Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
rettet opp tall og referanse
m (rettet opp tall og referanse) |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Oslo | | navn = Oslo | ||
| våpen = Oslo komm.svg | |||
| våpen = | |||
| bilde = N OA Oslo (2)-1.JPG | | bilde = N OA Oslo (2)-1.JPG | ||
| kommunenummer = 0301 | | kommunenummer = 0301 | ||
| Linje 17: | Linje 16: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Oslo]]''' (mellom [[1624]] og [[1925]] '''Christiania''', også skrevet '''Kristiania''' fra 1877/1897) er en [[by]], en [[kommune]] og et [[fylke (Norge)|fylke]] i [[Norge]], samt landets [[hovedstad]] og [[Liste over Norges største byer|største by]]. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000 og ble rikshovedstad i [[1314]]. Etter en tredagers brann i [[1624]] ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Oslo]]''' (mellom [[1624]] og [[1925]] '''Christiania''', også skrevet '''Kristiania''' fra 1877/1897) er en [[by]], en [[kommune]] og et [[fylke (Norge)|fylke]] i [[Norge]], samt landets [[hovedstad]] og [[Liste over Norges største byer|største by]]. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000 og ble rikshovedstad i [[1314]]. Etter en tredagers brann i [[1624]] ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. </onlyinclude> | ||
Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike]], [[Lunner]] og [[Nittedal]], i øst [[Skedsmo]] og [[Lørenskog]], i sør [[Enebakk]], [[Ski kommune|Ski]] og [[Oppegård]], og i sørvest midtfjords i [[Bunnefjorden]], [[Nesodden]] (halvøy). | Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike]], [[Lunner]] og [[Nittedal]], i øst [[Skedsmo]] og [[Lørenskog]], i sør [[Enebakk]], [[Ski kommune|Ski]] og [[Oppegård]], og i sørvest midtfjords i [[Bunnefjorden]], [[Nesodden]] (halvøy). | ||
Byen har et areal på 454 km², Oslo kommune har {{kombef/f|0301}} innbyggere per {{kombef|d}}. Dvs. {{#expr:{{kombef|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr km². [[Tettstedet Oslo]] har | Byen har et areal på 454 km², Oslo kommune har {{kombef/f|0301}} innbyggere per {{kombef|d}}. Dvs. {{#expr:{{kombef|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr km². [[Tettstedet Oslo]] har 876 391 innbyggere per [[1. januar]] [[2009]] <ref>Statistisk Sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2009. Tabell http://www.ssb.no/beftett/tab-2009-06-16-01.html</ref>. Høyeste punkt er [[Kjerkeberget]], 629 m.o.h. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt. | ||
[[Det Kongelige Slott]], [[Stortinget]], [[Regjering]]en, [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] og de fleste andre nasjonale offentlige styringsorganer ligger i Oslo. | [[Det Kongelige Slott]], [[Stortinget]], [[Regjering]]en, [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] og de fleste andre nasjonale offentlige styringsorganer ligger i Oslo. | ||
| Linje 397: | Linje 395: | ||
==Parker og grøntområder== | ==Parker og grøntområder== | ||
:''Utdypende artikkel: [[Parker i Oslo]]'' | :''Utdypende artikkel: [[Parker i Oslo]]'' | ||
Oslo er en grønn by. Byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, og små grøntanlegg der anledningen byr seg. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til | Oslo er en grønn by. Byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, og små grøntanlegg der anledningen byr seg. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka. | ||
Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, og i indre by finnes i dag mer enn 50 parker. [[Østkant og vestkant i Oslo|Østkanten]] har vært politisk prioritert ved nyanlegg helt fra slutten av 1800-tallet og har mange store parker, mens deler av den tette byen på vestkanten har mindre god parkdekning. Av byens befolkning er det vel 5% som ikke har et grønt område innen 300 meter fra bolig. | Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, og i indre by finnes i dag mer enn 50 parker. [[Østkant og vestkant i Oslo|Østkanten]] har vært politisk prioritert ved nyanlegg helt fra slutten av 1800-tallet og har mange store parker, mens deler av den tette byen på vestkanten har mindre god parkdekning. Av byens befolkning er det vel 5% som ikke har et grønt område innen 300 meter fra bolig. | ||
| Linje 448: | Linje 446: | ||
*[http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=oslo&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Gamle fotografier fra Oslo i Nasjonalbibliotekets arkiv] | *[http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=oslo&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Gamle fotografier fra Oslo i Nasjonalbibliotekets arkiv] | ||
*[http://runeberg.org/salmonsen/2/26/0863.html Fyldig artikkel om «Oslo» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' fra 1930 (på dansk)] | *[http://runeberg.org/salmonsen/2/26/0863.html Fyldig artikkel om «Oslo» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' fra 1930 (på dansk)] | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Yngvar Ustvedt (red.): ''Oslo. 1000 år i ord og bilder''. Andresen og Butenschøn. Oslo 1999. | |||
{{Wikipedia|no|Oslo}} | {{Wikipedia|no|Oslo}} | ||
[[Kategori:Oslo kommune| ]] | [[Kategori:Oslo kommune| ]] | ||
[[Kategori:Fylker]] | [[Kategori:Fylker]] | ||