Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
(lenke) |
({{bm}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Ove Frederik Brockenhuus]]''' (født [[6. august]] [[1717]] i [[Vang (Hedmark)|Vang på Hedmarken]], død [[1. oktober]] [[1795]] på Grimsrød i [[Rygge]]) var general og kommandant på [[Fredrikstad festning]] 1776-1788. Brockenhuus var sønn av oberst [[Jørgen Otto Brockenhuus]] og hans hustru Birgitte Magdalene født Brockenhuus. Han kaltes også Brockenhuus-Schack. | '''[[Ove Frederik Brockenhuus]]''' (født [[6. august]] [[1717]] i [[Vang (Hedmark)|Vang på Hedmarken]], død [[1. oktober]] [[1795]] på Grimsrød i [[Rygge]]) var general og kommandant på [[Fredrikstad festning]] 1776-1788. Brockenhuus var sønn av oberst [[Jørgen Otto Brockenhuus]] og hans hustru Birgitte Magdalene født Brockenhuus. Han kaltes også Brockenhuus-Schack. | ||
Brockenhuus giftet seg for første gang i 1750 med Vibeke Margrethe Juel, født i 1735, og for annen gang i 1753 med Maren | Brockenhuus giftet seg for første gang i 1750 med Vibeke Margrethe Juel, født i 1735, og for annen gang i 1753 med [[Maren Marie Tank (1729–1820)|Maren Marie Tank]], født 1729, død 1820, datter av [[Carsten Nielsen Tank (d. 1753)|Carsten Nielsen Tank d.e.]] og [[Karen Krabbe Colbjørnsdatter]]. Han hadde ingen barn.</onlyinclude> | ||
Ove Frederik Brockenhuus ble sersjant i 1732, premierløytnant i 1734 og kaptein i 1743. I [[1749]] ble han generaladjutant, han ble kammerherre i [[1757]] og oberst og sjef for [[4. Sønnenfjeldske dragonregiment]] i 1760. Fra 1760 til 1763 var han sjef for [[1. norske dragonregiment]] i [[Holsten]], deretter ble han generalmajor i 1765 og general i 1774. Den 21. august 1776 ble han utnevnt til kommandant i Fredrikstad, en stilling han hadde til 22. august 1788, med unntak av tiden 23. oktober 1779 til 23. oktober 1780 da han var fraværende. | Ove Frederik Brockenhuus ble sersjant i 1732, premierløytnant i 1734 og kaptein i 1743. I [[1749]] ble han generaladjutant, han ble [[kammerherre]] i [[1757]] og oberst og sjef for [[4. Sønnenfjeldske dragonregiment]] i 1760. Fra 1760 til 1763 var han sjef for [[1. norske dragonregiment]] i [[Holsten]], deretter ble han generalmajor i 1765 og general i 1774. Den 21. august 1776 ble han utnevnt til kommandant i Fredrikstad, en stilling han hadde til 22. august 1788, med unntak av tiden 23. oktober 1779 til 23. oktober 1780 da han var fraværende. | ||
General Brockenhuus bodde til leie i [[Kommandantgården i Fredrikstad|Kommandantgården]], som da tilhørte toller [[Ernst Melchior Leschly]], inntil Leschly sa ham opp til flytting ved Michaeli [[Leksikon:faredag|faredag]] 1781 (3. tirsdag i oktober), fordi han selv ville bruke huset. Oppsigelsen satte fart i Brockenhuus, som i et brev av 2. juni 1781 forlangte at [[Kjørboegården i Fredrikstad|Kiørboegården]] måtte settes skikkelig i stand til kommandantbolig. Som alternativ foreslo Brockenhuus at han måtte bli tilstått et beløp på 10 000 riksdaler, for dette beløp påtok han seg å oppføre en standsmessig kommandantbolig. Forslaget gikk ikke igjennom. Kiørboegården var innkjøpt som kommandantgård i 1775 mot kommandanten, generalløytnant [[Rudolf Valdemar Römelings|Römelings]] ønske og råd. Den ble heller aldri brukt som kommandantbolig. Brockenhuus flyttet fra tollergården til «Kongens gård», som sorterte under rentekammeret. Det er ikke sikkert kjent hvor denne lå, muligens i [[Prins Fredriks bastion]] der «[[Ingeniørgården]]» nå ligger. | General Brockenhuus bodde til leie i [[Kommandantgården i Fredrikstad|Kommandantgården]], som da tilhørte toller [[Ernst Melchior Leschly]], inntil Leschly sa ham opp til flytting ved Michaeli [[Leksikon:faredag|faredag]] 1781 (3. tirsdag i oktober), fordi han selv ville bruke huset. Oppsigelsen satte fart i Brockenhuus, som i et brev av 2. juni 1781 forlangte at [[Kjørboegården i Fredrikstad|Kiørboegården]] måtte settes skikkelig i stand til kommandantbolig. Som alternativ foreslo Brockenhuus at han måtte bli tilstått et beløp på 10 000 riksdaler, for dette beløp påtok han seg å oppføre en standsmessig kommandantbolig. Forslaget gikk ikke igjennom. Kiørboegården var innkjøpt som kommandantgård i 1775 mot kommandanten, generalløytnant [[Rudolf Valdemar Römelings|Römelings]] ønske og råd. Den ble heller aldri brukt som kommandantbolig. Brockenhuus flyttet fra tollergården til «Kongens gård», som sorterte under rentekammeret. Det er ikke sikkert kjent hvor denne lå, muligens i [[Prins Fredriks bastion]] der «[[Ingeniørgården]]» nå ligger. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Brockenhuus var med i kirkebyggingskomiteen, men gikk ut av denne da han ikke var enig i stiftamtmannens innblanding i løsningen. Han fikk fjernet familien Storms gravkammer i kirkeveggen, og forsøkte å få nedlagt kirkegården rundt kirken. Han engasjerte seg også i mølledriften, og fikk i [[1781]] skjøte på vannmøllene på [[Isegran]] og hestemøllen på vollen, og lot en vindmølle oppføre på [[Gyldenløves bastion]] i 1788 - 1789. Han solgte senere møllene, og vindmøllen ble fjernet i [[1802]]. Brockenhuus hadde også en uenighet med borgermesteren om [[Kommandantløkkene]], men fikk stadfestet at disse tilhørte kommandantembedet. Det var også uenighet om løkkene mellom festningen og [[Kongsten fort|Kongsten]] (Hestesletten). De store byggearbeidene fortsatte i hans kommandotid, blant annet ble den flotte [[Infanterikasernen i Fredrikstad|kasernen]] på torvet fullført i 1787. | Brockenhuus var med i kirkebyggingskomiteen, men gikk ut av denne da han ikke var enig i stiftamtmannens innblanding i løsningen. Han fikk fjernet familien Storms gravkammer i kirkeveggen, og forsøkte å få nedlagt kirkegården rundt kirken. Han engasjerte seg også i mølledriften, og fikk i [[1781]] skjøte på vannmøllene på [[Isegran]] og hestemøllen på vollen, og lot en vindmølle oppføre på [[Gyldenløves bastion]] i 1788 - 1789. Han solgte senere møllene, og vindmøllen ble fjernet i [[1802]]. Brockenhuus hadde også en uenighet med borgermesteren om [[Kommandantløkkene]], men fikk stadfestet at disse tilhørte kommandantembedet. Det var også uenighet om løkkene mellom festningen og [[Kongsten fort|Kongsten]] (Hestesletten). De store byggearbeidene fortsatte i hans kommandotid, blant annet ble den flotte [[Infanterikasernen i Fredrikstad|kasernen]] på torvet fullført i 1787. | ||
I mai 1788 kom prins [[Carl av Hessen]] på besøk i forbindelse med de store troppesamlingene. Mer enn 10 000 mann var samlet på [[Brakkesletten]], og prinsen og han sønn, med et stort følge, tok inn i toller Leschleys hus. 19. juni ankom også [[kronprins Fredrik]], og tok inn samme sted med sine beridere, stallkarer, tjenere og kokker. Borgerkompaniet og musikere fra [[Moss]] og [[Fredrikshald]] paraderte og spilte både ved ankomsten og avreisen seks dager senere. | I mai 1788 kom prins [[Carl av Hessen]] på besøk i forbindelse med de store troppesamlingene. Mer enn 10 000 mann var samlet på [[Brakkesletten]], og prinsen og han sønn, med et stort følge, tok inn i toller Leschleys hus. 19. juni ankom også [[Frederik VI|kronprins Fredrik]], og tok inn samme sted med sine beridere, stallkarer, tjenere og kokker. Borgerkompaniet og musikere fra [[Moss]] og [[Fredrikshald]] paraderte og spilte både ved ankomsten og avreisen seks dager senere. | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
* [[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie'', Fredrikstad 1960 - 1999 | * [[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie'', Fredrikstad 1960 - 1999 | ||
*Oppegaard, Tore Hiorth: ''Østfold regiments historie'', 1996 | *Oppegaard, Tore Hiorth: ''Østfold regiments historie'', 1996 | ||
*Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier, Den norske hærs officerer 1628 til 1814'', Oslo 1948. | *[[Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier, Den norske hærs officerer 1628 til 1814'', Oslo 1948. | ||
*Widerberg, C.S: ''Fredrikstad, Gamlebyen og festningen'', Oslo 1934. | *Widerberg, C.S: ''Fredrikstad, Gamlebyen og festningen'', Oslo 1934. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
[[Kategori:Festningskommandanter]] | [[Kategori:Festningskommandanter]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Kammerherrer]] | |||
[[Kategori:Hamar kommune]] | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
[[Kategori:Rygge | [[Kategori:Moss kommune]] | ||
[[Kategori:Rygge]] | |||
[[Kategori:Fredrikstad festning]] | [[Kategori:Fredrikstad festning]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1717]] | [[Kategori:Fødsler i 1717]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1795]] | [[Kategori:Dødsfall i 1795]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||