|
|
Linje 20: |
Linje 20: |
| Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike]], [[Lunner]] og [[Nittedal]], i øst [[Skedsmo]] og [[Lørenskog]], i sør [[Enebakk]], [[Ski kommune|Ski]] og [[Oppegård]], og i sørvest midtfjords i [[Bunnefjorden]], [[Nesodden]] (halvøy). | | Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike]], [[Lunner]] og [[Nittedal]], i øst [[Skedsmo]] og [[Lørenskog]], i sør [[Enebakk]], [[Ski kommune|Ski]] og [[Oppegård]], og i sørvest midtfjords i [[Bunnefjorden]], [[Nesodden]] (halvøy). |
|
| |
|
| Byen har et areal på 454 km², Oslo kommune har {{kombef/f|0301}} innbyggere per {{kombef|d}}. Dvs. {{#expr:{{kombef|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr km². [[Tettstedet Oslo]] har 876 391 innbyggere per [[1. januar]] [[2009]] <ref>Statistisk Sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2009. Tabell http://www.ssb.no/beftett/tab-2009-06-16-01.html</ref>. Høyeste punkt er [[Kjerkeberget]], 629 m.o.h. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt. | | Byen har et areal på 454 km², Oslo kommune har {{kombef/f|0301}} innbyggere per {{kombef|d}}. Det vil si {{#expr:{{kombef|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr km². |
|
| |
|
| [[Det Kongelige Slott]], [[Stortinget]], [[Regjering]]en, [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] og de fleste andre nasjonale offentlige styringsorganer ligger i Oslo. | | [[Det Kongelige Slott]], [[Stortinget]], [[Regjering]]en, [[Høyesterett]] og de fleste andre nasjonale offentlige styringsorganer ligger i Oslo. |
|
| |
|
| ==Navn== | | ==Navnet Oslo== |
| [[Bilde:Oslo Rådhuset01.JPG|thumb|[[Oslo rådhus|Rådhuset]]{{byline|Chris Nyborg}}]] | | [[Bilde:Oslo Rådhuset01.JPG|thumb|[[Oslo rådhus|Rådhuset]]{{byline|Chris Nyborg}}]] |
| Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «[[Loelva]]», et elvenavn som er belagt førrst i [[1613]] i ''Norriges beskrivelse'' av [[Peder Claussøn Friis]]. Her blir byens navn forklart som «Loens [[os]]». Byen lå ved utløpet av elven [[Alna]], og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I [[middelalderen]] ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, [[Ekeberg]], eller til det [[Norrønt|norrøne]] ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette». | | Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «[[Loelva]]», et elvenavn som er belagt først i [[1613]] i ''Norriges beskrivelse'' av [[Peder Claussøn Friis]]. Her blir byens navn forklart som «Loens [[os]]». Byen lå ved utløpet av elven [[Alna]], og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I [[middelalderen]] ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, [[Ekeberg]], eller til det [[Norrønt|norrøne]] ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette». |
|
| |
|
| Etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] og ny grunnleggelse på motsatt side av [[Bjørvika]] fikk byen navnet ''Christiania'' etter [[kong Christian IV]]. Fra slutten av [[1800-tallet]] ble også skrivemåten ''Kristiania'' tatt i bruk, først i [[statlig]]e sammenhenger fra [[1877]], og deretter i kommunale fra [[1897]]. Det ble likevel aldri foretatt noen formell beslutning om å gå over til å skrive navnet med K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Byens navn ble gjerne forkortet ''Xania''. | | Etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] og ny grunnleggelse på motsatt side av [[Bjørvika]] fikk byen navnet ''Christiania'' etter [[kong Christian IV]]. Fra slutten av [[1800-tallet]] ble også skrivemåten ''Kristiania'' tatt i bruk, først i [[statlig]]e sammenhenger fra [[1877]], og deretter i kommunale fra [[1897]]. Det ble likevel aldri foretatt noen formell beslutning om å gå over til å skrive navnet med K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Byens navn ble gjerne forkortet ''Xania''. |
Linje 34: |
Linje 34: |
| Oslo blir også kalt [[Tigerstaden]]. | | Oslo blir også kalt [[Tigerstaden]]. |
|
| |
|
| ==Geografi og klima== | | == Tidlig historie == |
| [[Bilde:Oslo_Rådhus_og_festning.JPG|thumb|Oslo Rådhus og Akershus Festning{{byline|Jon Rogne}}]]Oslo ligger innerst i [[Oslofjorden]], og har ut fra sin geografiske beliggenhet vært et naturlig knutepunkt mellom sjøen, de store landområdene nord for byen og landeveien sørfra over Ekeberg. Byen ligger i en forsenkning i terrenget Oslogryta, og er omkranset av åser og innsjøer. Både fjorden og åsene omkring er populære mål for [[friluftsliv]] og [[rekreasjon]]. I nord er [[Nordmarka]] et område av skog og vann, der særlig [[Bogstadvannet]], [[Sognsvann]] og [[Maridalsvannet]] er kjent for utenomverdenen. | | Oslo ble ifølge [[Snorre]]s kongesaga grunnlagt cirka år [[1048]] av kong [[Harald Hardråde]]. Nyere arkeologiske utgravninger har påvist kristne graver fra før år [[1000]], og dette fikk byen til å feire sitt 1000-årsjubileum i [[2000]]. |
| | |
| | Oslo ble Norges [[kongssete]] i [[1299]] da kong [[Håkon V Magnusson]], som tidligere hadde vært [[hertug]] over blant annet Østlandet og hadde sete i Oslo, ble konge etter broren [[Eirik II]]. Han startet byggingen av [[Akershus festning]] som etter hvert ble kongeresidens. Håkon Magnusson satte i gang en rekke andre byggeaktiviteter som [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] og sørget for at byen utviklet seg utover [[høymiddelalderen]] og doblet sitt innbyggertall til anslagsvis 3 500. Byen ble plyndret og brent av hertug [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik av Södermanland]] i [[1308]], men den ennå uferdige festningen stod i mot beleiringen. I 1314 gav Håkon kansleren ved Mariakirken rikets segl og regjeringsmakt «til evig tid», og dermed ble Oslo landets hovedstad. |
| | |
| | == Middelalderen == |
| | Gjennom [[middelalderen]] ble byen rammet av gjentatte branner som raserte mesteparten av bebyggelsen, men den ble hver gang gjenreist på de gamle tomtene. [[Reformasjonen]] gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor overlatt til forfall og plyndring etter [[bybrann]]ene - eller bevisst revet for å bruke bygningssteinene til andre formål. Under svenskenes beleiring i [[1567]] ble byen også brent. Av byens monumentalbygg var bare katedralen, [[Sankt Hallvardskirken]], og bispegården på ruinene av det tidligere [[Olavsklosteret]] i behold da byen ble flyttet i [[1624]]. |
|
| |
|
| Vinteren i Oslo er lang og temmelig kald. Temperaturer under frysepunktet kan inntreffe fra september til mai, hvor januar er den kaldeste måneden med en gjennomsnittstemperatur på -4.3°C, og man har både i januar og februar minimumstemperaturer omkring -7°C. Den laveste registrerte temperatur i Oslo er -27.9°C i februar 1871. Snøfall fordeler seg jevnt utover vintermånedene, og i gjennomsnitt er det mer enn 25 cm snø i 30 dager hvert år. Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de seneste år. Den gjennomsnittlige årlige nedbørsmengde er 763 mm, hvor vintrene er noe tørrere enn somrene.
| | == Unionstiden == |
| | I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i [[1624]] førte til at byen ble flyttet og anlagt [[kvadraturen|kvadraturisk]] på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV]]. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter [[renessansen]]s idealer med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i [[murverk]] eller utmurt [[bindingsverk]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen. |
|
| |
|
| {|class="wikitable" style="font-size:90%;width:100%;border:0px;text-align:center;line-height:120%;"
| | [[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden. |
| ! style="background: #99CCCC; color: #000080" height="17" |Måned
| |
| ! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | jan
| |
| ! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | feb
| |
| ! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | mar
| |
| ! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | apr
| |
| ! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | mai
| |
| ! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | jun
| |
| ! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | jul
| |
| ! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | aug
| |
| ! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | sep
| |
| ! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | okt
| |
| ! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | nov
| |
| ! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | des
| |
| |-
| |
| ! style="background: #99CCCC; color:#000080;" |Gjennomsn. høyeste °C
| |
| | style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | -1.8
| |
| | style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | -0.9
| |
| | style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 3.5
| |
| | style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 9.1
| |
| | style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 15.8
| |
| | style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 20.4
| |
| | style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 21.5
| |
| | style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 20.1
| |
| | style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 15.1
| |
| | style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 9.3
| |
| | style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 3.2
| |
| | style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | -0.5
| |
| |-
| |
| ! style="background: #99CCCC; color:#000080;" height="16;" |Gjennomsn. laveste °C
| |
| | style="background: #FFFFFF; color: black;" | -6.8
| |
| | style="background: #FFFFFF; color: black;" | -6.8
| |
| | style="background: #FFFFFF; color: black;" | -3.3
| |
| | style="background: #FFFFFF; color: black;" | 0.8
| |
| | style="background: #FFFFFF; color: black;" | 6.5
| |
| | style="background: #FFFFFF; color: black;" | 10.6
| |
| | style="background: #FFFFFF; color: black;" | 12.2
| |
| | style="background: #FFFFFF; color: black;" | 11.3
| |
| | style="background: #FFFFFF; color: black;" | 7.5
| |
| | style="background: #FFFFFF; color: black;" | 3.8
| |
| | style="background: #FFFFFF; color: black;" | -1.5
| |
| | style="background: #FFFFFF; color: black;" | -5.6
| |
| |-
| |
| | colspan="14" style="text-align:center;font-size:90%;"|''Kilde: [http://www.worldweather.org/008/c00021.htm World Weather Information Service] Alle data er for Oslo - Blindern (94 moh.)
| |
| |}
| |
|
| |
|
| ===Oslofeltet===
| | Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitet]]et, [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker kommune]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse byutvidelsene var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessigevforholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen. |
| :''Utdypende artikkel: [[Oslofeltet]]''
| |
| Oslo danner en forsenkning i terrenget, Oslogryta, som ble dannet etter den [[Periode (geologi)|geologiske tidsperioden]] [[Perm (geologi)|perm]]. Innsynkningen medførte at eldre bergarter ble bevart, og vulkansk aktivitet gav karakteristiske [[syenitter]] og [[rombeporfyrer]].
| |
|
| |
|
| ==Samfunn== | | == Moderne tid == |
| I [[Osloregionen]] bor det 1,1 mill. mennesker. De fleste bor i forstedene utenfor og arbeider i Oslo.
| | Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom [[1900-tallet]]. En storstilt reguleringsplan fra [[1930-tallet]] for [[Etterstad]] var delvis påbegynt, men ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i [[1946]] i forbindelse med utbygging etter ny plan. I [[1948]] økte arealet og folketallet betydelig da [[Aker]] i sin helhet ble innlemmet. De 130 976 innbyggerne fra Aker gjorde at folketallet i hovedstaden over natten økte med 46 prosent. [[Oslo rådhus]] sto ferdig i [[1950]]. |
|
| |
|
| === Politikk === | | === Politikk === |
| :''Utdypende artikkel: [[Politikk i Oslo]]''
| |
|
| |
| Oslo har som eneste kommune i Norge både [[kommune|kommunale]] og [[Fylkeskommune|fylkeskommunale]] funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] styringsmodell der [[regjering]]en – som er ''byrådet'' – kun sitter så lenge den har tillit i den [[Lovgivende forsamling|folkevalgte forsamlingen]] – som er ''bystyret''. Bystyret består av 59 representanter. | | Oslo har som eneste kommune i Norge både [[kommune|kommunale]] og [[Fylkeskommune|fylkeskommunale]] funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] styringsmodell der [[regjering]]en – som er ''byrådet'' – kun sitter så lenge den har tillit i den [[Lovgivende forsamling|folkevalgte forsamlingen]] – som er ''bystyret''. Bystyret består av 59 representanter. |
|
| |
|
Linje 100: |
Linje 58: |
|
| |
|
| Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak. | | Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak. |
|
| |
| ===Kommunale etater===
| |
|
| |
| *''Barne- og familieetaten'' (BFE) koordinerer det [[barnevern]]faglige arbeidet i kommunen. Barnevernet ligger til bydelene og BFE tilbyr også tjenester. Etaten består av:
| |
| **fem barnevernsentre med flere tjenestesteder under seg
| |
| **avdeling for bolig og avlastning
| |
| **hovedadministrasjon
| |
| *''Beredskapsetaten'' skal sørge for kommunens beredskapsmessige plikter i krig og fred og betjener primært kommunens egne virksomheter. Den har 4 ansatte og ledes av beredskapssjefen. Etaten er sertifisert som [[miljøfyrtårn]]. Blant ansvarsområdene er:
| |
| **vedlikehold av [[offentlig tilfluktsrom|offentlige tilfluktsrom]]
| |
| **Representerer Oslo kommune i [[Kontaktgruppe for forebygging av terrorhandlinger]]
| |
| **Deltar i «Interkommunalt aksjonsutvalg mot akutt forurensning» (IUA)
| |
| **Beredskapsmessig samarbeid innad og utad, bl.a. med statlige etater og med 31 europeiske hovedsteder (PROCAPITES &ndash (project (PROtect CAPital cITiES))
| |
| *''Brann- og redningsetaten'' ([[OBRE]]) er inndelt i 4 avdeling der utrykningsavdelingen er den største. Annen virksomhet:
| |
| **Brannforebyggende avdeling med 66 ansatte
| |
| *Byantikvaren ivaretar med sine 17 ansatte de antikvariske interesser og var den første etat av sitt slag da etaten ble opprettet i [[1956]]. Etaten er delegert statlig myndighet i henhold til [[lov om kulturminner]]. Diverse funksjoner:
| |
| **Uttalelsesinstans i byggesaker, rivesaker og reguleringsplaner
| |
| **Byantikvarens arkiv har dokumentasjon knyttet til Oslos kulturminner
| |
| **Administrer tilskuddsordning for istandsettelse av [[verneverdige og fredede bygninger]]
| |
| **Har vedtaksmyndighet etter [[kulturminneloven]] og kan vedta midlertidig fredning
| |
| *Bystyrets sekretariat er en virksomhet direkte underlagt ordføreren og bystyret.
| |
| *Utdanningsetaten er en av de største etatene i kommunen. Den har ansvar for 176 skoler, ca 11 000 lærere og 65 000 elever fra 1. klasse til 13. (3. videregående).
| |
| *[[Vannforsyning og behandling av avløpsvannet i Oslo|Vann- og avløpsetaten]] har ansvaret for å forsyne kommunens innbyggere med rent vann og behandle avløpsvannet.
| |
|
| |
| ===Kommunale foretak===
| |
| *''Arbeidstreningsbedriften Oslo KF'', direktør Kari-Anne Mathisen.
| |
| *''Boligbygg Oslo KF'' er et kommunalt foretak som eier og forvalter boliger. Organisasjonen har 103 ansatte og forvalter 10 600 boliger. Formålet er å:
| |
| **Skaffe boliger til personer som kommunen ønsker å tilgodese med kommunale boliger. Det er bydelene som tildeler boliger.
| |
| *''Oslo Havn KF'', havnedirektør Anne Sigrid Hamran.
| |
| *''Undervisningsbygg Oslo KF'', fungerende adm. direktør er Gunnar A. Leganger. Bygger, vedlikeholder og drifter skolebygg i hovedstaden, og er Oslos største eiendomsforvalter. Det er 175 skoler med 750 bygninger på tilsammen 1,3 millioner kvadratmeter i Oslo, og det er 8 000 lærere og 70 000 elever som daglig bruker bygningene.
| |
|
| |
|
| === Bydeler === | | === Bydeler === |
| {{utdypende artikkel|Oslos bydeler}}
| | Oslo kommune er delt inn i 15 [[bydel]]er. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer, som oppnevnes av Bystyret. Som en prøveordning ble imidlertid fire av bydelsutvalgene i [[1995]] og [[1999]] valgt direkte av befolkningen for å øke den lokalpolitiske interessen. Ved kommunestyrevalget i 2007 ble alle (15) bydelsutvalgene valgt direkte av befolkningen. |
| | |
| Oslo kommune er delt inn i 15 [[bydel]]er. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer, som oppnevnes av Bystyret. Som en prøveordning ble imidlertid fire av bydelsutvalgene i [[1995]] og [[1999]] valgt direkte av befolkningen for å øke den lokalpolitiske interessen. Ved kommunestyrevalget i 2007 blir alle (15) bydelsutvalgene valgt direkte av befolkningen. | |
| | | |
| Hver av bydelene har også sin egen bydelsadministrasjon som forbereder saker for bydelspolitikerne og iverksetter det som besluttes. Hovedoppgaven til bydelene er å forvalte, ivareta og drive sosial-, eldre- og primærhelsetjenesten, samt en del andre kommunale tjenester som ligger i nærmiljøet. | | Hver av bydelene har også sin egen bydelsadministrasjon som forbereder saker for bydelspolitikerne og iverksetter det som besluttes. Hovedoppgaven til bydelene er å forvalte, ivareta og drive sosial-, eldre- og primærhelsetjenesten, samt en del andre kommunale tjenester som ligger i nærmiljøet. |
| <!--====Etater og bedrifter====
| |
| - *Byrådslederens avdeling
| |
| - **Rådhusets forvaltningstjeneste
| |
| -
| |
| - *Byrådsavdeling for barn og utdanning
| |
| - **Utdanningsetaten
| |
| - **Flyktning- og innvandreretaten
| |
|
| |
| *Byrådsavdeling for finans og utvikling
| |
| **Utviklings- og kompetanseetaten
| |
| **Kommuneadvokaten
| |
| **[[Kemnerkontoret]]
| |
| **Overformynderiet
| |
| **Kommunal konkurranse Oslo KF
| |
|
| |
| *Byrådsavdeling for byutvikling
| |
| **Eiendoms- og byfornyelsesetaten
| |
| **Byantikvaren
| |
| **Plan- og bygningsetaten
| |
| **Kultur- og kontorbygg Oslo KF
| |
| **Boligbygg Oslo KF
| |
| **Omsorgsbygg Oslo KF
| |
| **Undervisningsbygg Oslo KF
| |
|
| |
| *Byrådsavdeling for næring og kultur
| |
| **Kultur- og idrettsetaten
| |
| **Gravferdsetaten
| |
| **Næringsetaten
| |
|
| |
| *Byrådsavdeling for miljø og samferdsel
| |
| **Vann- og avløpsetaten
| |
| **Friluftsetaten
| |
| **Samferdselsetaten
| |
| **Trafikketaten
| |
| **Renovasjonsetaten
| |
| **[[Brann- og redningsetaten]]
| |
| **Beredskapsetaten
| |
| **Enøketaten
| |
| **Energigjenvinningsetaten
| |
| **Grønt og idrett Oslo KF
| |
| **Oslo Havn KF
| |
|
| |
| *Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester
| |
| **Rusmiddeletaten
| |
| **Helse- og velferdetaten
| |
| **Legevaktsetaten
| |
| **Barne- og familieetaten
| |
| **Tannhelsetjenesten Oslo KF
| |
| **Arbeidstreningsbedriften Oslo KF
| |
| -->
| |
|
| |
| ===Oslo Sentrum===
| |
| Området omkring [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], [[Det Kongelige Slott|Slottet]] og [[Oslo Sentralstasjon]] utgjør [[Oslo sentrum]]. Administrasjonen til fylke og kommune ligger også i bydelen Oslo sentrum. I dette området finner du de fleste [[butikk]]ene og kjøpesentrene.
| |
|
| |
| Liste over kjøpesentre i Oslo Sentrum:
| |
|
| |
| *[[Vika]] kjøpesenter.
| |
| *[[Aker Brygge]] kjøpesenter.
| |
| *[[Paleet]] kjøpesenter.
| |
| *[[Glass Magasinet]] kjøpesenter.
| |
| *[[Arkaden]] kjøpesenter.
| |
| *[[Byporten]] kjøpesenter.
| |
| *[[Oslo City]] kjøpesenter.
| |
| *[[Gunerius]] kjøpesenter.
| |
|
| |
| === Forsvaret ===
| |
| Byen har følgende store militære avdelinger:
| |
| *[[HMKG]], [[Huseby leir]]
| |
| *[[FSES]], [[Lutvann leir]]
| |
| *[[Akershus Kommandantskap]], [[Akershus festning]], Lutvann leir, Linderud leir.
| |
| *[[Forsvarsstaben]]
| |
| *[[Forsvarets logistikkorganisasjon]] (Flo)
| |
| *[[Krigsskolen]], [[Linderud leir]]
| |
|
| |
| I Oslo finner man mange mindre militæravdelinger:
| |
| *[[Forsvarets skolesenter]] inkludert bl.a. [[Institutt for forsvarsstudier]]
| |
| *[[Forsvarsmuseet]]
| |
| *[[Forsvarets stabsmusikk]]
| |
| *[[Feltprestkorpset]]
| |
| *[[Forsvarets mediesenter]]
| |
|
| |
| ===Vennskapsbyer og -regioner===
| |
|
| |
|
| |
|
| |
| ==== Vennskapsregioner ====
| |
| *{{DEU}} [[Schleswig-Holstein]] i [[Tyskland]]<br />
| |
| *{{RSA}} Provinshovedstaden [[Mbombela]]
| |
| *{{RSA}} [[Mpumalanga]]-provinsen i [[Sør-Afrika]]
| |
|
| |
| ===Samferdsel===
| |
|
| |
| I Oslo har Samferdselsetaten ansvaret for langsiktig samferdselsplanlegging, trafikk- og gatebruksplaner, trafikksikkerhet og planer for fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken.
| |
| ====Veinett====
| |
| Veinettet i Oslo er utbygget med tre ringveier for å avlaste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk: [[Ring 1]], [[Ring 2]] og [[Ring 3]] (Store Ringvei). I tillegg går [[E18]] i tunnel under bykjernen, mens [[E6]] går igjennom flere av de østlige bydelene.
| |
| ====Kollektivtransport====
| |
| :''Utdypende artikler: [[T-banen i Oslo]] og [[Trikken i Oslo]]''
| |
| Kollektivtrafikken i Oslo og [[Akershus]] administreres av [[Ruter As|Ruter]] som [[1. januar]] [[2008]] overtok arbeidsoppgavene til [[Oslo Sporveier]] og [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]]. Kollektivtilbudet består av omtrent 80 bylinjer, trafikkert av [[t-bane]], [[trikk]], [[buss]] eller [[båt]], foruten en rekke buss- og båtruter til og fra områdene rundt Oslo. De fleste av disse rutene tar imidlertid ikke med passasjerer for reiser innenfor bygrensen. Etableringen av [[Ruter As|Ruter]] skal bidra til bedre samordning mellom kollektivtrafikken i og rundt hovedstaden.
| |
|
| |
| == Religion==
| |
|
| |
| '''Den norske kirkes''' (statskirkens) bispesete [[Oslo bispedømme|Oslo]] omfatter foruten Oslo kommune også de to vestlige [[Akershus]]-kommunene [[Asker]] og [[Bærum]]. Innen Oslo kommune ligger fem av bispedømmets seks territorialprostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker og Vestre Aker.
| |
|
| |
| Andre '''lutherske''' trossamfunn er også representerte i hovedstaden, som Den evangelisk-lutherske frikirke og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.
| |
|
| |
| ===Kirker===
| |
| * [[Oslo Domkirke]] er hovedkirke for [[Oslo bispedømme]] og menighetskirke for Oslo sentrum.
| |
| * [[Gamle Aker kirke]] er den eldste bygningen i det nåværende Oslo.
| |
|
| |
| === Andre kristne trossamfunn ===
| |
| I Oslo er det også organiserte menigheter tilhørende blant annet [[Adventistene]], [[Den anglikanske kirke]], [[Det Norske Baptistsamfunn|Baptistsamfunnet]], [[Frikirken|De frie evangeliske forsamlinger]], [[Oslo katolske bispedømme|Den katolske kirke]], [[Vennenes samfunn|Kvekerne]], [[Metodisme|Metodistkirken]], Misjonsforbundet, Den nordisk katolske kirke, [[Den nyapostoliske kirke]], [[Den ortodokse kirke|Den ortodokse kirke i Norge]], [[Pinsebevegelsen]], [[Den russisk-ortodokse kirke]] og flere frie menigheter som [[Oslo Vineyard]] og [[Oslo Kristne Senter]].
| |
|
| |
| De største kirkesamfunnene utenfor Den norske kirke er Den katolske kirke og Pinsebevegelsen.<ref name="trossamfunn">[http://www.ssb.no/trosamf/arkiv/tab-2004-10-21-03.html Statistisk Sentralbyrå: «Menigheiter og medlemmer i trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, etter fylke. 1. januar 2004»]</ref>
| |
|
| |
| === Ikke-kristne trossamfunn ===
| |
| Mange Osloborgere tilhører ikke-kristne trossamfunn. Pr 1.1.2004<ref name="trossamfunn"/> fantes det i Oslo og Akershus:
| |
|
| |
| *'''59 846''' [[Islam|muslimer]] i 39 menigheter
| |
| *'''9 492''' [[Buddhisme|buddhister]] i 5 menigheter
| |
|
| |
| I SSBs statistikk over [http://www.ssb.no/emner/07/02/10/trosamf/tab-2006-12-18-02.html medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke] fra 2006 benyttes en annen tellemåte. I denne statistikken er det i Oslo totalt '''89 313''' medlemmer som er registrert i andre trossamfunn, medregnet 57 bosatt i utlandet. De ulike trosretningene fordeler seg slik i Oslo:
| |
|
| |
| *'''2 441''': buddhisme
| |
| *'''33 895''': islam
| |
| *'''33 229''': kristendom
| |
| *'''3 228''': annen religion
| |
| *'''16 520''': livssyn (ikke-religiøse, hovedsakelig Human-Etisk Forbund)
| |
|
| |
| == Næringsliv ==
| |
|
| |
| Oslo er et administrasjonssentrum for privat og offentlig virksomhet i tillegg til handels- og servicenæringer. Det meste av tidligere industri som bl.a. lå ved [[Aker Brygge]], [[Akerselva]] og [[Alna]] er i dag lagt ned.
| |
|
| |
| Oslo er igjen (2007) kåret til verdens dyreste by. Men en rekke andre europeiske byer haler innpå. Undersøkelsen fra britiske Economist Intelligence Unit (EIU), som tar utgangpunkt i prisnivået i [[New York]], viser at Osloprisene ligger 32 prosent høyere, fulgt av Paris (+ 30 prosent), København (+ 26 prosent) og London (+ 25 prosent).
| |
|
| |
| Byen er også hjem til [[Oslo Børs]], som ble opprettet i 1819. Utviklingen på børsen følger i stor grad utenlandske børser som NYSE i New York og FTSE i London, men er særlig vár for endringer i oljeprisen.
| |
| {{seksjonstubb}}
| |
|
| |
| == Historie ==
| |
| :''Utdypende artikkel: [[Oslos historie]]''
| |
| Oslo ble ifølge [[Snorre]]s kongesaga grunnlagt cirka år [[1048]] av kong [[Harald Hardråde]]. Nyere arkeologiske utgravninger har påvist kristne graver fra før år [[1000]], og dette fikk byen til å feire sitt 1000-årsjubileum i [[2000]].
| |
|
| |
| Oslo ble Norges [[kongssete]] i [[1299]] da kong [[Håkon V Magnusson]], som tidligere hadde vært [[hertug]] over blant annet Østlandet og hadde sete i Oslo, ble konge etter broren [[Eirik II]]. Han startet byggingen av [[Akershus festning]] som etter hvert ble kongeresidens. Håkon Magnusson satte i gang en rekke andre byggeaktiviteter som [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] og sørget for at byen utviklet seg utover [[høymiddelalderen]] og doblet sitt innbyggertall til anslagsvis 3 500. Byen ble plyndret og brent av hertug [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik av Södermanland]] i [[1308]], men den ennå uferdige festningen stod i mot beleiringen. I 1314 gav Håkon kansleren ved Mariakirken rikets segl og regjeringsmakt «til evig tid», og dermed ble Oslo landets hovedstad.
| |
|
| |
| Gjennom [[middelalderen]] ble byen rammet av gjentatte branner som raserte mesteparten av bebyggelsen, men den ble hver gang gjenreist på de gamle tomtene. [[Reformasjonen]] gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor overlatt til forfall og plyndring etter [[bybrann]]ene - eller bevisst revet for å bruke bygningssteinene til andre formål. Under svenskenes beleiring i [[1567]] ble byen også brent. Av byens monumentalbygg var bare katedralen, [[Sankt Hallvardskirken]], og bispegården på ruinene av det tidligere [[Olavsklosteret]] i behold da byen ble flyttet i [[1624]].
| |
|
| |
| I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i [[1624]] førte til at byen ble flyttet og anlagt [[kvadraturen|kvadraturisk]] på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV]]. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter [[renessansen]]s idealer med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i [[murverk]] eller utmurt [[bindingsverk]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.
| |
|
| |
| [[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.
| |
|
| |
| Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitet]]et, [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker kommune]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse byutvidelsene var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessigevforholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.
| |
|
| |
| Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom [[1900-tallet]]. En storstilt reguleringsplan fra [[1930-tallet]] for [[Etterstad]] var delvis påbegynt, men ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i [[1946]] i forbindelse med utbygging etter ny plan. I [[1948]] økte arealet og folketallet betydelig da [[Aker]] i sin helhet ble innlemmet. De 130 976 innbyggerne fra Aker gjorde at folketallet i hovedstaden over natten økte med 46 prosent. [[Oslo rådhus]] sto ferdig i [[1950]].
| |
|
| |
| == Universiteter og høyskoler ==
| |
|
| |
| * [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]]
| |
| * [[Diakonhjemmet Høgskole]]
| |
| * [[Høgskolen i Oslo]]
| |
| * [[Handelshøyskolen BI]]
| |
| * [[Kunsthøgskolen i Oslo]]
| |
| ** [[Statens balletthøgskole]]
| |
| ** [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]
| |
| ** [[Statens kunstakademi]]
| |
| ** [[Statens operahøgskole]]
| |
| ** [[Statens teaterhøgskole]]
| |
| * [[Krigsskolen]]
| |
| * [[Lovisenberg diakonale høgskole]]
| |
| * [[Det teologiske Menighetsfakultet]]
| |
| * [[Høgskolen i Staffeldtsgate]]
| |
| * [[Høyskolen Diakonova]] (tidl. Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøgskole)
| |
| * [[Norsk Reiselivshøyskole]]
| |
| * [[Norges Informasjonsteknologiske Høgskole]]
| |
| * [[Norges Markedshøyskole]]
| |
| * [[Norges musikkhøgskole]]
| |
| * [[Norges veterinærhøgskole]]
| |
| * [[Norges idrettshøgskole]]
| |
| * [[Politihøgskolen]]
| |
| * [[Universitetet i Oslo]], grunnlagt [[1811]]
| |
|
| |
|
| == Kultur ==
| | ==Segl og flagg== |
| ===Segl og flagg===
| |
| [[Bilde:Oslo komm.svg|thumb]] | | [[Bilde:Oslo komm.svg|thumb]] |
| Som [[byvåpen]] bruker Oslo byens [[segl]] fra middelalderen. | | Som [[byvåpen]] bruker Oslo byens [[segl]] fra middelalderen. |
Linje 332: |
Linje 80: |
| * [[Bjerke]]: Økernparken, parken bak Økern sykehjem. Parken tilrettelegges for barn, eldre og funksjonshemmede, og har fått en scene som gir muligheter for arrangementer i sommeråret. Foran scenen er en plass med steindekke og krakker for enkel fremkommelighet og mulighet til å hvile. Det skal også settes opp lekeapparater for barn. | | * [[Bjerke]]: Økernparken, parken bak Økern sykehjem. Parken tilrettelegges for barn, eldre og funksjonshemmede, og har fått en scene som gir muligheter for arrangementer i sommeråret. Foran scenen er en plass med steindekke og krakker for enkel fremkommelighet og mulighet til å hvile. Det skal også settes opp lekeapparater for barn. |
| * [[Uranienborg-Majorstuen]]: [[Valkyrie plass]], som er blitt en sentral møteplass i bydelen. Å få realisert rehabiliteringen av Valkyrie plass var et hovedtiltak for Kultur gir helse-prosjektet i flere år. | | * [[Uranienborg-Majorstuen]]: [[Valkyrie plass]], som er blitt en sentral møteplass i bydelen. Å få realisert rehabiliteringen av Valkyrie plass var et hovedtiltak for Kultur gir helse-prosjektet i flere år. |
|
| |
| ===Teater og kino===
| |
| Bykjernen har mange teatre og kinoer. [[Colosseum Kino]] på [[Majorstuen]] er verdens største [[THX]]-kino.
| |
|
| |
| ===Priser ===
| |
| Oslo kommune deler ut
| |
| * [[Oslo bys kulturpris]] til én mottager årlig
| |
| * [[Oslo bys kunstnerpris]] til 4-5 mottagere årlig
| |
| * [[Oslo bys kulturstipend]] til mer enn 30 mottagere årlig
| |
|
| |
| [[Den Norske Nobelkomite]] deler ut
| |
| * [[Nobels Fredspris]] i [[Oslo Rådhus]]
| |
|
| |
| === Severdigheter ===
| |
|
| |
| * [[Akershus slott og festning]]
| |
| * [[Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst]]
| |
| * [[Forsvarsmuseet]] på Akershus Festning
| |
| * [[Frogner Hovedgård]] med [[Oslo Bymuseum]]
| |
| * [[Frognerparken]] med [[Vigelandsanlegget]] og [[Vigelandsmuseet]].
| |
| * [[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]] ([[Det Kongelige Slott|Slottet]])
| |
| * [[Historisk museum]]
| |
| * [[Holmenkollen]] med [[Skimuseet]] og [[Holmenkollbakken]]
| |
| * [[Ibsenmuseet]]
| |
| * [[Kon-Tiki-museet]] på Bygdøy
| |
| * [[Munchmuseet]]
| |
| * [[Museet for Samtidskunst]]
| |
| * [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]]
| |
| * [[Norsk Folkemuseum]] på Bygdøy
| |
| * [[NRK]] Opplevelser
| |
| * [[Oslo Bymuseum]] på [[Frogner Hovedgård]]
| |
| * [[Oslo rådhus]]
| |
| * [[Fram|Polarskipet Fram]] på Bygdøy
| |
| * [[Norsk Sjøfartsmuseum|Sjøfartsmuseet]] på Bygdøy
| |
| * [[Skøytemuseet]] ved [[Frogner stadion]]
| |
| * [[Det Kongelige Slott|Slottet]]
| |
| * [[Stortinget]]
| |
| * [[Vikingskipshuset]] på Bygdøy
| |
|
| |
| ==Idrett og friluftsliv==
| |
|
| |
| Oslo var vertskapsby for [[Vinter-OL 1952]] som ble arrangert i tidsrommet [[15. februar|15.]]—[[25. februar]]. Bortsett fra utfor, som ble arrangert på [[Norefjell]], ble alle øvelsene gjennomført innenfor bygrensen. Åpning- og avslutningssermonien ble holdt på [[Bislett stadion]], som i senere tid har blitt mer kjent for sitt årlige friidrettsstevne, [[Bislett Games]], som inngår som en del av [[IAAF Golden League]].
| |
|
| |
| [[Holmenkollbakken]] har holdt utallige verdensmesterskap i [[nordiske grener]], og i [[2011]] skal det for 4. gang arrangeres [[Ski-VM 2011|ski-VM]] der.
| |
|
| |
| To fotballklubber fra Oslo, [[VIF Fotball|Vålerenga]] og [[FC Lyn Oslo|Lyn]], spiller i [[eliteserien i fotball]] i Norge. Begge lagene bruke [[Ullevaal Stadion]] som sin hjemmebane. Stadion er Norges største fotballstadion, og blir også brukt som Norges landslagsarena i fotball.
| |
|
| |
| Oslo er også vertskapsby for verdens største fotballturnering, [[Norway Cup]], som blir gjennomført årlig i august.
| |
|
| |
| ''Se også'':
| |
| * [[Liste over idrettsanlegg i Oslo]].
| |
| * [[Liste over idrettslag i Oslo]].
| |
| * [[Oslo Idrettskrets]]
| |
|
| |
| Blant kjente idrettsanlegg er
| |
| *[[Holmenkollen]] er en av de mest besøkte turistattraksjonene i landet.
| |
| *[[Bislett stadion]] er internasjonalt anerkjent i idrettsmiljøet for friidrett.
| |
| *[[Korketrekkeren]] er Oslos mest kjente akebakke
| |
| *[[Ullevaal Stadion]] er Norges landslagsarena i fotball med plass til 25 572 tilskuere.
| |
| *[[Valle Hovin]] er en idretts- og konsertstadion med plass til 40 000 mennesker .
| |
|
| |
| ==Parker og grøntområder==
| |
| :''Utdypende artikkel: [[Parker i Oslo]]''
| |
| Oslo er en grønn by. Byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, og små grøntanlegg der anledningen byr seg. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka.
| |
| Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, og i indre by finnes i dag mer enn 50 parker. [[Østkant og vestkant i Oslo|Østkanten]] har vært politisk prioritert ved nyanlegg helt fra slutten av 1800-tallet og har mange store parker, mens deler av den tette byen på vestkanten har mindre god parkdekning. Av byens befolkning er det vel 5% som ikke har et grønt område innen 300 meter fra bolig.
| |
|
| |
| Ytre by er kjent for villaområder med hager, og for drabantbyer med god dekning av grøntområder og turveier og unik nærhet til [[Marka (Oslo)|marka]], det store skogområdet som omkranser Oslo. Akerselvas bredder er siden 1915 opparbeidet som et sammenhengende belte med park og turveier. Halvøya [[Bygdøy]] og noen av øyene nærmest sentrum er offentlig tilgjengelige og tilbyr parkskog og badeplasser. [[Fjordbyen]], som skal erstatte havneanlegg langs sjøkanten i de mest sentrale byområdene, vil gi enda bedre tilgang til fjorden.
| |
|
| |
| [[Frognerparken]] med [[Vigelandsanlegget]] er Norges mest besøkte attraksjon.
| |
|
| |
| == Kjente personer fra Oslo ==
| |
|
| |
| :''Utdypende artikkel: [[Kjente personer fra Oslo]]''
| |
|
| |
| Mange kjente personer i Norge vil en eller annen gang i livet ha bodd i Oslo siden det er landets hovedstad. Denne listen dekker i hovedsak personer som er født i Oslo.
| |
|
| |
| == Se også ==
| |
| * [[:Kategori:Plasser i Oslo|Plasser i Oslo]]
| |
| * [[:Kategori:Strøk i Oslo|Strøk i Oslo]]
| |
| * [[Liste over Oslos gater]]
| |
| * [[Liste over Oslos ordførere]]
| |
| * [[Oslo lufthavn, Gardermoen]]
| |
| * [[Oslo-avtalen]]
| |
| * [[Stor-Oslo]]
| |
| * [[Distrikter i Norge]]
| |
|
| |
|
| == Referanser == | | == Referanser == |
Linje 422: |
Linje 85: |
|
| |
|
| == Eksterne lenker == | | == Eksterne lenker == |
| {{commons|Category:Oslo}}
| |
| * [http://www.oslo.kommune.no Oslo kommune]
| |
| ** [http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/ Ordførerens nettsted]
| |
| ** [http://www.bystyret.oslo.kommune.no/ Bystyrets nettsted]
| |
| ** [http://www.barne-og-familieetaten.oslo.kommune.no/ Barne- og familieetaten]
| |
| ** [http://www.bystyrets-sekretariat.oslo.kommune.no/ Bystyrets sekretariat]
| |
| * [http://www.yr.no/sted/Norge/Oslo/Oslo/Oslo/ Værvarsel og -kart for Oslo]
| |
| * [http://www.trafikanten.no Trafikanten]
| |
| * [http://www.ssb.no/kommuner/faktaark3.cgi?region=0301 SSBs Faktaark]
| |
| * [http://www.megaholiday.com/oslo/index.html Oslo i bilder]
| |
| * [http://oslomarka.net Oslomarka på internett]
| |
| * [http://oslooyene.no Osloøyene]
| |
| * [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T910196&kommune=T1543434 Kultur i Oslo på kart] fra [[Kulturnett.no]]
| |
| * [http://www.historier.no/index.php?option=com_content&task=blogsection&id=141&Itemid=42 Lokale historier fra Oslo (Christiania)]
| |
| *[http://www.skoleetaten.oslo.no/Oslo-patriot/ramme3.html Temahefter om Oslos historie fra Skoleetaten]
| |
| *[http://www.visitoslo.com/no/ VisitOslo.com]
| |
| * [http://www.igglo.no/map.html Oslo bygninger på Igglo]
| |
|
| |
| =====Historie=====
| |
| *[http://kart.gulesider.no/kart/historicalMap.c?w=10.7251663344297&lnw=1937&imgt2=ORTO&;lne=2005&imgt=MAP&ps=0&tool=zoom&n=59.9191395654459&s=59.9136502699025&e=10.7342854688354&h=hist&scrollX=0&scrollY=0 Zoombare kart og luftfoto fra 1937, 1952, 1971, 1984 og 2004] | | *[http://kart.gulesider.no/kart/historicalMap.c?w=10.7251663344297&lnw=1937&imgt2=ORTO&;lne=2005&imgt=MAP&ps=0&tool=zoom&n=59.9191395654459&s=59.9136502699025&e=10.7342854688354&h=hist&scrollX=0&scrollY=0 Zoombare kart og luftfoto fra 1937, 1952, 1971, 1984 og 2004] |
| * [http://www.oslobymuseum.no Oslo Bymuseum] | | * [http://www.oslobymuseum.no Oslo Bymuseum] |
Linje 452: |
Linje 96: |
| {{Wikipedia|no|Oslo}} | | {{Wikipedia|no|Oslo}} |
|
| |
|
| [[Kategori:Oslo kommune| ]] | | [[Kategori:Oslo kommune]] |
| [[Kategori:Fylker]] | | [[Kategori:Fylker]] |