291 440
redigeringer
→Det opprinnelige Oslo-navnet
(byvåpen) |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Senere språkforskere har lagt fram flere teorier. Tre av dem har festet seg som plausible, og det er ikke mulig å komme lenger i å avgjøre hvilken som er riktig såfremt man ikke oppdager eldre kilder som forklarer navnet ut fra lokale tradisjoner. Noe slikt er det svært usannsynlig at man noen gang finner. De tre mulighetene har en ting felles: ''lo'' tolkes som «naturlig eng» eller «slette». Dette er et nokså utbredt ledd i norske stedsnavn, og man finner også paralleller i andre språk som ligger nær norrønt. | Senere språkforskere har lagt fram flere teorier. Tre av dem har festet seg som plausible, og det er ikke mulig å komme lenger i å avgjøre hvilken som er riktig såfremt man ikke oppdager eldre kilder som forklarer navnet ut fra lokale tradisjoner. Noe slikt er det svært usannsynlig at man noen gang finner. De tre mulighetene har en ting felles: ''lo'' tolkes som «naturlig eng» eller «slette». Dette er et nokså utbredt ledd i norske stedsnavn, og man finner også paralleller i andre språk som ligger nær norrønt. | ||
{{thumb høyre|Middelalderparken1.JPG|«Sletta ved elveoset», «sletta under åsen» eller «gudenes slette»? {{byline|Helge Høifødt (2007)}}}} | |||
Det første leddet i navnet, ''os'', er vanskeligere å tolke, og det er her det kommer tre forskjellige muligheter. Den første er den samme som Friis kom med, og som vi finner i ''Nidaros'', et «os» eller «elvemunning». Den andre er «ås» i betydningen «høydedrag». Det må da være [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]] det vises til. Den tredje er «ås» i betydning «gud»; en norrøn gud ble omtalt som en ''ås'', flertall ''æser''. Dermed blir de tre mulige tolkningene: | Det første leddet i navnet, ''os'', er vanskeligere å tolke, og det er her det kommer tre forskjellige muligheter. Den første er den samme som Friis kom med, og som vi finner i ''Nidaros'', et «os» eller «elvemunning». Den andre er «ås» i betydningen «høydedrag». Det må da være [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]] det vises til. Den tredje er «ås» i betydning «gud»; en norrøn gud ble omtalt som en ''ås'', flertall ''æser''. Dermed blir de tre mulige tolkningene: | ||