Påverud (Asker gnr 91): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
| målform      = nb
| målform      = nb
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Påverud
| navn          = Poverud
| bilde        =  
| bilde        =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    =  
| altnavn      = Poverud
| altnavn      = Påverud
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
| ryddet        =  
| ryddet        =  
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Påverud (Asker gnr 91)|Påverud]]''', også skrevet Poverud, er gårdsnr. 91 i [[Asker kommune]]. Navnet skal komme av ''páfi'', pave, som har vært brukt som mannstilnavn. Gården hadde kvern og sag i fossen ved utløpet av [[Verkensvannet]] (opprinnelig Påverudvannet), registrert i 1618 og 1683. I 1664 bodde egen sagmester på gården. Sør for gårdsbygningene på [[Vestre Påverud (Asker gnr 91/1)|Vestre Påverud]] går vei fra gruvene på Lierskogen til [[Dikemark jernverk]]. Kongen eide gården i 1647 og brukeren het Søren. På 1700-tallet tilhørte gården Dikemark jernverk. Jernverksarbeidere bosatte seg og drev jorden flere steder på gården. Et eksempel er hammersmeden Tille Gabrielsøn som fikk leiekontrakt på [[Helsingløkka]] og [[Ulvestuebakken]] i 1773. I 1818 ble gården solgt til Erik Larsen Syverstad og Nils Aslaksen Lyngås, eier av nabogården [[Ulven (Lier)|Ulven]] i [[Lier kommune|Lier]], og gården ble delt mellom de to.
'''[[Poverud (Asker gnr 91)|Poverud]]''', også skrevet Påverud, er gårdsnr. 91 i [[Asker kommune]]. Navnet skal komme av ''páfi'', pave, som har vært brukt som mannstilnavn. Gården hadde kvern og sag i fossen ved utløpet av [[Verkensvannet]] (opprinnelig Påverudvannet), registrert i 1618 og 1683. I 1664 bodde egen sagmester på gården. Sør for gårdsbygningene på [[Vestre Poverud (Asker gnr 91/1)|Vestre Poverud]] går vei fra gruvene på Lierskogen til [[Dikemark jernverk]]. Kongen eide gården i 1647 og brukeren het Søren. På 1700-tallet tilhørte gården Dikemark jernverk. Jernverksarbeidere bosatte seg og drev jorden flere steder på gården. Et eksempel er hammersmeden Tille Gabrielsøn som fikk leiekontrakt på [[Helsingløkka]] og [[Ulvestuebakken]] i 1773. I 1818 ble gården solgt til Erik Larsen Syverstad og Nils Aslaksen Lyngås, eier av nabogården [[Ulven (Lier)|Ulven]] i [[Lier kommune|Lier]], og gården ble delt mellom de to.


==Vestre Påverud==
==Vestre Poverud==


Bruksnr. 91/1, [[Poverudveien (Asker)|Poverudveien]] 20. Nils Aslaksen fikk dette bruket. Det bodde ingen eier på bruksnr. 91/1 før Gustav Ingebretsen fra [[Nedre Stabekk (Lier)|Nedre Stabekk]] i Lier overtok driften i 1867, i første omgang på vegne av faren. I 1895 kjøpte Lars Jørgensen fra [[Gui (gård i Asker)|Gui]] bruket som hans etterslekt fortsatt driver. Eier siden 1997 er Jan Erik Poverud. Våningshus og bryggerhus er antakelig fra 1867, men våningshuset er senere ombygd.
Bruksnr. 91/1, [[Poverudveien (Asker)|Poverudveien]] 20. Nils Aslaksen fikk dette bruket. Det bodde ingen eier på bruksnr. 91/1 før Gustav Ingebretsen fra [[Nedre Stabekk (Lier)|Nedre Stabekk]] i Lier overtok driften i 1867, i første omgang på vegne av faren. I 1895 kjøpte Lars Jørgensen fra [[Gui (gård i Asker)|Gui]] bruket som hans etterslekt fortsatt driver. Eier siden 1997 er Jan Erik Poverud. Våningshus og bryggerhus er antakelig fra 1867, men våningshuset er senere ombygd.
Linje 29: Linje 29:
I 1826 hadde bruket 155 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe og 8 småfe. I 1939 106 dekar dyrket jord, 2 hester, 16 storfe, 2 småfe og 3 griser.
I 1826 hadde bruket 155 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe og 8 småfe. I 1939 106 dekar dyrket jord, 2 hester, 16 storfe, 2 småfe og 3 griser.


==Østre Påverud==
==Østre Poverud==


Bruksnr. 91/3–15, ble solgt i 1823 til Gulbrand Helgesen Eikeberg fra Lier, opprinnelig [[Sigdal kommune|Sigdal]]. Da han døde i 1828, ble svigersønnen Kristen Nilsen (1803–1862) eier av bruket. Utover på 1800-tallet ble Østre Påverud delt opp i hele tretten små selveierbruk, de fleste var tidligere plasser fra jernverkstiden. Ett av dem hadde Kristen Nilsens sønn Gulbrand Kristensen. Repslageren på Dikemark, Jakob Abrahamsen, eide [[Lomannstangen under Påverud|Lomannstangen]], mens mølleren på Dikemark, Erik Borgersen, hadde [[Brenna under Påverud|Brenna]] noen år. Alle disse småbrukene ble solgt til Dikemark 1899–1913. Gårdsbebyggelsen til Dikemark ble reist på en del av Østre Påverud.
Bruksnr. 91/3–15, ble solgt i 1823 til Gulbrand Helgesen Eikeberg fra Lier, opprinnelig [[Sigdal kommune|Sigdal]]. Da han døde i 1828, ble svigersønnen Kristen Nilsen (1803–1862) eier av bruket. Utover på 1800-tallet ble Østre Poverud delt opp i hele tretten små selveierbruk, de fleste var tidligere plasser fra jernverkstiden. Ett av dem hadde Kristen Nilsens sønn Gulbrand Kristensen. Repslageren på Dikemark, Jakob Abrahamsen, eide [[Lomannstangen under Påverud|Lomannstangen]], mens mølleren på Dikemark, Erik Borgersen, hadde [[Brenna under Påverud|Brenna]] noen år. Alle disse småbrukene ble solgt til Dikemark 1899–1913. Gårdsbebyggelsen til Dikemark ble reist på en del av Østre Poverud.


I 1826 hadde bruket 155 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe og 8 småfe.
I 1826 hadde bruket 155 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe og 8 småfe.


==Husmannsplasser under Påverud==
==Husmannsplasser under Poverud==


Under Påverud lå de sju husmannsplassene [[Egmannsplass under Påverud|Egmannsplass]] (første gang registrert 1733), [[Lomannstangen under Påverud|Lomannstangen]] (1733), [[Brenna under Påverud|Brenna]] (1736, [[Verkensveien (Asker)|Verkensv.]] 13), [[Helsing under Påverud|Helsing]] (1752), [[Dyring under Påverud|Dyring]] (1755), [[Krokekra under Påverud|Krokekra]] ([[Dyringveien (Asker)|Dyringv.]] 5) og [[Hammerbakken under Påverud|Hammerbakken]].
Under Poverud lå de sju husmannsplassene [[Egmannsplass under Poverud|Egmannsplass]] (første gang registrert 1733), [[Lomannstangen under Poverud|Lomannstangen]] (1733), [[Brenna under Poverud|Brenna]] (1736, [[Verkensveien (Asker)|Verkensv.]] 13), [[Helsing under Poverud|Helsing]] (1752), [[Dyring under Poverud|Dyring]] (1755), [[Krokekra under Påverud|Krokekra]] ([[Dyringveien (Asker)|Dyringv.]] 5) og [[Hammerbakken under Påverud|Hammerbakken]].


{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}

Sideversjonen fra 11. okt. 2016 kl. 13:59

Poverud
Alt. navn: Påverud
Sted: Borgen-sonen
Sokn: Vardåsen sokn
Fylke: Akershus
Kommune: Asker
Gnr.: 91

Poverud, også skrevet Påverud, er gårdsnr. 91 i Asker kommune. Navnet skal komme av páfi, pave, som har vært brukt som mannstilnavn. Gården hadde kvern og sag i fossen ved utløpet av Verkensvannet (opprinnelig Påverudvannet), registrert i 1618 og 1683. I 1664 bodde egen sagmester på gården. Sør for gårdsbygningene på Vestre Poverud går vei fra gruvene på Lierskogen til Dikemark jernverk. Kongen eide gården i 1647 og brukeren het Søren. På 1700-tallet tilhørte gården Dikemark jernverk. Jernverksarbeidere bosatte seg og drev jorden flere steder på gården. Et eksempel er hammersmeden Tille Gabrielsøn som fikk leiekontrakt på Helsingløkka og Ulvestuebakken i 1773. I 1818 ble gården solgt til Erik Larsen Syverstad og Nils Aslaksen Lyngås, eier av nabogården Ulven i Lier, og gården ble delt mellom de to.

Vestre Poverud

Bruksnr. 91/1, Poverudveien 20. Nils Aslaksen fikk dette bruket. Det bodde ingen eier på bruksnr. 91/1 før Gustav Ingebretsen fra Nedre Stabekk i Lier overtok driften i 1867, i første omgang på vegne av faren. I 1895 kjøpte Lars Jørgensen fra Gui bruket som hans etterslekt fortsatt driver. Eier siden 1997 er Jan Erik Poverud. Våningshus og bryggerhus er antakelig fra 1867, men våningshuset er senere ombygd.

I 1826 hadde bruket 155 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe og 8 småfe. I 1939 106 dekar dyrket jord, 2 hester, 16 storfe, 2 småfe og 3 griser.

Østre Poverud

Bruksnr. 91/3–15, ble solgt i 1823 til Gulbrand Helgesen Eikeberg fra Lier, opprinnelig Sigdal. Da han døde i 1828, ble svigersønnen Kristen Nilsen (1803–1862) eier av bruket. Utover på 1800-tallet ble Østre Poverud delt opp i hele tretten små selveierbruk, de fleste var tidligere plasser fra jernverkstiden. Ett av dem hadde Kristen Nilsens sønn Gulbrand Kristensen. Repslageren på Dikemark, Jakob Abrahamsen, eide Lomannstangen, mens mølleren på Dikemark, Erik Borgersen, hadde Brenna noen år. Alle disse småbrukene ble solgt til Dikemark 1899–1913. Gårdsbebyggelsen til Dikemark ble reist på en del av Østre Poverud.

I 1826 hadde bruket 155 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe og 8 småfe.

Husmannsplasser under Poverud

Under Poverud lå de sju husmannsplassene Egmannsplass (første gang registrert 1733), Lomannstangen (1733), Brenna (1736, Verkensv. 13), Helsing (1752), Dyring (1755), Krokekra (Dyringv. 5) og Hammerbakken.


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Påverud (Asker gnr 91) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.