Oslo rådhus: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
Byens nye rådhus var opprinnelig planlagt å ligge på [[Hammersborg]], nær dagens regjeringskvartal. På Heyerdahls initiativ ble i stedet [[Pipervika]] valgt (området mellom Akershus festning og dagens Aker brygge), noe som medførte en omfattende sanering av den gamle bebyggelsen der. Etter arkitektkonkurranser 1916-18 vant Arneberg og Poulssons forslag. Deres forslag skulle bli omarbeidet kraftig av dem selv før byggestart, fra en middelalderinspirert bygning til det endelige resultatet i dekorert [[funksjonalisme]].  
Byens nye rådhus var opprinnelig planlagt å ligge på [[Hammersborg]], nær dagens regjeringskvartal. På Heyerdahls initiativ ble i stedet [[Pipervika]] valgt (området mellom Akershus festning og dagens Aker brygge), noe som medførte en omfattende sanering av den gamle bebyggelsen der. Etter arkitektkonkurranser 1916-18 vant Arneberg og Poulssons forslag. Deres forslag skulle bli omarbeidet kraftig av dem selv før byggestart, fra en middelalderinspirert bygning til det endelige resultatet i dekorert [[funksjonalisme]].  


Grunnsteinen ble nedlagt 4. september 1931 av ordfører [[Adolf Indrebø]], med kong Haakon til stede. Byggingen startet i 1933 og råbygget sto ferdig i 1936. Saneringen av den gamle bebyggelsen i Pipervika var en medvirkende årsak til at det tok lang tid mellom konkurranse og byggestart. Andre nye bygninger ble også oppført ''rundt'' rådhuset. [[Andre verdenskrig]] forsinket fullførelsen av bygget, selv om noen kontorer kunne brukes allerede på slutten av 1930-tallet. Selve bygningen var innflyttingsklar i [[1947]], men den offisielle innvielsen skjedde altså i 1950, til det som ''da'' ble regnet som byens 900-årsjubileum (bare 50 år etter, i år 2000, feiret byen nemlig 1000-års jubileum).
Grunnsteinen ble nedlagt 4. september 1931 av ordfører [[Adolf Indrebø]], med kong Haakon til stede. Byggingen startet i 1933 og råbygget sto ferdig i 1936. Saneringen av den gamle bebyggelsen i Pipervika var en medvirkende årsak til at det tok lang tid mellom konkurranse og byggestart. Andre nye bygninger ble også oppført ''rundt'' rådhuset. [[Andre verdenskrig]] forsinket fullførelsen av bygget, selv om noen kontorer kunne brukes allerede på slutten av 1930-tallet. Selve bygningen var innflyttingsklar i [[1947]], men den offisielle innvielsen skjedde altså i 1950, til det som ''da'' ble regnet som byens 900-årsjubileum (bare 50 år etter, i år 2000, feiret byen nemlig 1000-årsjubileum).


Byens ''første'' rådhus ble etablert i [[1641]] ([[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]], ved hjørnet av Nedre Slottsgate og Rådhusgata).
Byens ''første'' rådhus ble etablert i [[1641]] ([[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]], ved hjørnet av Nedre Slottsgate og Rådhusgata).
Linje 51: Linje 51:
Fil:Galleriet, Oslo rådhus - no-nb digifoto 20160713 00141 NB MIT FNR 17834.jpg|Galleriet, 1957.{{byline|Gunnar Engebretsen}}
Fil:Galleriet, Oslo rådhus - no-nb digifoto 20160713 00141 NB MIT FNR 17834.jpg|Galleriet, 1957.{{byline|Gunnar Engebretsen}}
Fil:Oslo rådhus, Julen 1951 - no-nb digifoto 20160721 00044 NB MIT FNR 11237 B.jpg|Rådhuset jula 1951.{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Oslo rådhus, Julen 1951 - no-nb digifoto 20160721 00044 NB MIT FNR 11237 B.jpg|Rådhuset jula 1951.{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg|[[Per Krohg]]: «Mannen med ønskekvisten» i by- og landrommet.
Fil:Oslo rådhus østre galleri.jpg|Dekorasjoner av [[Per Krohg]] i Østre galleri,1940-1949.{{byline|[[Oslo byarkiv]]}}
</gallery>
</gallery>


Linje 63: Linje 65:


{{artikkelkoord|59.91228|N|10.733867|Ø}}
{{artikkelkoord|59.91228|N|10.733867|Ø}}
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Høyhus]]
[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]
 
[[Kategori:Art deco]]
[[Kategori:Arnstein Arneberg]]
[[Kategori:Arnstein Arneberg]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
Linje 72: Linje 75:
[[Kategori:Etableringer i 1950]]
[[Kategori:Etableringer i 1950]]
[[Kategori:Rådhus]]
[[Kategori:Rådhus]]
{{bm}}