Skribenter
87 027
redigeringer
→Historikk
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Historikk == | == Historikk == | ||
{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 5. september 1931.JPG| Faksimile fra Aftenposten 5. september 1931 om grunnsteinsnedleggelsen for Oslo rådhus.}}{{thumb høyre|Oslo rådhus jordbærmodell 2011.jpg|Oslos ordfører Fabian Stang ved en jordbærmodell av Oslo rådhus 17. mai 2011.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}} | {{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 5. september 1931.JPG| Faksimile fra Aftenposten 5. september 1931 om grunnsteinsnedleggelsen for Oslo rådhus.}}{{thumb høyre|Oslo rådhus jordbærmodell 2011.jpg|Oslos ordfører Fabian Stang ved en jordbærmodell av Oslo rådhus 17. mai 2011.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}} | ||
Da Oslo rådhus ble innviet 15. mai 1950, hadde prosjektering og bygging foregått over et langt tidsrom. Det konkrete initiativet kom i 1915 fra byens da nylig avgåtte ordfører [[Høyesterettsadvokat Hieronymus Heyerdahl|Hieronymus Heyerdahl]]. Heyerdahl hadde som Kristianias ordfører i 1914, under jubileumsutstillingen på Frogner, følt behov for et representativt rådhus. Heyerdahl fulgte prosjekteringen og byggingen av rådhuset tett helt fram til innvielsen, og kalles gjerne «Rådhusets far». | Da Oslo rådhus ble innviet 15. mai 1950, hadde prosjektering og bygging foregått over et langt tidsrom. Det konkrete initiativet kom i 1915 fra byens da nylig avgåtte ordfører [[Høyesterettsadvokat Hieronymus Heyerdahl|Hieronymus Heyerdahl]]. Heyerdahl hadde som Kristianias ordfører i 1914, under [[jubileumsutstillingen på Frogner]], følt behov for et representativt rådhus. Heyerdahl fulgte prosjekteringen og byggingen av rådhuset tett helt fram til innvielsen, og kalles gjerne «Rådhusets far». | ||
Byens nye rådhus var opprinnelig planlagt å ligge på [[Hammersborg]], nær dagens regjeringskvartal. På Heyerdahls initiativ ble i stedet [[Pipervika]] valgt (området mellom Akershus festning og dagens Aker brygge), noe som medførte en omfattende sanering av den gamle bebyggelsen der. | Byens nye rådhus var opprinnelig planlagt å ligge på [[Hammersborg]], nær dagens regjeringskvartal. På Heyerdahls initiativ ble i stedet [[Pipervika]] valgt (området mellom Akershus festning og dagens Aker brygge), noe som medførte en omfattende sanering av den gamle bebyggelsen der. Etter arkitektkonkurranser 1916-18 vant Arneberg og Poulssons forslag. Deres forslag skulle bli omarbeidet kraftig av dem selv før byggestart, fra en middelalderinspirert bygning til det endelige resultatet i dekorert [[funksjonalisme]]. | ||
Etter arkitektkonkurranser 1916-18 vant Arneberg og Poulssons forslag. Deres forslag skulle bli omarbeidet kraftig av dem selv før byggestart, fra en middelalderinspirert bygning til det endelige resultatet i dekorert funksjonalisme. | |||
Grunnsteinen ble nedlagt 4. september 1931 av ordfører [[Adolf Indrebø]], med kong Haakon til stede. Byggingen startet i 1933 og råbygget sto ferdig i 1936. Saneringen av den gamle bebyggelsen i Pipervika var en medvirkende årsak til at det tok lang tid mellom konkurranse og byggestart. Andre nye bygninger ble også oppført ''rundt'' rådhuset. [[Andre verdenskrig]] forsinket fullførelsen av bygget, selv om noen kontorer kunne brukes allerede på slutten av 1930-tallet. Selve bygningen var innflyttingsklar i [[1947]], men den offisielle innvielsen skjedde altså i 1950, til det som ''da'' ble regnet som byens 900-årsjubileum (bare 50 år etter, i år 2000, feiret byen nemlig 1000-års jubileum). | Grunnsteinen ble nedlagt 4. september 1931 av ordfører [[Adolf Indrebø]], med kong Haakon til stede. Byggingen startet i 1933 og råbygget sto ferdig i 1936. Saneringen av den gamle bebyggelsen i Pipervika var en medvirkende årsak til at det tok lang tid mellom konkurranse og byggestart. Andre nye bygninger ble også oppført ''rundt'' rådhuset. [[Andre verdenskrig]] forsinket fullførelsen av bygget, selv om noen kontorer kunne brukes allerede på slutten av 1930-tallet. Selve bygningen var innflyttingsklar i [[1947]], men den offisielle innvielsen skjedde altså i 1950, til det som ''da'' ble regnet som byens 900-årsjubileum (bare 50 år etter, i år 2000, feiret byen nemlig 1000-års jubileum). | ||