291 440
redigeringer
→Det nye Christiania
| Linje 49: | Linje 49: | ||
{{utdypende artikkel|Christiania 1624–1814}} | {{utdypende artikkel|Christiania 1624–1814}} | ||
{{thumb høyre|Kristiania kart 1907.jpg|Kart over Kristiania fra 1907.|Fra Brockhaus' Konversations-Lexikon (1907).}} | {{thumb høyre|Kristiania kart 1907.jpg|Kart over Kristiania fra 1907.|Fra Brockhaus' Konversations-Lexikon (1907).}} | ||
I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i [[1624]] førte til at byen ble flyttet og anlagt [[kvadraturen|kvadraturisk]] på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV]]. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter renessansens idealer med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i [[murverk]] eller utmurt [[bindingsverk]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen. | I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i [[1624]] førte til at byen ble flyttet og anlagt [[kvadraturen (Oslo)|kvadraturisk]] på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV]]. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter renessansens idealer med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i [[murverk]] eller utmurt [[bindingsverk]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen. | ||
[[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden. | [[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden. | ||