Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

33 byte lagt til ,  5. okt. 2008
Linje 289: Linje 289:
Oslo ble Norges [[hovedstad]] i [[1299]] da kong [[Håkon V Magnusson]], som tidligere hadde vært [[hertug]] over blant annet Østlandet og hadde sete i Oslo, ble konge etter broren [[Eirik II]]. Han startet byggingen av [[Akershus festning]] som etter hvert ble kongeresidens. Håkon Magnusson satte i gang en rekke andre byggeaktiviteter som [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] og sørget for at byen utviklet seg utover [[høymiddelalderen]] og doblet sitt innbyggertall til anslagsvis 3 500. Byen ble plyndret og brent av hertug [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik av Södermanland]] i [[1308]], men den ennå uferdige festningen stod i mot beleiringen.
Oslo ble Norges [[hovedstad]] i [[1299]] da kong [[Håkon V Magnusson]], som tidligere hadde vært [[hertug]] over blant annet Østlandet og hadde sete i Oslo, ble konge etter broren [[Eirik II]]. Han startet byggingen av [[Akershus festning]] som etter hvert ble kongeresidens. Håkon Magnusson satte i gang en rekke andre byggeaktiviteter som [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] og sørget for at byen utviklet seg utover [[høymiddelalderen]] og doblet sitt innbyggertall til anslagsvis 3 500. Byen ble plyndret og brent av hertug [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik av Södermanland]] i [[1308]], men den ennå uferdige festningen stod i mot beleiringen.


Gjennom middelalderen ble byen rammet av gjentatte branner som raserte mesteparten av bebyggelsen, men den ble hver gang gjenreist på de gamle tomtene. [[Reformasjonen]] gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor overlatt til forfall og plyndring etter bybrannene - eller bevisst revet for å bruke bygningssteinene til andre formål. Under svenskenes beleiring i [[1567]] ble byen også brent. Av byens monumentalbygg var bare katedralen, [[Sankt Hallvardskirken]], og bispegården på ruinene av det tidligere [[Olavsklosteret]] i behold da byen ble flyttet i 1624.
Gjennom [[middelalderen]] ble byen rammet av gjentatte branner som raserte mesteparten av bebyggelsen, men den ble hver gang gjenreist på de gamle tomtene. [[Reformasjonen]] gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor overlatt til forfall og plyndring etter [[bybrann]]ene - eller bevisst revet for å bruke bygningssteinene til andre formål. Under svenskenes beleiring i [[1567]] ble byen også brent. Av byens monumentalbygg var bare katedralen, [[Sankt Hallvardskirken]], og bispegården på ruinene av det tidligere [[Olavsklosteret]] i behold da byen ble flyttet i [[1624]].


I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i [[1624]] førte til at byen ble flyttet og anlagt [[kvadraturen|kvadraturisk]] på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV]]. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter [[renessansen]]s idealer  med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i [[murverk]] eller utmurt [[bindingsverk]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.  
I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i [[1624]] førte til at byen ble flyttet og anlagt [[kvadraturen|kvadraturisk]] på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV]]. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter [[renessansen]]s idealer  med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i [[murverk]] eller utmurt [[bindingsverk]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.  


1700-årene ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.
[[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.


Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitet]]et, [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker kommune]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse byutvidelsene var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessigevforholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. Etter krakket i 1899 ble det en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.
Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitet]]et, [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker kommune]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse byutvidelsene var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessigevforholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.


Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom [[1900-tallet]]. En storstilt reguleringsplan fra 1930-tallet for [[Etterstad]] var delvis påbegynt, men ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i [[1946]] i forbindelse med utbygging etter ny plan. I [[1948]] økte arealet og folketallet betydelig da [[Aker]] i sin helhet ble innlemmet. De 130 976 innbyggerne fra Aker gjorde at folketallet i hovedstaden over natten økte med 46 prosent. Byens [[rådhus]] sto ferdig i [[1950]].
Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom [[1900-tallet]]. En storstilt reguleringsplan fra [[1930-tallet]] for [[Etterstad]] var delvis påbegynt, men ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i [[1946]] i forbindelse med utbygging etter ny plan. I [[1948]] økte arealet og folketallet betydelig da [[Aker]] i sin helhet ble innlemmet. De 130 976 innbyggerne fra Aker gjorde at folketallet i hovedstaden over natten økte med 46 prosent. [[Oslo rådhus]] sto ferdig i [[1950]].


== Universiteter og høyskoler ==
== Universiteter og høyskoler ==
2 411

redigeringer