Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

11 955 byte fjernet ,  12. nov. 2022
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(109 mellomliggende versjoner av 18 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks_kommune|
{{Infoboks kommune
navn=Oslo|
| navn                 = Oslo
våpen=Oslo komm.svg |
| våpen                 = Oslo komm.png
bilde=N OA Oslo (2)-1.JPG|
| bilde                 = Oslo rådhus 2006.jpg
kommunenummer=0301|
| kommunenummer         = 0301
fylkenavn=Oslo|
| fylke                = Oslo
administrasjonssenter=Oslo|
| administrasjonssenter = Oslo
areal=454|
| areal                 = <!--legges inn automatisk!-->
befolkning=557&nbsp;052|
| folketall            = <!--oppdateres automatisk!-->
befolkningsår=[[2007]]|
| folketallår          = <!--oppdateres automatisk!-->
målform=Bokmål|
| grunnlagt            =  
url=www.oslo.kommune.no/|
| sammenslåing          =
ordførernavn=[[Fabian Stang]]|
| målform              = [[Bokmål]]
ordførerparti=[[Høyre|H]]|
| url                   = www.oslo.kommune.no
ordførerår=[[2007]]|
| annet                =  
gallery=foo|
}}
annet=}}
<onlyinclude>{{thumb|Gamle raadhus Oslo.jpg|Oslo gamle rådhus.|Mahlum}}
<onlyinclude>'''[[Oslo]]''' (mellom [[1624]] og [[1925]] '''Christiania''', også skrevet '''Kristiania''' fra 1877/1897) er en [[by]], en [[kommune]] og et [[fylke (Norge)|fylke]] i [[Norge]], samt landets [[hovedstad]] og [[Liste over Norges største byer|største by]]. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000 og ble hovedstad i [[1299]]. Etter en tredagers brann i [[1624]] ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. </onlyinclude>
'''[[Oslo]]''' ([[1624]]-[[1925]]: '''Christiania''', fra [[1877]]/[[1897]] også skrevet '''Kristiania''') er en [[by]], [[kommune]] og [[fylke (Norge)|fylke]] i [[Norge]] samt landets [[hovedstad]] og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i [[1314]] hovedsete for [[Norges rikes kansler]]. Etter en tredagers brann i [[1624]] ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av [[1859]] ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. </onlyinclude>


Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike]], [[Lunner]] og [[Nittedal]], i øst [[Skedsmo]] og [[Lørenskog]], i sør [[Enebakk]], [[Ski kommune|Ski]] og [[Oppegård]], og i sørvest midtfjords i [[Bunnefjorden]], [[Nesodden]] (halvøy).
Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune|Ringerike]], [[Lunner kommune|Lunner]] og [[Nittedal kommune|Nittedal]], i øst [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] og [[Lørenskog kommune|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]] og i sørvest &ndash; midtfjords i [[Bunnefjorden]] &ndash; [[Nesodden kommune|Nesodden]].


Byen har et areal på 454&nbsp;km², Oslo kommune har {{kombef/f|0301}} innbyggere per {{kombef|d}}.  Dvs. {{#expr:{{kombef|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr km². [[Tettstedet Oslo]] har 839&nbsp;423 innbyggere per [[1. januar]] [[2007]] <ref>Statistisk Sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2006. Tabell http://www.ssb.no/beftett/tab-2007-06-07-01.html</ref>. Høyeste punkt er [[Kjerkeberget]], 629 m.o.h. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt.
Oslo kommune har et areal på {{KomareaT|301}}&nbsp;km², hvorav Oslo by utgjør en tredjedel. Kommunen har {{kombef/f|0301}} innbyggere per {{kombef|d}}, det vil si {{#expr:{{kombef|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr. km².  


[[Det Kongelige Slott]], [[Stortinget]], [[Regjering]]en, [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] og de fleste andre nasjonale offentlige styringsorganer ligger i Oslo.  
[[Stortinget]], [[Kongen]] (herunder [[Regjeringen|Det kongelige statsråd]]) og [[Høyesterett]], foruten de fleste nasjonale offentlige styringsorganer, ligger i Oslo. Herunder huser byen bygninger som [[Det kongelige slott]] og [[Regjeringskvartalet]].


==Navn==
==Navnet Oslo==
[[Bilde:Oslo Rådhuset01.JPG|thumb|[[Oslo rådhus|Rådhuset]]{{byline|Chris Nyborg}}]]
{{utdypende artikkel|Oslos bynavn}}
Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «[[Loelva]]», et elvenavn som er belagt førrst i [[1613]] i ''Norriges beskrivelse'' av [[Peder Claussøn Friis]]. Her blir byens navn forklart som «Loens [[os]]». Byen lå ved utløpet av elven [[Alna]], og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I [[middelalderen]] ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, [[Ekeberg]], eller til det [[Norrønt|norrøne]] ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».


Etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] og ny grunnleggelse på motsatt side av [[Bjørvika]] fikk byen navnet ''Christiania'' etter [[kong Christian IV]]. Fra slutten av [[1800-tallet]] ble også skrivemåten ''Kristiania'' tatt i bruk, først i [[statlig]]e sammenhenger fra [[1877]], og deretter i kommunale fra [[1897]]. Det ble likevel aldri foretatt noen formell beslutning om å gå over til å skrive navnet med K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Byens navn ble gjerne forkortet ''Xania''.
{{thumb|Oslo Rådhuset01.JPG|Rådhuset.|Chris Nyborg}}
<onlyinclude>Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «[[Loelva]]», et elvenavn som er nevnt først i [[1613]] i ''Norriges beskrivelse'' av [[Peder Claussøn Friis]]. Her blir byens navn forklart som «Loens [[os]]». Byen lå ved utløpet av elven [[Alna]], og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I [[middelalderen]] ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], eller til det [[Norrønt|norrøne]] ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette». </onlyinclude>


I [[1914]] brukte [[nynorsk]]forlaget [[Det Norske Samlaget]] ingen av disse skrivemåtene, men det gamle bynavnet Oslo isteden. Det var selvsagt for å fremheve det rotnorske, for i motsetning til Kristiania er Oslo et slikt navn. Det opprinnelige navnet Oslo ble gjeninnført fra [[1. januar]] [[1925]] etter vedtak i bystyret. Inntil [[1925]] betegnet ''Oslo'' det området hvor [[Middelalderbyen Oslo|middelalderbyen]] hadde ligget, et område som havnet innenfor bygrensen i [[1859]] og fikk bymessig bebyggelse mot slutten av 1800-årene. Etter at byen byttet navn måtte også denne [[bydel]]en få et annet navn, og fra 1925 har den hett [[Gamlebyen i Oslo|Gamlebyen]].
Etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] og ny grunnleggelse på motsatt side av [[Bjørvika]] fikk byen navnet ''Christiania'' etter [[kong Christian IV]]. Fra slutten av [[1800-tallet]] ble også skrivemåten ''Kristiania'' tatt i bruk, først i statlige sammenhenger fra [[1877]], og deretter i kommunale fra [[1897]]. Det ble likevel aldri foretatt noen formell beslutning om å gå over til å skrive navnet med K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Byens navn ble gjerne forkortet ''Xania''.


Oslo blir også kalt [[Tigerstaden]].
[[Bilde:Nationaltheateret.JPG|thumb|Nationaltheateret 2010.]]I [[1914]] brukte [[nynorsk]]forlaget [[Det Norske Samlaget]] ingen av disse skrivemåtene, men det gamle bynavnet Oslo isteden. Det var selvsagt for å fremheve det rotnorske, for i motsetning til Kristiania er Oslo et slikt navn. Det opprinnelige navnet Oslo ble gjeninnført fra [[1. januar]] [[1925]] etter vedtak i bystyret. Inntil [[1925]] betegnet ''Oslo'' det området hvor [[Middelalderbyen Oslo|middelalderbyen]] hadde ligget, et område som havnet innenfor bygrensen i [[1859]] og fikk bymessig bebyggelse mot slutten av 1800-årene. Etter at byen byttet navn måtte også denne [[Oslos bydeler|bydelen]] få et annet navn, og fra 1925 har den hett [[Gamlebyen i Oslo|Gamlebyen]].


==Geografi og klima==
Oslo blir også kalt [[Tigerstaden]]. Dette var opprinnelig et nedsettende uttrykk, men mange Oslo-folk har tatt det til seg og bruker det som et positivt lada tilnavn.
[[Bilde:Oslo_Rådhus_og_festning.JPG|thumb|Oslo Rådhus og Akershus Festning{{byline|Jon Rogne}}]]Oslo ligger innerst i [[Oslofjorden]], og har ut fra sin geografiske beliggenhet vært et naturlig knutepunkt mellom sjøen, de store landområdene nord for byen og landeveien sørfra over Ekeberg. Byen ligger i en forsenkning i terrenget Oslogryta, og er omkranset av åser og innsjøer. Både fjorden og åsene omkring er populære mål for [[friluftsliv]] og [[rekreasjon]]. I nord er [[Nordmarka]] et område av skog og vann, der særlig [[Bogstadvannet]], [[Sognsvann]] og [[Maridalsvannet]] er kjent for utenomverdenen.


Vinteren i Oslo er lang og temmelig kald. Temperaturer under frysepunktet kan inntreffe fra september til mai, hvor januar er den kaldeste måneden med en gjennomsnittstemperatur på -4.3°C, og man har både i januar og februar minimumstemperaturer omkring -7°C. Den laveste registrerte temperatur i Oslo er -27.9°C i februar 1871. Snøfall fordeler seg jevnt utover vintermånedene, og i gjennomsnitt er det mer enn 25 cm snø i 30 dager hvert år. Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de seneste år. Den gjennomsnittlige årlige nedbørsmengde er 763 mm, hvor vintrene er noe tørrere enn somrene.
== Tidlig historie ==
{{thumb|Middelalderparken 2.JPG|Middelalderparken 2010.}}
{{utdypende artikkel|Middelalderens Oslo}}


{|class="wikitable" style="font-size:90%;width:100%;border:0px;text-align:center;line-height:120%;"
Oslo ble ifølge [[Snorre]]s kongesaga grunnlagt cirka år [[1048]] av kong [[Harald Hardråde]]. Nyere arkeologiske utgravninger har påvist kristne graver fra før år [[1000]], og dette fikk byen til å feire sitt 1000-årsjubileum i [[2000]].  
! style="background: #99CCCC; color: #000080" height="17" |Måned
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | jan
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | feb
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | mar
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | apr
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | mai
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | jun
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | jul
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | aug
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | sep
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | okt
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | nov
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | des
|-
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" |Gjennomsn. høyeste °C
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | -1.8
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | -0.9
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 3.5
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 9.1
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 15.8
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 20.4
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 21.5
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 20.1
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 15.1
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 9.3
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 3.2
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | -0.5
|-
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" height="16;" |Gjennomsn. laveste °C
| style="background: #FFFFFF; color: black;" | -6.8
| style="background: #FFFFFF; color: black;" | -6.8
| style="background: #FFFFFF; color: black;" | -3.3
| style="background: #FFFFFF; color: black;" | 0.8
| style="background: #FFFFFF; color: black;" | 6.5
| style="background: #FFFFFF; color: black;" | 10.6
| style="background: #FFFFFF; color: black;" | 12.2
| style="background: #FFFFFF; color: black;" | 11.3
| style="background: #FFFFFF; color: black;" | 7.5
| style="background: #FFFFFF; color: black;" | 3.8
| style="background: #FFFFFF; color: black;" | -1.5
| style="background: #FFFFFF; color: black;" | -5.6
|-
| colspan="14" style="text-align:center;font-size:90%;"|''Kilde: [http://www.worldweather.org/008/c00021.htm World Weather Information Service] Alle data er for Oslo - Blindern (94 moh.)
|}


===Oslofeltet===
Oslo ble Norges kongssete i [[1299]] da kong [[Håkon V Magnusson]], som tidligere hadde vært [[hertug]] over blant annet Østlandet og hadde sete i Oslo, ble konge etter broren [[Eirik II]]. Han startet byggingen av [[Akershus festning]] som etter hvert ble kongeresidens. Håkon Magnusson satte i gang en rekke andre byggeaktiviteter som [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] og sørget for at byen utviklet seg utover [[høymiddelalderen]] og doblet sitt innbyggertall til anslagsvis 3 500. Byen ble plyndret og brent av hertug [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik av Södermanland]] i [[1308]], men den ennå uferdige festningen stod i mot beleiringen. I 1314 gav Håkon kansleren ved Mariakirken rikets segl og regjeringsmakt «til evig tid». Man anser ofte dette som at Oslo ble rikshovedstad. Det er en upresis betegnelse, i og med at man den gang ikke hadde den moderne oppfatningen av hva en hovedstad er. Men i den forstand at det gjorde Oslo til den viktigste byen i statsapparatet, kan man anse Oslo for å ha vært en slags hovedstad fra 1314, og Oslo kommune beslutta å markere 700-årsjubileet for dette i 2014.
:''Utdypende artikkel: [[Oslofeltet]]''
Oslo danner en forsenkning i terrenget, Oslogryta, som ble dannet etter den [[Periode (geologi)|geologiske tidsperioden]] [[Perm (geologi)|perm]]. Innsynkningen medførte at eldre bergarter ble bevart, og vulkansk aktivitet gav karakteristiske [[syenitter]] og [[rombeporfyrer]].


==Samfunn==
Gjennom [[middelalderen]] ble byen rammet av gjentatte branner som raserte mesteparten av bebyggelsen, men den ble hver gang gjenreist på de gamle tomtene. [[Reformasjonen]] gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor overlatt til forfall og plyndring etter [[bybrann]]ene - eller bevisst revet for å bruke bygningssteinene til andre formål. Under svenskenes beleiring i [[1567]] ble byen også brent. Av byens monumentalbygg var bare katedralen, [[Sankt Hallvardskirken]], og bispegården på ruinene av det tidligere [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] i behold da byen ble flyttet i [[1624]].
I [[Osloregionen]] bor det 1,1 mill. mennesker. De fleste bor i forstedene utenfor og arbeider i Oslo.


=== Politikk ===
== Det nye Christiania ==
:''Utdypende artikkel: [[Politikk i Oslo]]''
{{thumb|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder - no-nb krt 00522.jpg|Byen og forstedene, 1811.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{utdypende artikkel|Christiania 1624–1814}}


Oslo har som eneste kommune i Norge både [[kommune|kommunale]] og [[Fylkeskommune|fylkeskommunale]] funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] styringsmodell der [[regjering]]en &ndash; som er ''byrådet'' &ndash; kun sitter så lenge den har tillit i den [[Lovgivende forsamling|folkevalgte forsamlingen]] &ndash; som er ''bystyret''. Bystyret består av 59 representanter.
I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i [[1624]] førte til at byen ble flyttet og anlagt [[kvadraturen (Oslo)|kvadraturisk]] på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV]]. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter renessansens idealer  med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i [[murverk]] eller utmurt [[bindingsverk]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.  


[[Byrådet]] er Oslos «regjering» &ndash; kommunens [[utøvende makt]]. Byrådet består av en byrådsleder, tilsvarende en [[regjeringssjef]], og 6 byråder, som tilsvarer [[Minister|ministre]]. Det utgjøres i perioden 2007-2011 av [[Høyre]] og [[Fremskrittspartiet]] med støtte fra [[Venstre]] og [[Kristelig Folkeparti]]. Byrådene trenger ikke være medlem av bystyret. Hver byråd er politisk leder av en byrådsavdeling, som kan sammenlignes med [[ministerium|ministerier]].
[[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.


Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak.
==Hovedstad (igjen)==
{{thumb|Kart over Kristiania - no-nb krt 00606.jpg|[[Nicolay Solner Krum|Krums]] kart fra 1888|[[Nicolay Solner Krum]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Kristiania 1900.jpg|Oppmaalingskontorets kart fra 1900|[[Oslo byarkiv]]}}
{{thumb høyre|Kristiania kart 1907.jpg|Kart over Kristiania fra 1907.|Fra Brockhaus' Konversations-Lexikon (1907).}}
Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist &ndash; [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. I 1837 ble det lokale selvstyret opprettet med [[formannskapslovene]], og [[Andreas Tofte]] ble Christianias første ordfører. Siden har hovedstaden hatt [[Ordførere i Oslo kommune|63 ordførere]].


===Kommunale etater===
Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9&nbsp;551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18&nbsp;970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.


*''Barne- og familieetaten'' (BFE) koordinerer det [[barnevern]]faglige arbeidet i kommunen. Barnevernet ligger til bydelene og BFE tilbyr også tjenester. Etaten består av:
I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10&nbsp;000 hester i byen, som var nyttedyr i byens liv.
**fem barnevernsentre med flere tjenestesteder under seg
**avdeling for bolig og avlastning
**hovedadministrasjon
*''Beredskapsetaten'' skal sørge for kommunens beredskapsmessige plikter i krig og fred og betjener primært kommunens egne virksomheter. Den har 4 ansatte og ledes av beredskapssjefen. Etaten er sertifisert som [[miljøfyrtårn]]. Blant ansvarsområdene er:
**vedlikehold av [[offentlig tilfluktsrom|offentlige tilfluktsrom]]
**Representerer Oslo kommune i [[Kontaktgruppe for forebygging av terrorhandlinger]]
**Deltar i «Interkommunalt aksjonsutvalg mot akutt forurensning» (IUA)
**Beredskapsmessig samarbeid innad og utad, bl.a. med statlige etater og med 31 europeiske hovedsteder (PROCAPITES &ndash (project (PROtect CAPital cITiES))
*''Brann- og redningsetaten'' ([[OBRE]]) er inndelt i 4 avdeling der utrykningsavdelingen er den største. Annen virksomhet:
**Brannforebyggende avdeling med 66 ansatte
*Byantikvaren ivaretar med sine 17 ansatte de antikvariske interesser og var den første etat av sitt slag da etaten ble opprettet i [[1956]]. Etaten er delegert statlig myndighet i henhold til [[lov om kulturminner]]. Diverse funksjoner:
**Uttalelsesinstans i byggesaker, rivesaker og reguleringsplaner
**Byantikvarens arkiv har dokumentasjon knyttet til Oslos kulturminner
**Administrer tilskuddsordning for istandsettelse av [[verneverdige og fredede bygninger]]
**Har vedtaksmyndighet etter [[kulturminneloven]] og kan vedta midlertidig fredning
*Bystyrets sekretariat er en virksomhet direkte underlagt ordføreren og bystyret.
*Utdanningsetaten er en av de største etatene i kommunen. Den har ansvar for 176 skoler, ca 11&nbsp;000 lærere og 65&nbsp;000 elever fra 1. klasse til 13. (3. videregående).
*[[Vannforsyning og behandling av avløpsvannet i Oslo|Vann- og avløpsetaten]] har ansvaret for å forsyne kommunens innbyggere med rent vann og behandle avløpsvannet.


===Kommunale foretak===
Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).
*''Arbeidstreningsbedriften Oslo KF'', direktør Kari-Anne Mathisen.
{{thumb|Kart Kristiania Refsdal 1920.jpg|Kristiania ca. 1920|Ivar Refsdal/Aschehoug 1922}}
*''Boligbygg Oslo KF'' er et kommunalt foretak som eier og forvalter boliger. Organisasjonen har 103 ansatte og forvalter 10&nbsp;600 boliger. Formålet er å:
I 1901 valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter, nemlig [[Elise Heyerdahl]] og [[Sofie Borchgrevink]] fra [[Høyre]], [[Margaretha Strøm, født Barstad|Margaretha Strøm]] og [[Martha Tynæs]] fra [[Arbeiderpartiet]], og [[Anne Holsen]] og [[Ragna Nielsen]] fra [[Kvindestemmeretsforeningen]].
**Skaffe boliger til personer som kommunen ønsker å tilgodese med kommunale boliger. Det er bydelene som tildeler boliger.
*''Oslo Havn KF'', havnedirektør Anne Sigrid Hamran.
*''Undervisningsbygg Oslo KF'', fungerende adm. direktør er Gunnar A. Leganger. Bygger, vedlikeholder og drifter skolebygg i hovedstaden, og er Oslos største eiendomsforvalter. Det er 175 skoler med 750 bygninger på tilsammen 1,3 millioner kvadratmeter i Oslo, og det er 8&nbsp;000 lærere og 70&nbsp;000 elever som daglig bruker bygningene.


=== Bydeler ===
Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom første halvdel av [[1900-tallet]]. En storstilt reguleringsplan fra [[1930-tallet]] for [[Etterstad]] var delvis påbegynt, men ble stoppet av krigen.  
:''Utdypende artikkel: [[Liste over Oslos bydeler]]''
{{Utdypende artikkel|Oslo under andre verdenskrig}}
Oslo kommune er delt inn i 15 [[bydel]]er. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer, som oppnevnes av Bystyret. Som en prøveordning ble imidlertid fire av bydelsutvalgene i [[1995]] og [[1999]] valgt direkte av befolkningen for å øke den lokalpolitiske interessen. Ved kommunestyrevalget i 2007 blir alle (15) bydelsutvalgene valgt direkte av befolkningen.
Området ble overført fra Aker til Oslo i [[1946]] i forbindelse med utbygging etter ny plan. I [[1948]] økte arealet og folketallet betydelig da [[Aker herred|Aker]] i sin helhet ble innlemmet. De 130&nbsp;976 innbyggerne fra Aker gjorde at folketallet i hovedstaden over natten økte med 46 prosent. [[Oslo rådhus]] sto ferdig i [[1950]].
Hver av bydelene har også sin egen bydelsadministrasjon som forbereder saker for bydelspolitikerne og iverksetter det som besluttes. Hovedoppgaven til bydelene er å forvalte, ivareta og drive sosial-, eldre- og primærhelsetjenesten, samt en del andre kommunale tjenester som ligger i nærmiljøet.
<!--====Etater og bedrifter==== 
- *Byrådslederens avdeling 
- **Rådhusets forvaltningstjeneste 
-   
- *Byrådsavdeling for barn og utdanning 
- **Utdanningsetaten 
- **Flyktning- og innvandreretaten


*Byrådsavdeling for finans og utvikling
==Flerkulturell by==
**Utviklings- og kompetanseetaten
{{thumb|World Islamic Mission 1.jpg|World Islamic Mission-moskéen, 2007.}}
**Kommuneadvokaten
I etterkrigstida begynte en ny vekstperiode. Allerede tidlig i [[1950-åra]] sprang det opp nye forsteder, som nå ble lagt lenger ut fra bykjernen. Dette var mulig på grunn av det voksende kollektivnettet, ikke minst [[T-banen]]. Boligblokker sprang opp, med [[Lambertseter]] som det første resultatet av et formelt samarbeid mellom kommunen og [[OBOS]]. Tettstedet Oslo har nå spredd seg langt ut over kommunens grenser, og en betydelig del av den yrkesaktive befolkningen i Akershus har arbeidssted i Oslo.
**[[Kemnerkontoret]]
**Overformynderiet
**Kommunal konkurranse Oslo KF


*Byrådsavdeling for byutvikling
Fra [[1970-åra]] begynte arbeidsinnvandringen til Oslo for fullt, og Oslo har utviklet seg til en flerkulturell by med innvandrerbutikker, moskéer, sikhtempel og mye mer. Dette har ført med seg både positive og negative ting. På den ene side gir det mangfold, valgmuligheter og nye impulser; på den annen side har det også vært konflikter omkring innvandringspolitikk og tendenser til gettoisering i enkelte områder. Dette har blant annet ført til at norsk-etniske elever er i mindretall i en del skoleklasser, noe mange foreldre frykter vil gå ut over læringen. I senere år, etter utvidelsen av EU, har det også kommet betydelig arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, og i tillegg mange tiggere. I [[2012]] var det store kontroverser omkring [[romfolk]] fra Romania og andre land som kom til Oslo.
**Eiendoms- og byfornyelsesetaten
**Byantikvaren
**Plan- og bygningsetaten
**Kultur- og kontorbygg Oslo KF
**Boligbygg Oslo KF
**Omsorgsbygg Oslo KF
**Undervisningsbygg Oslo KF


*Byrådsavdeling for næring og kultur
== Politikk ==
**Kultur- og idrettsetaten
Oslo har som eneste kommune i Norge både [[kommune|kommunale]] og [[Fylkeskommune|fylkeskommunale]] funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell der et regjeringsliknende organ &ndash; som er ''byrådet'' &ndash; kun sitter så lenge den har tillit i den folkevalgte forsamlingen &ndash; som er ''bystyret''. Bystyret består av 59 representanter.
**Gravferdsetaten
**Næringsetaten


*Byrådsavdeling for miljø og samferdsel
[[Byrådet i Oslo|Byrådet]] er Oslos «regjering» &ndash; kommunens utøvende makt. Byrådet består av en byrådsleder, tilsvarende en [[statsminister|regjeringssjef]], og 6 byråder, som tilsvarer statråder. Det utgjøres i perioden 2015-2019 av [[Arbeiderpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Miljøpartiet De Grønne]]. Byrådene trenger ikke være medlem av bystyret. Hver byråd er politisk leder av en byrådsavdeling, som kan sammenlignes med departementer.
**Vann- og avløpsetaten
**Friluftsetaten
**Samferdselsetaten
**Trafikketaten
**Renovasjonsetaten
**[[Brann- og redningsetaten]]
**Beredskapsetaten
**Enøketaten
**Energigjenvinningsetaten
**Grønt og idrett Oslo KF
**Oslo Havn KF


*Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester
Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak.
**Rusmiddeletaten
**Helse- og velferdetaten
**Legevaktsetaten
**Barne- og familieetaten
**Tannhelsetjenesten Oslo KF
**Arbeidstreningsbedriften Oslo KF
-->


===Oslo Sentrum===
== Bydeler ==
Området omkring [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], [[Det Kongelige Slott|Slottet]] og [[Oslo Sentralstasjon]] utgjør '''Oslo Sentrum'''. Administrasjonen til fylke og kommune ligger også i bydelen [[Oslo Sentrum]]. I [[Oslo Sentrum]] finner du de fleste [[butikk]]ene og kjøpesentrene.


Liste over kjøpesentre i Oslo Sentrum:
Oslo kommune er delt inn i [[Oslos bydeler|15 bydeler]]. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer, som oppnevnes av Bystyret. Som en prøveordning ble imidlertid fire av bydelsutvalgene i [[1995]] og [[1999]] valgt direkte av befolkningen for å øke den lokalpolitiske interessen. Ved kommunestyrevalget i 2007 ble alle 15 bydelsutvalgene valgt direkte av befolkningen.
 
*[[Vika]] kjøpesenter.
Hver av bydelene har også sin egen bydelsadministrasjon som forbereder saker for bydelspolitikerne og iverksetter det som besluttes. Hovedoppgaven til bydelene er å forvalte, ivareta og drive sosial-, eldre- og primærhelsetjenesten, samt en del andre kommunale tjenester som ligger i nærmiljøet.
*[[Aker Brygge]] kjøpesenter.
*[[Paleet]] kjøpesenter.
*[[Glass Magasinet]] kjøpesenter.
*[[Arkaden]] kjøpesenter.
*[[Byporten]] kjøpesenter.
*[[Oslo City]] kjøpesenter.
*[[Gunerius]] kjøpesenter.
 
=== Forsvaret ===
Byen har følgende store militære avdelinger:
*[[HMKG]], [[Huseby leir]]
*[[FSES]], [[Lutvann leir]]
*[[Akershus Kommandantskap]], [[Akershus festning]], Lutvann leir, Linderud leir.
*[[Forsvarsstaben]]
*[[Forsvarets logistikkorganisasjon]] (Flo)
*[[Krigsskolen]], [[Linderud leir]]
 
I Oslo finner man mange mindre militæravdelinger:
*[[Forsvarets skolesenter]] inkludert bl.a. [[Institutt for forsvarsstudier]]
*[[Forsvarsmuseet]]
*[[Forsvarets stabsmusikk]]
*[[Feltprestkorpset]]
*[[Forsvarets mediesenter]]
 
===Vennskapsbyer og -regioner=== 
 
==== Vennskapsbyer ====
*{{SWE}} [[Gøteborg]], [[Sverige]]<br />
*{{FIN}} [[Helsingfors]], [[Finland]]<br />
*{{DEN}} [[København]], [[Danmark]]<br />
*{{USA}} [[Madison (Wisconsin)]) [[USA]]<br />
*{{ISL}} [[Reykjavík]], [[Island]]<br />
*{{CHN}} [[Shanghai]], [[Kina]]<br />
*{{RUS}} [[St. Petersburg]], [[Russland]]<br />
*{{SWE}} [[Stockholm]], Sverige<br />
*{{ISR}} [[Tel Aviv]], [[Israel]]<br />
*{{LIT}} [[Vilnius]], [[Litauen]]<br />
 
==== Vennskapsregioner ====
*{{DEU}} [[Schleswig-Holstein]] i [[Tyskland]]<br />
*{{RSA}} Provinshovedstaden [[Mbombela]]
*{{RSA}} [[Mpumalanga]]-provinsen i [[Sør-Afrika]]
 
===Samferdsel===
 
I Oslo har Samferdselsetaten ansvaret for langsiktig samferdselsplanlegging, trafikk- og gatebruksplaner, trafikksikkerhet og planer for fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken.
====Veinett====
Veinettet i Oslo er utbygget med tre ringveier for å avlaste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk: [[Ring 1]], [[Ring 2]] og [[Ring 3]] (Store Ringvei). I tillegg går [[E18]] i tunnel under bykjernen, mens [[E6]] går igjennom flere av de østlige bydelene.
====Kollektivtransport====
:''Utdypende artikler: [[T-banen i Oslo]] og [[Trikken i Oslo]]''
Kollektivtrafikken i Oslo og [[Akershus]] administreres av [[Ruter As|Ruter]] som [[1. januar]] [[2008]] overtok arbeidsoppgavene til [[Oslo Sporveier]] og [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]]. Kollektivtilbudet består av omtrent 80 bylinjer, trafikkert av [[t-bane]], [[trikk]], [[buss]] eller [[båt]], foruten en rekke buss- og båtruter til og fra områdene rundt Oslo. De fleste av disse rutene tar imidlertid ikke med passasjerer for reiser innenfor bygrensen. Etableringen av [[Ruter As|Ruter]] skal bidra til bedre samordning mellom kollektivtrafikken i og rundt hovedstaden.
 
== Religion==


'''Den norske kirkes''' (statskirkens) bispesete [[Oslo bispedømme|Oslo]] omfatter foruten Oslo kommune også de to vestlige [[Akershus]]-kommunene [[Asker]] og [[Bærum]]. Innen Oslo kommune ligger fem av bispedømmets seks territorialprostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker og Vestre Aker.
==Segl og flagg==


Andre '''lutherske''' trossamfunn er også representerte i hovedstaden, som Den evangelisk-lutherske frikirke og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.
{{utdypende artikkel|Oslos kommunevåpen}}
 
{{thumb|Oslo komm.png|Oslos kommunevåpen}}
===Kirker===
Se [[Liste over kirker i Oslo]].
* [[Oslo Domkirke]] er hovedkirke for [[Oslo bispedømme]] og menighetskirke for Oslo sentrum.
* [[Gamle Aker kirke]] er den eldste bygningen i det nåværende Oslo.
 
=== Andre kristne trossamfunn ===
I Oslo er det også organiserte menigheter tilhørende blant annet [[Adventistene]], [[Den anglikanske kirke]], [[Det Norske Baptistsamfunn|Baptistsamfunnet]], [[Frikirken|De frie evangeliske forsamlinger]], [[Oslo katolske bispedømme|Den katolske kirke]], [[Vennenes samfunn|Kvekerne]], [[Metodisme|Metodistkirken]], Misjonsforbundet, Den nordisk katolske kirke, [[Den nyapostoliske kirke]], [[Den ortodokse kirke|Den ortodokse kirke i Norge]], [[Pinsebevegelsen]], [[Den russisk-ortodokse kirke]] og flere frie menigheter som [[Oslo Vineyard]] og [[Oslo Kristne Senter]].
 
De største kirkesamfunnene utenfor Den norske kirke er Den katolske kirke og Pinsebevegelsen.<ref name="trossamfunn">[http://www.ssb.no/trosamf/arkiv/tab-2004-10-21-03.html Statistisk Sentralbyrå: «Menigheiter og medlemmer i trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, etter fylke. 1. januar 2004»]</ref>
 
=== Ikke-kristne trossamfunn ===
Mange Osloborgere tilhører ikke-kristne trossamfunn. Pr 1.1.2004<ref name="trossamfunn"/> fantes det i Oslo og Akershus:
 
*'''59&nbsp;846''' [[Islam|muslimer]] i 39 menigheter
*'''9&nbsp;492''' [[Buddhisme|buddhister]] i 5 menigheter
 
I SSBs statistikk over [http://www.ssb.no/emner/07/02/10/trosamf/tab-2006-12-18-02.html medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke] fra 2006 benyttes en annen tellemåte. I denne statistikken er det i Oslo totalt '''89 313''' medlemmer som er registrert i andre trossamfunn, medregnet 57 bosatt i utlandet. De ulike trosretningene fordeler seg slik i Oslo:
 
*'''2 441''': buddhisme
*'''33 895''': islam
*'''33 229''': kristendom
*'''3 228''': annen religion
*'''16 520''': livssyn (ikke-religiøse, hovedsakelig Human-Etisk Forbund)
 
== Næringsliv ==
 
Oslo er et administrasjonssentrum for privat og offentlig virksomhet i tillegg til handels- og servicenæringer. Det meste av tidligere industri som bl.a. lå ved [[Aker Brygge]], [[Akerselva]] og [[Alna]] er i dag lagt ned.
 
Oslo er igjen (2007) kåret til verdens dyreste by. Men en rekke andre europeiske byer haler innpå. Undersøkelsen fra britiske Economist Intelligence Unit (EIU), som tar utgangpunkt i prisnivået i [[New York]], viser at Osloprisene ligger 32 prosent høyere, fulgt av Paris (+ 30 prosent), København (+ 26 prosent) og London (+ 25 prosent).
 
Byen er også hjem til [[Oslo Børs]], som ble opprettet i 1819. Utviklingen på børsen følger i stor grad utenlandske børser som NYSE i New York og FTSE i London, men er særlig vár for endringer i oljeprisen.
{{seksjonstubb}}
 
== Historie ==
:''Utdypende artikkel: [[Oslos historie]]''
Oslo ble ifølge [[Snorre]]s kongesaga grunnlagt cirka år [[1048]] av kong [[Harald Hardråde]]. Nyere arkeologiske utgravninger har påvist kristne graver fra før år [[1000]], og dette fikk byen til å feire sitt 1000-årsjubileum i [[2000]].
 
Oslo ble Norges [[hovedstad]] i [[1299]] da kong [[Håkon V Magnusson]], som tidligere hadde vært [[hertug]] over blant annet Østlandet og hadde sete i Oslo, ble konge etter broren [[Eirik II]]. Han startet byggingen av [[Akershus festning]] som etter hvert ble kongeresidens. Håkon Magnusson satte i gang en rekke andre byggeaktiviteter som [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] og sørget for at byen utviklet seg utover [[høymiddelalderen]] og doblet sitt innbyggertall til anslagsvis 3 500. Byen ble plyndret og brent av hertug [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik av Södermanland]] i [[1308]], men den ennå uferdige festningen stod i mot beleiringen.
 
Gjennom middelalderen ble byen rammet av gjentatte branner som raserte mesteparten av bebyggelsen, men den ble hver gang gjenreist på de gamle tomtene. [[Reformasjonen]] gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor overlatt til forfall og plyndring etter bybrannene - eller bevisst revet for å bruke bygningssteinene til andre formål. Under svenskenes beleiring i [[1567]] ble byen også brent. Av byens monumentalbygg var bare katedralen, [[Sankt Hallvardskirken]], og bispegården på ruinene av det tidligere [[Olavsklosteret]] i behold da byen ble flyttet i 1624.
 
I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i [[1624]] førte til at byen ble flyttet og anlagt [[kvadraturen|kvadraturisk]] på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV]]. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter [[renessansen]]s idealer  med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i [[murverk]] eller utmurt [[bindingsverk]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.
 
1700-årene ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.
 
Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist &ndash; [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitet]]et, [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker kommune]] med 9&nbsp;551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18&nbsp;970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse byutvidelsene var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessigevforholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. Etter krakket i 1899 ble det en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.
 
Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom [[1900-tallet]]. En storstilt reguleringsplan fra 1930-tallet for [[Etterstad]] var delvis påbegynt, men ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i [[1946]] i forbindelse med utbygging etter ny plan. I [[1948]] økte arealet og folketallet betydelig da [[Aker]] i sin helhet ble innlemmet. De 130&nbsp;976 innbyggerne fra Aker gjorde at folketallet i hovedstaden over natten økte med 46 prosent. Byens [[rådhus]] sto ferdig i [[1950]].
 
== Universiteter og høyskoler ==
 
* [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]]
* [[Diakonhjemmet Høgskole]]
* [[Høgskolen i Oslo]]
* [[Handelshøyskolen BI]]
* [[Kunsthøgskolen i Oslo]]
** [[Statens balletthøgskole]]
** [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]
** [[Statens kunstakademi]]
** [[Statens operahøgskole]]
** [[Statens teaterhøgskole]]
* [[Krigsskolen]]
* [[Lovisenberg diakonale høgskole]]
* [[Det teologiske Menighetsfakultet]]
* [[Høgskolen i Staffeldtsgate]]
* [[Høyskolen Diakonova]] (tidl. Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøgskole)
* [[Norsk Reiselivshøyskole]]
* [[Norges Informasjonsteknologiske Høgskole]]
* [[Norges Markedshøyskole]]
* [[Norges musikkhøgskole]]
* [[Norges veterinærhøgskole]]
* [[Norges idrettshøgskole]]
* [[Politihøgskolen]]
* [[Universitetet i Oslo]], grunnlagt [[1811]]
 
== Kultur ==
===Segl og flagg===
[[Bilde:Oslo komm.svg|thumb]]
Som [[byvåpen]] bruker Oslo byens [[segl]] fra middelalderen.
Som [[byvåpen]] bruker Oslo byens [[segl]] fra middelalderen.


Linje 338: Linje 105:
Ved det seneste byjubileet i [[2000]] innførte kommunen et helt nytt flagg. Dette viser byseglet av 1924 i mangefarget utgave på blå duk.
Ved det seneste byjubileet i [[2000]] innførte kommunen et helt nytt flagg. Dette viser byseglet av 1924 i mangefarget utgave på blå duk.


===Tusenårssted===
==Geografi==
Oslos fylkes [[tusenårssted]] er [[Middelalderbyen Oslo|Middelalderbyen]]. Enkelte av bydelene har også sine egne tusenårssteder:
* [[Bjerke]]: Økernparken, parken bak Økern sykehjem. Parken tilrettelegges for barn, eldre og funksjonshemmede, og har fått en scene som gir muligheter for arrangementer i sommeråret. Foran scenen er en plass med steindekke og krakker for enkel fremkommelighet og mulighet til å hvile. Det skal også settes opp lekeapparater for barn.
* [[Uranienborg-Majorstuen]]: [[Valkyrie plass]], som er blitt en sentral møteplass i bydelen. Å få realisert rehabiliteringen av Valkyrie plass var et hovedtiltak for Kultur gir helse-prosjektet i flere år.


===Teater og kino===
Den sentrale delen av Oslo omtales ofte som «Oslogryta», ettersom den ligger i ei «gryte» innerst i [[Oslofjorden]]. Med unntak av sørsida som vender mot fjorden er det åser på alle sider. Med dagens kommunegrenser ligger Oslos midtpunkt mellom [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]] og [[Nedre Blanksjø]], godt inne i [[Nordmarka (Oslo)|Nordmarka]]. Det ble slått fast i 2014, etter at man lenge hadde ment at midtpunktet lå nærmere [[Blankvannsbråten]].  
Bykjernen har mange teatre og kinoer. [[Colosseum Kino]] [[Majorstuen]] er verdens største [[THX]]-kino.


===Priser ===
Høyeste punkt i kommunen er [[Kirkeberget (Oslo)|Kirkeberget]] på 631 moh., like ved grensa til [[Lunner kommune]]. Oslo hadde forøvrig lenge et eget nullpunkt, som man målte meter over havet ut fra. Her passer det å nevne at mens resten av landet har brukt «Normal null av 1954», har Oslo brukt «Normal null av 1890» med en justering fra 1927 - gjerne kalt «Oslo lokal høyde». 1. januar 2015 ble «Normal null av 2000» innført for hele landet. For Oslos del betyr det at alle mål bli 37 cm høyere enn de var før endringa. Årsaken til justeringa er at landhevinga etter siste istid fortsatt pågår. Dette blir noe påvirka av at havet også stiger, men høyden har endra seg en god del siden forrige justering. Går vi lenger tilbake i tid har det vært en enorm landheving - alt under omkring 210 moh. lå rett etter siste istid under vann, hvilket betyr at Oslofjorden møtte [[Maridalsvannet (Oslo)|Maridalsvannet]].
Oslo kommune deler ut
* [[Oslo bys kulturpris]] til én mottager årlig
* [[Oslo bys kunstnerpris]] til 4-5 mottagere årlig
* [[Oslo bys kulturstipend]] til mer enn 30 mottagere årlig


[[Den Norske Nobelkomite]] deler ut
Geologisk tilhører området [[Oslo-feltet]], som strekker seg fra [[Langesund]] til [[Mjøsa|Mjøstraktene]]. Selve byen står stort sett på [[skifer]] i senkningene og [[kalkstein|knollekalk]] i ryggene. Det er også mye [[alunskifer]], som gir vanskelige grunnforhold mange steder i byen ettersom den eser når det kommer luft og vann til. Øst for bykjernen finner man gneis og granitt, i åsene nord for byen ner det dypbergarter som [[nordmarkitt]] og mot vest finner man vulkanske bergarter som basalt og rombeporfyr.
* [[Nobels Fredspris]] i [[Oslo Rådhus]]


=== Severdigheter ===
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:Normalnullen 1890-1954 høydemåling Oslo.jpg|Normalnullpunktet 1890–1954. {{byline|Stig Rune Pedersen|2015}}
Fil:Normalnullen 1890-1954 høydemåling Oslo 2.jpg|Normalnullpunktet 1890–1954. {{byline|Stig Rune Pedersen|2015}}
</gallery>


* [[Akershus slott og festning]]
== Språk og dialekt ==
* [[Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst]]
[[Oslodialekt|Oslodialekten]] ligger i grenselandet mellom [[vikværske dialekter]] og [[midtøstlandske dialekter]]. I motsetning til hva mange oppfatter mener man med Oslodialekt den tradisjonelle dialekten i Oslo. Denne forbindes i dag med østkanten, og kalles også ofte østkantmål. Fra midten av 1800-tallet ble dialekten i økende grad assosiert med arbeiderklassen. Antallet Oslo-borgere som faktisk snakker denne dialekten er synkende, fordi varianter av [[standard østnorsk]] i svært stor grad har tatt over som det mest utbredte talemålet i byen. Disse variantene strekker seg fra noen som ligger nær oslodialekt til andre som ligger nær boksmåls- eller riksmålsnormalen. For en del har oslodialekten blitt mer eller mindre bevart som [[sosiolekt]], og det er ikke uvanlig å snakke dialektnært når man er sammen med venner og familie, og standard østnorsk i andre sammenhenger.
* [[Forsvarsmuseet]] på Akershus Festning
* [[Frogner Hovedgård]] med [[Oslo Bymuseum]]
* [[Frognerparken]] med [[Vigelandsanlegget]] og [[Vigelandsmuseet]].
* [[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]] ([[Det Kongelige Slott|Slottet]])
* [[Historisk museum]]
* [[Holmenkollen]] med [[Skimuseet]] og [[Holmenkollbakken]]
* [[Ibsenmuseet]]
* [[Kon-Tiki-museet]] på Bygdøy
* [[Munchmuseet]]
* [[Museet for Samtidskunst]]
* [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]]
* [[Norsk Folkemuseum]] på Bygdøy
* [[NRK]] Opplevelser
* [[Oslo Bymuseum]] på [[Frogner Hovedgård]]
* [[Oslo rådhus]]
* [[Fram|Polarskipet Fram]] på Bygdøy
* [[Norsk Sjøfartsmuseum|Sjøfartsmuseet]] på Bygdøy
* [[Skøytemuseet]] ved [[Frogner stadion]]
* [[Det Kongelige Slott|Slottet]]
* [[Stortinget]]
* [[Vikingskipshuset]] på Bygdøy


==Idrett og friluftsliv==
Som en by med mye internasjonal handel og mye innflytting har Oslo også i flere århundrer hatt sterke innslag av andre språk og dialekter. I dag har det blitt vanligere å mer eller mindre beholde sin opprinnelige dialekt når man flytter til Oslo, mens det tidligere ofte var viktig for folk å kvitte seg med den for å unngå diskriminering. Særlig kjent er behandlinga mange nordlendinger fikk når de prøvde å finne et sted å bo i Oslo; å legge av seg dialekten ble helt nødvendig for mange. I og med at Oslo, ikke bare i nyere tid, men også historisk, har en betydelig innvandrerbefolkning har det også blitt og blir talt mange andre språk i byen. Blant annet hadde byen før [[andre verdenskrig]] en forholdsvis stor [[Jiddisch|jiddischtalende]] befolkning. De største gruppene av nyere minoriteter har også levende språkmiljøer, med for eksempel menigheter og butikker der man kan forvente å snakke opphavslandets språk. Særlig gjelder dette folk fra det tidligere [[Jugoslavia]], [[Vietnam]], [[Pakistan]] (både panjabi og urdu), [[Somalia]], [[Iran]], [[Tyrkia]] og [[Syria]], samt forskjellige spansktalende land. Mer kortvarig arbeidsinnvandring har ført til at det også er mange polsktalende i byen. Engelsk fungerer ofte som et lingua franca. Informasjon fra Oslo kommune til innbyggerne blir rutinemessig sendt ut på flere språk. Det er ikke uvanlig å se reklameplakater retta mot innvandrerbefolkninga på andre språk enn norsk og engelsk.


Oslo var vertskapsby for [[Vinter-OL 1952]] som ble arrangert i tidsrommet [[15. februar|15.]]—[[25. februar]]. Bortsett fra utfor, som ble arrangert på [[Norefjell]], ble alle øvelsene gjennomført innenfor bygrensen. Åpning- og avslutningssermonien ble holdt på [[Bislett stadion]], som i senere tid har blitt mer kjent for sitt årlige friidrettsstevne, [[Bislett Games]], som inngår som en del av [[IAAF Golden League]].
I møtet mellom forskjellige kulturer har det også oppstått [[Etnolekt|etnolekter]], og særlig kjent er multietnolekten [[kebabnorsk]].  


[[Holmenkollbakken]] har holdt utallige verdensmesterskap i [[nordiske grener]], og i [[2011]] skal det for 4. gang arrangeres [[Ski-VM 2011|ski-VM]] der.
== Galleri ==
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:N OA Oslo (2)-1.JPG|Flyfoto av Oslo. {{byline|Siri Johannessen|2007}}
Fil: Fylkesgrensa Oslo Akershus ved Griniveien 2014.jpg|''Velkommen til Oslo''. Motiv fra [[Griniveien (Oslo)|Griniveien]] ved grensa mot Bærum. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fil:Hammeren kraftverk relieff av St. Hallvard.jpg|St. Hallvard på fasade ved [[Hammeren kraftverk]] i [[Maridalen]] (1900).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
Fil:Oslo 1950 jubileumsbok.jpg|Fra jubileumsbok til Oslos daværende 900-årsjubileum i 1950.
Fil:Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG|"Oslo-merket" ble brukt på  korrespondanse som informasjon rundt 1924/25 da byen skiftet navn.


To fotballklubber fra Oslo, [[VIF Fotball|Vålerenga]] og [[FC Lyn Oslo|Lyn]], spiller i [[eliteserien i fotball]] i Norge. Begge lagene bruke [[Ullevaal Stadion]] som sin hjemmebane. Stadion er Norges største fotballstadion, og blir også brukt som Norges landslagsarena i fotball.


Oslo er også vertskapsby for verdens største fotballturnering, [[Norway Cup]], som blir gjennomført årlig i august.
</gallery>
 
''Se også'':
* [[Liste over idrettsanlegg i Oslo]].
* [[Liste over idrettslag i Oslo]].
* [[Oslo Idrettskrets]]
 
Blant kjente idrettsanlegg er
*[[Holmenkollen]] er en av de mest besøkte turistattraksjonene i landet.
*[[Bislett stadion]] er internasjonalt anerkjent i idrettsmiljøet for friidrett.
*[[Korketrekkeren]] er Oslos mest kjente akebakke
*[[Ullevaal Stadion]] er Norges landslagsarena i fotball med plass til 25 572 tilskuere.
*[[Valle Hovin]] er en idretts- og konsertstadion med plass til 40 000 mennesker .
 
==Parker og grøntområder==
:''Utdypende artikkel: [[Parker i Oslo]]''
Oslo er en grønn by. Byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, og små grøntanlegg der anledningen byr seg. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka.
Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, og i indre by finnes i dag mer enn 50 parker. [[Østkant og vestkant i Oslo|Østkanten]] har vært politisk prioritert ved nyanlegg helt fra slutten av 1800-tallet og har mange store parker, mens deler av den tette byen på vestkanten har mindre god parkdekning. Av byens befolkning er det vel 5% som ikke har et grønt område innen 300 meter fra bolig.
 
Ytre by er kjent for villaområder med hager, og for drabantbyer med god dekning av grøntområder og turveier og unik nærhet til [[Marka (Oslo)|marka]], det store skogområdet som omkranser Oslo. Akerselvas bredder er siden 1915 opparbeidet som et sammenhengende belte med park og turveier. Halvøya [[Bygdøy]] og noen av øyene nærmest sentrum er offentlig tilgjengelige og tilbyr parkskog og badeplasser. [[Fjordbyen]], som skal erstatte havneanlegg langs sjøkanten i de mest sentrale byområdene, vil gi enda bedre tilgang til fjorden. 
 
[[Frognerparken]] med [[Vigelandsanlegget]] er Norges mest besøkte attraksjon.
 
== Kjente personer fra Oslo ==
 
:''Utdypende artikkel: [[Kjente personer fra Oslo]]''
 
Mange kjente personer i Norge vil en eller annen gang i livet ha bodd i Oslo siden det er landets hovedstad. Denne listen dekker i hovedsak personer som er født i Oslo.
 
== Se også ==
* [[:Kategori:Plasser i Oslo|Plasser i Oslo]]
* [[:Kategori:Strøk i Oslo|Strøk i Oslo]]
* [[Liste over Oslos gater]]
* [[Liste over Oslos ordførere]]
* [[Oslo lufthavn, Gardermoen]]
* [[Oslo-avtalen]]
* [[Stor-Oslo]]
* [[Distrikter i Norge]]


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<references />
==Kilder==
* Ustvedt, Yngvar (red.): ''Oslo. 1000 år i ord og bilder''. Andresen og Butenschøn. Oslo 1999.
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Oslo Oslo] på ''Wikipedia på bokmål og riksmål''
* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no Oslo byarkiv]
* [http://oslobilder.no/ oslobilder.no]
* [http://www.osloby.no/nyheter/Her-er-Oslos-geografiske-midtpunkt--7759424.html «Her er Oslos geografiske midtpunkt»] i ''Osloby'' (''Aftenposten''), publ. 2014-10-28, lest 2015-01-02
* [http://www.osloby.no/nyheter/Na-blir-Norge-hoyere-7844292.html «Nå blir Norge høyere»] i ''Osloby'' (''Aftenposten''), publ. 2015-01-01, lest 2015-01-02


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
{{commons|Category:Oslo}}
* [http://www.oslo.kommune.no Oslo kommune]
** [http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/ Ordførerens nettsted]
** [http://www.bystyret.oslo.kommune.no/ Bystyrets nettsted]
** [http://www.barne-og-familieetaten.oslo.kommune.no/ Barne- og familieetaten]
** [http://www.bystyrets-sekretariat.oslo.kommune.no/ Bystyrets sekretariat]
* [http://www.yr.no/sted/Norge/Oslo/Oslo/Oslo/ Værvarsel og -kart for Oslo]
* [http://www.trafikanten.no Trafikanten]
* [http://www.ssb.no/kommuner/faktaark3.cgi?region=0301 SSBs Faktaark]
* [http://www.megaholiday.com/oslo/index.html Oslo i bilder]
* [http://oslomarka.net Oslomarka på internett]
* [http://oslooyene.no Osloøyene]
* [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T910196&kommune=T1543434 Kultur i Oslo på kart] fra [[Kulturnett.no]]
* [http://www.historier.no/index.php?option=com_content&task=blogsection&id=141&Itemid=42 Lokale historier fra Oslo (Christiania)]
*[http://www.skoleetaten.oslo.no/Oslo-patriot/ramme3.html Temahefter om Oslos historie fra Skoleetaten]
*[http://www.visitoslo.com/no/ VisitOslo.com]
* [http://www.igglo.no/map.html Oslo bygninger på Igglo]
=====Historie=====
*[http://kart.gulesider.no/kart/historicalMap.c?w=10.7251663344297&lnw=1937&imgt2=ORTO&;lne=2005&imgt=MAP&ps=0&tool=zoom&n=59.9191395654459&s=59.9136502699025&e=10.7342854688354&h=hist&scrollX=0&scrollY=0 Zoombare kart og luftfoto fra 1937, 1952, 1971, 1984 og 2004]
* [http://www.oslobymuseum.no Oslo Bymuseum]
*[http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=kristiania&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Gamle fotografier fra Kristiania i Nasjonalbibliotekets arkiv (søk på stikkord)]
*[http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=oslo&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Gamle fotografier fra Oslo i Nasjonalbibliotekets arkiv]
*[http://runeberg.org/salmonsen/2/26/0863.html Fyldig artikkel om «Oslo» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' fra 1930 (på dansk)]
==Litteratur==
Yngvar Ustvedt (red.): ''Oslo. 1000 år i ord og bilder''. Andresen og Butenschøn. Oslo 1999.
{{Wikipedia|no|Oslo}}


[[Kategori:Oslo kommune| ]]
*{{avis-nb|Oslo|Aftenposten|Aftenposten}} (tilgang i norske bibliotek)
*[https://tv.nrk.no/serie/vaare-fylker/1992/FALV15000192 NRK-program om Oslo fylke]
*[https://historisketurtips.no/index.php/category/oslo/ Historiske turtips i Oslo]
{{Oslos geografi}}
{{Oslos historie}}
[[Kategori:Oslo kommune| ]]
[[Kategori:Fylker]]
[[Kategori:Fylker]]
{{artikkelkoord|59.91276|N|10.74606|Ø}}
Skribenter
118

redigeringer