Oslo|Gamlebyen]]. | [[Bilde:Nationaltheateret.JPG|thumb|Nationaltheateret 2010.]]I [[1914]] brukte [[nynorsk]]forlaget [[Det Norske Samlaget]] ingen av disse skrivemåtene, men det gamle bynavnet Oslo isteden. Det var selvsagt for å fremheve det rotnorske, for i motsetning til Kristiania er Oslo et slikt navn. Det opprinnelige navnet Oslo ble gjeninnført fra [[1. januar]] [[1925]] etter vedtak i bystyret. Inntil [[1925]] betegnet ''Oslo'' det området hvor [[Middelalderbyen Oslo|middelalderbyen]] hadde ligget, et område som havnet innenfor bygrensen i [[1859]] og fikk bymessig bebyggelse mot slutten av 1800-årene. Etter at byen byttet navn måtte også denne [[bydel]]en få et annet navn, og fra 1925 har den hett [[Gamlebyen i Oslo|Gamlebyen]]. | ||
Oslo blir også kalt [[Tigerstaden]]. | Oslo blir også kalt [[Tigerstaden]]. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
== Middelalderen == | == Middelalderen == | ||
Gjennom [[middelalderen]] ble byen rammet av gjentatte branner som raserte mesteparten av bebyggelsen, men den ble hver gang gjenreist på de gamle tomtene. [[Reformasjonen]] gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor overlatt til forfall og plyndring etter [[bybrann]]ene - eller bevisst revet for å bruke bygningssteinene til andre formål. Under svenskenes beleiring i [[1567]] ble byen også brent. Av byens monumentalbygg var bare katedralen, [[Sankt Hallvardskirken]], og bispegården på ruinene av det tidligere [[Olavsklosteret]] i behold da byen ble flyttet i [[1624]]. | [[Bilde:Middelalderparken 2.JPG|thumb|Middelalderparken 2010.]]Gjennom [[middelalderen]] ble byen rammet av gjentatte branner som raserte mesteparten av bebyggelsen, men den ble hver gang gjenreist på de gamle tomtene. [[Reformasjonen]] gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor overlatt til forfall og plyndring etter [[bybrann]]ene - eller bevisst revet for å bruke bygningssteinene til andre formål. Under svenskenes beleiring i [[1567]] ble byen også brent. Av byens monumentalbygg var bare katedralen, [[Sankt Hallvardskirken]], og bispegården på ruinene av det tidligere [[Olavsklosteret]] i behold da byen ble flyttet i [[1624]]. | ||
== Unionstiden == | == Unionstiden == | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
== Moderne tid == | == Moderne tid == | ||
Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom [[1900-tallet]]. En storstilt reguleringsplan fra [[1930-tallet]] for [[Etterstad]] var delvis påbegynt, men ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i [[1946]] i forbindelse med utbygging etter ny plan. I [[1948]] økte arealet og folketallet betydelig da [[Aker]] i sin helhet ble innlemmet. De 130 976 innbyggerne fra Aker gjorde at folketallet i hovedstaden over natten økte med 46 prosent. [[Oslo rådhus]] sto ferdig i [[1950]]. | [[Bilde:Oslo City.JPG|thumb|Oslo City 2010.]]Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom [[1900-tallet]]. En storstilt reguleringsplan fra [[1930-tallet]] for [[Etterstad]] var delvis påbegynt, men ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i [[1946]] i forbindelse med utbygging etter ny plan. I [[1948]] økte arealet og folketallet betydelig da [[Aker]] i sin helhet ble innlemmet. De 130 976 innbyggerne fra Aker gjorde at folketallet i hovedstaden over natten økte med 46 prosent. [[Oslo rådhus]] sto ferdig i [[1950]]. | ||
[[Bilde: | [[Bilde:World Islamic Mission 1.jpg|thumb|World Islamic Mission-moskéen, 2007.]] | ||
=== Politikk === | === Politikk === | ||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
==Segl og flagg== | ==Segl og flagg== | ||
[[Bilde:Oslo komm.svg|thumb]] | [[Bilde:Oslo komm.svg|thumb|Byvåpenet med Sankt Hallvard.]] | ||
Som [[byvåpen]] bruker Oslo byens [[segl]] fra middelalderen. | Som [[byvåpen]] bruker Oslo byens [[segl]] fra middelalderen. | ||