Otto Nielsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{under arbeid}} Otto Nielsen viste tidlig et mangesidig talent som forfatter og aktør i skolerevyer. Som student ved arkitektlinjen på NTH 1930–1933 var han først og fremst opptatt...)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(29 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Otto Nielsen.jpg|Otto Nielsen.|Rigmor Dahl Delphin (1964)}}
Otto Nielsen viste tidlig et mangesidig talent som forfatter og aktør i skolerevyer. Som student ved arkitektlinjen på NTH 1930–1933 var han først og fremst opptatt av å skrive og medvirke i revyene, slik at han aldri tok eksamen. ''Mammon-Ra'' (1930) ble så populær at det ble gjestespill i Oslo. Fra 1930 var Otto og søsteren Gerd programledere for ''Barnetimen'' i Trøndelag Kringkaster, hvor Otto og komponisten Harald Haugen skrev Norges første radio-operette, ''Postboks 39''. Både denne og barneoperetten ''Den sorte Klo'' ble oppført på [[Trondhjems Teater]].
'''[[Otto Nielsen|Otto Louis Nielsen]]''' (født [[19. juni]] [[1909]] i [[Trondheim]], død [[9. oktober]] [[1982]] i [[Oslo]]) var sanger, forfatter, komponist og kringkastingsmann.  


I 1913 platedebuterte ''Gerd og ''Otto'' med «Et luftslott på månen» for His Master's Voice. Den ble en nasjonal slager. Søskenparet blant de første norske artistene som spesialsydde sangen for mikrofon og grammofon, med et mer intimt musikalsk uttrykk enn det som måtte til på scenen. De var begge aktive i Oslo fra 1934, med NRK som hovedbase, og opptrådte flittig til slutten av 1950-tallet. «En grønnmalt benk» fra 1948 ble deres desidert største suksess selv om Otto aldri likte den.
== Familie ==
Otto Nielsen var sønn av «glasmagersvend» Karl Otto Severin Nielsen og husmor Anna Louise Kaspersen Berg. I [[Folketellingen 1910]] er familiens adresse angitt som Nonnegate 24 i Trondheim.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036806039056 ''Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad'']</ref> Otto Nielsen var første gang gift med danser og koreograf Elsa Emilie Ramberg og andre gang med sykepleier Aslaug Josefine Becker Fossum. Han var far til forfatter og produsent Ann-Cathrin Ramberg (f. 1939) og journalist og programleder Atle Nielsen (født 1956).


Nielsen betegnet selv sin innsats i illegalt arbeid under [[den andre verdenskrig]] som beskjeden, men satt på Grini fra 1943. I rom 8 i brakke 9 ble Grinikvartetten til. I 1944 fikk fangene lage en egen julekabaret, ''Leve friheten'', med Otto Nielsen-viser som «[[Grinimarsjen]]», «Kjære lille Toril» og «Det har vi».
== Liv og virke ==


I de første etterkrigsårene hadde Nielsen fremdeles hovedbase i NRK, ved siden av samarbeidet med Gerd. I NRK var Otto programleder, blant annet i sommerserien Feriemagasinet, og sammen med Arild Feldborg husdikter i de populære seriene Rundtomkring og Morokulien, som han skrev populære sketsjer og monologer til, f.eks. I marinen for Arve Opsahl og Fiskeribølgen for Rolf Just Nilsen. Han leverte også stoff til Oslorevyene og slagertekster for Jens Book-Jenssen, Inger Jacobsen, Sølvi Wang og Elisabeth Granneman.
Nielsen viste tidlig et mangesidig talent som forfatter og aktør i skolerevyer. Som student ved arkitektlinjen på NTH 1930–1933 var Otto først og fremst opptatt av å skrive og medvirke i revyene. Det ble aldri til at han tok eksamen. Revyen ''Mammon-Ra'' fra 1930 ble så populær at det ble gjestespill i Oslo. Fra 1930 var Otto og søsteren Gerd programledere for ''Barnetimen'' i Trøndelag kringkaster, hvor Otto og komponisten Harald Haugen skrev Norges første radio-operette, ''Postboks 39''. Både denne og barneoperetten ''Den sorte Klo'' ble oppført på Trondhjems Teater. Han skrev også barneoperetten ''Spilledåsen''.


Nielsen ble fast ansatt i NRK 1957, og her gjorde han sin viktigste innsats som redaktør i 22 år av magasinet Søndagsposten, der Kjell Aukrust, Odd Børretzen og Johan Borgen var blant kåsørene. Sentralt stod Søndagspostens Viseverksted, redigert av Nielsen, Alf Prøysen, Erik Bye og André Bjerke. Nielsen bidrog selv med en del viser, og skrev tekster og melodier til andres arbeider, som tekstene til Pappa'n til Tove Mette, På Ski og Lille Jensen drar til Mandalay, og melodiene til Julekveld i skogen og Du ska få en dag i mårå. Innsendt vise- og lyrikkmateriale ble fremført enten av redaksjonen, av innkalte etablerte artister eller av håpefulle innsenderne som Vidar Sandbeck, Birgitte Grimstad, Lars Klevstrand, Stein Ove Berg og Kari og Ola Bremnes.
I 1934 platedebuterte ''Gerd'' og ''Otto'' med «Et luftslott på månen» på merket His Master's Voice. Den var skrevet av Otto og ble en nasjonal slager. Søskenparet var blant de første norske artistene som spesialsydde sangen for mikrofon og grammofon, med et mer intimt musikalsk uttrykk enn det som måtte til på scenen. De var begge aktive i Oslo fra 1934, med NRK som hovedbase, og opptrådte hyppig til slutten av 1950-tallet. Ottos komposisjon «En grønnmalt benk» på merket Musica fra 1948 ble deres desidert største suksess, selv om Otto aldri likte den.


1975 kom soloalbumet Hajnnhojnn i bajnn og 13 andre trønderviser, og Nielsen mottok Spellemannprisens hederspris, fulgt av revyverdenens Leonardstatuett 1979, da han ble pensjonist. 1982 sang han og Gerd inn sine mest kjente viser på platen Svanesang i stereo, og det var premiere på Trøndelag Teaters kabaret Lille store Otto, som han aldri fikk sett. Han døde brått noen dager etter premieren. Gerd Røstad var aktiv som sanger til sin død 1997.
Nielsen betegnet selv sin innsats i illegalt arbeid under [[den andre verdenskrig]] som beskjeden, men satt på [[Grini (tysk fangeleir)|Grini]] fra 1943. I rom 8 i brakke 9 ble Grinikvartetten dannet. I 1944 fikk fangene lage en egen julekabaret, ''Leve friheten'', med Otto Nielsen-viser som «[[Grinimarsjen]]», «Kjære lille Toril» og «[[Det har vi]]».
 
I de første etterkrigsårene hadde Nielsen fremdeles hovedbase i NRK, i tillegg til samarbeidet med Gerd. I NRK var Otto programleder, blant annet i sommerserien ''Feriemagasinet''. Han var - sammen med [[Arild Feldborg]] - husdikter i de populære radioseriene ''Rundtomkring'' og ''Morokulien'', som han skrev sketsjer og monologer til. Blant hans monologer kan man nevne ''I marinen'' med [[Arve Opsahl]] og ''Fiskeribølgen'' med [[Rolf Just Nilsen]]. Han bidro også med stoff til oslorevyene og skrev slagertekster for [[Jens Book-Jenssen]], [[Inger Jacobsen]], [[Sølvi Wang]] og Elisabeth Granneman.
 
Nielsen ble fast ansatt i NRK 1957, hvor han gjorde sin viktigste innsats som redaktør av magasinet ''Søndagsposten'' i 22 år. Nielsen bidro selv med en del viser, men skrev også tekster og melodier til andres arbeider, slik som tekstene til «Pappa'n til Tove Mette», «På ski», «Lille Jensen drar til Mandalay» og melodiene til «Julekveld i skogen» og «Du ska få en dag i mårå».
 
I 1975 ble soloalbumet ''[[Hajnnhojnn i bajnn og 13 andre trønderviser]]'' utgitt og Nielsen mottok Spellemannprisens hederspris, fulgt av revyverdenens ''[[Leonardstatuetten|Leonardstatuett]]'' i 1979, da han ble pensjonist. I 1982 sang han og Gerd inn sine mest kjente viser på LP-platen ''Svanesang i stereo'', men han fikk aldri sett premieren på Trøndelag Teaters kabaret ''Lille store Otto'' samme år. Han døde brått noen dager senere.
 
== Ettermæle ==
{{thumb| NRK minnelund for Nielsen Bye og Prøysen.jpg |Otto Nielsen er hedret med en grønnmalt benk (ses til venstre) i en minnelund ved NRK-huset på Marienlyst i Oslo, sammen med [[Erik Bye (1926–2004)|Erik Bye]] (hedret med byste, bak) og [[Alf Prøysen]] ("steinrøisa neri bakken", til høyre). |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}Svend Erik Løken Larsen beskriver Otto Nielsen slik i ''Norsk biografisk leksikon'':
 
{{sitat|Både som solist og i duoen Gerd og Otto, med søsteren Gerd Nielsen (senere Røstad, 1917–97), var Otto Nielsen en sentral aktør innen musikalsk underholdning i fem årtier fra 1930-årene. Mange av hans monologer, sangtekster og melodier er folkeeie. Som redaktør av NRKs Søndagsposten var han en av kulturlivets viktige bakmenn.}}
 
Otto Nielsen er hedret med en grønnmalt benk i en minnelund ved NRK-huset på Marienlyst i Oslo, der også  Erik Bye (byste) og Alf Prøysen (med "steinrøisa neri bakken") er minnet.
 
NRKs kontorer på Tyholt i Trondheim ligger i [[Otto Nielsens vei]] 2.
 
== Referanser ==
<references/>
 
== Kilder ==
*[https://nbl.snl.no/Otto_Nielsen ''Otto Nielsen''] i Norsk biografisk leksikon.
* {{hbr1-1|pf01036806039056|Otto Nielsen}}.
 
{{STANDARDSORTERING:Nielsen, Otto}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Sangere]]
[[Kategori:Komponister]]
[[Kategori:NRK]]
[[Kategori:Revy]]
[[Kategori:Fødsler i 1909]]
[[Kategori:Dødsfall i 1982]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 21. apr. 2023 kl. 05:59

Otto Nielsen.
Foto: Rigmor Dahl Delphin (1964)

Otto Louis Nielsen (født 19. juni 1909 i Trondheim, død 9. oktober 1982 i Oslo) var sanger, forfatter, komponist og kringkastingsmann.

Familie

Otto Nielsen var sønn av «glasmagersvend» Karl Otto Severin Nielsen og husmor Anna Louise Kaspersen Berg. I Folketellingen 1910 er familiens adresse angitt som Nonnegate 24 i Trondheim.[1] Otto Nielsen var første gang gift med danser og koreograf Elsa Emilie Ramberg og andre gang med sykepleier Aslaug Josefine Becker Fossum. Han var far til forfatter og produsent Ann-Cathrin Ramberg (f. 1939) og journalist og programleder Atle Nielsen (født 1956).

Liv og virke

Nielsen viste tidlig et mangesidig talent som forfatter og aktør i skolerevyer. Som student ved arkitektlinjen på NTH 1930–1933 var Otto først og fremst opptatt av å skrive og medvirke i revyene. Det ble aldri til at han tok eksamen. Revyen Mammon-Ra fra 1930 ble så populær at det ble gjestespill i Oslo. Fra 1930 var Otto og søsteren Gerd programledere for Barnetimen i Trøndelag kringkaster, hvor Otto og komponisten Harald Haugen skrev Norges første radio-operette, Postboks 39. Både denne og barneoperetten Den sorte Klo ble oppført på Trondhjems Teater. Han skrev også barneoperetten Spilledåsen.

I 1934 platedebuterte Gerd og Otto med «Et luftslott på månen» på merket His Master's Voice. Den var skrevet av Otto og ble en nasjonal slager. Søskenparet var blant de første norske artistene som spesialsydde sangen for mikrofon og grammofon, med et mer intimt musikalsk uttrykk enn det som måtte til på scenen. De var begge aktive i Oslo fra 1934, med NRK som hovedbase, og opptrådte hyppig til slutten av 1950-tallet. Ottos komposisjon «En grønnmalt benk» på merket Musica fra 1948 ble deres desidert største suksess, selv om Otto aldri likte den.

Nielsen betegnet selv sin innsats i illegalt arbeid under den andre verdenskrig som beskjeden, men satt på Grini fra 1943. I rom 8 i brakke 9 ble Grinikvartetten dannet. I 1944 fikk fangene lage en egen julekabaret, Leve friheten, med Otto Nielsen-viser som «Grinimarsjen», «Kjære lille Toril» og «Det har vi».

I de første etterkrigsårene hadde Nielsen fremdeles hovedbase i NRK, i tillegg til samarbeidet med Gerd. I NRK var Otto programleder, blant annet i sommerserien Feriemagasinet. Han var - sammen med Arild Feldborg - husdikter i de populære radioseriene Rundtomkring og Morokulien, som han skrev sketsjer og monologer til. Blant hans monologer kan man nevne I marinen med Arve Opsahl og Fiskeribølgen med Rolf Just Nilsen. Han bidro også med stoff til oslorevyene og skrev slagertekster for Jens Book-Jenssen, Inger Jacobsen, Sølvi Wang og Elisabeth Granneman.

Nielsen ble fast ansatt i NRK 1957, hvor han gjorde sin viktigste innsats som redaktør av magasinet Søndagsposten i 22 år. Nielsen bidro selv med en del viser, men skrev også tekster og melodier til andres arbeider, slik som tekstene til «Pappa'n til Tove Mette», «På ski», «Lille Jensen drar til Mandalay» og melodiene til «Julekveld i skogen» og «Du ska få en dag i mårå».

I 1975 ble soloalbumet Hajnnhojnn i bajnn og 13 andre trønderviser utgitt og Nielsen mottok Spellemannprisens hederspris, fulgt av revyverdenens Leonardstatuett i 1979, da han ble pensjonist. I 1982 sang han og Gerd inn sine mest kjente viser på LP-platen Svanesang i stereo, men han fikk aldri sett premieren på Trøndelag Teaters kabaret Lille store Otto samme år. Han døde brått noen dager senere.

Ettermæle

Otto Nielsen er hedret med en grønnmalt benk (ses til venstre) i en minnelund ved NRK-huset på Marienlyst i Oslo, sammen med Erik Bye (hedret med byste, bak) og Alf Prøysen ("steinrøisa neri bakken", til høyre).
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Svend Erik Løken Larsen beskriver Otto Nielsen slik i Norsk biografisk leksikon:

Både som solist og i duoen Gerd og Otto, med søsteren Gerd Nielsen (senere Røstad, 1917–97), var Otto Nielsen en sentral aktør innen musikalsk underholdning i fem årtier fra 1930-årene. Mange av hans monologer, sangtekster og melodier er folkeeie. Som redaktør av NRKs Søndagsposten var han en av kulturlivets viktige bakmenn.

Otto Nielsen er hedret med en grønnmalt benk i en minnelund ved NRK-huset på Marienlyst i Oslo, der også Erik Bye (byste) og Alf Prøysen (med "steinrøisa neri bakken") er minnet.

NRKs kontorer på Tyholt i Trondheim ligger i Otto Nielsens vei 2.

Referanser

  1. ↑ Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Otto_Nielsen&oldid=1864426»