Parker i Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

|

|Del av [[Slottsparken]]. Statue av Abel (Gustav Vigeland).

|-

|[[Akerselva miljøpark]]

|1990

|Belte langs Akerselva fra [[Maridalsvannet]] til [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], totalt omk. 2660 dekar. Området er regulert, men ikke opparbeida hele veien. Består av flere mindre parker som også omtales i oversikten.

|-

|[[Alexander Kiellands plass]]

|1914

|Øvre del parkmessig opparbeida omk. 1914. Nedre del tilføyd anlegget etter okkupasjonen; også den delen parkmessig opparbeida. Rehabilitert 2001 med fonteneanlegg. Uteserveringer langs plassen.

|-

|[[Alnaparken]]

|

|Dam anlagt som vannreservoar på [[Vestre Sæter (Oslo)|Vestre Sæter]] i 1889, senere omarbeida til parkanlegg.

|-

|[[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]]

|Parkmessig opparbeida plass, renovert og fornya en rekke ganger. Freda som del av større område i 2006.

|

|-

|[[Bjølsenparken]]

|

|-

|Grünerløkka

|Tøyen

|

|Ligger i [[Tøyenhagen]].

|-

|[[Dronningberget]]

|Etter 1824

|1800-tallspark, rehabilitert 2007. Minnesmerke over grev Wedel Jarlsberg. Tidl. serveringsstedet [[Sæterhytten]].

|-

|[[Dronningparken]]

|

|Opprettet som en del av [[Sommerro (Dronningparken)|løkken Sommerro]], i dag den sørvestre delen av [[Slottsparken]], normalt åpnet for publikum i perioden 18. mai–1. oktober.

|-

||[[Eidsvolls plass]]

|1864

|Kalles ofte ''Spikersuppa''. Parkmessig opparbeida.

|-

|[[Evald Ryghs plass]]

|1954

|Opparbeida som park og lekeplass.

|-

|[[Freiaparken]]

|

|Bedriftspark anlagt for å gi sunne forhold på arbeidsplassen. Flere skulpturer. Åpen for ansatte i sommerhalvåret; noen dager er den også åpen for allmenheten.

|-

|[[Frognerparken]]

|

|Del av Frogner hovedgårds grunn, innkjøpt av kommunen 1896 og innvia som park 1902. Henger sammen med [[Vigelandsparken]]; Frognerparken brukes ofte som fellesnavn.

|-

|[[Frøyas have]]

|1994

|

|-

|[[Gartnerløkka (park i Oslo)|Gartnerløkka]]

|1985

|

|-

|[[Grünerhagen]]

|

|Utvida og omarbeida 1921–1923. Beskåret og omarbeida 1978. Kalles også ''Botsparken'' etter [[Botsen]].

|-

|[[Gråbeinsletta]]

|1891 / 1923

|Fra 1914 til 1923 kalt ''Luthers plass''. Basseng og skulptur.

|-

|[[Halfdan Kjerulfs plass]]

|1870

|Parkmessig opparbeida plass. Byste av Kjerulf m.fl.

|-

|[[Hammersborg lekepark]]

|

|Opprinnelig del av [[Krist kirkegård (Oslo)|Krist kirkegård]], og kalles derfor også ''Kristparken''.

|-

|[[Hølaløkka]]

|

|Vannpark. [[Leirfossen (Oslo)|Leirfossen]] tilbakeført til naturlig løp 2009.

|-

|[[Hydroparken (Oslo)|Hydroparken]]  

|1960

|Anlagt ved byggingen av [[Norsk Hydro]]s hovedkontor i anlegget, ark. [[Erling Viksjø]]. Minnesmerke over [[Den illegale presse]], utført av [[Skule Vaksvik]] fra 1984.

|-

|[[Høyenhallparken]]

|

|Utgjør den nedre delen av det store hage- og parkanlegget som [[Peter Wessel Wind Kildal]] (1814-82) bygde opp på Høyenhall midt på 1800-tallet.

|-

|[[Iladalen]]

|

|Betegnelse på både park og boligområde.

|-

|[[Johan Sverdrups plass]]

|1901

|Parkmessig opparbeida.

|-

|[[Kampen park]]

|

|Opparbeidet park på deler av den tidl. løkkeeiendommen [[Utsikten (løkke)|Utsikten]]

|-

|[[Klosterenga (Oslo)|Klosterenga]]

|

|Har hatt parkfunksjon også tidligere, men i 1970 ble [[Restaurant Skansen (Oslo)|Restaurant Skansen]] revet og hele området ble lagt ut som park.

|-

|[[Korsvolltoppen]]

|Nordre Aker

|Korsvoll

|

|

|

|Består av grøntarealer på begge sider av [[Akerselva]] forbundet av gangbrua [[Kuba bru]].

|-

|[[Kværnerparken]]

|

|Barokkhagen ved Ladegården er gjenskapt etter mønster fra 1779 og brukes som park.  

|-

|[[Langaardsløkken]]

|

|Tidligere løkkeeiendom ved [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 32.

|-

|[[Lodalsparken]]

|1998

|Populært kalt Loppesletta.

|-

|[[Middelalderparken]]

|

|Vannspeil som viser [[Alna]]s utløp. Ruiner av [[Oslo kongsgård|kongsgården]], [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] og [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]].

|-

|[[Minneparken (Oslo)|Minneparken]]

|1918

|Det hadde fra 1870-åra vært en liten park på stedet. Deler av [[St. Halvards plass (Oslo)|St. Halvards plass]] ble tatt til parken. Utbedra flere ganger.

|-

|[[Muselunden]]

|

|Henger sammen med [[Torshovdalen]] som grønn korridor.  

|-

|[[Nedre Foss park]]

|

|Del av [[Slottsparken]].

|-

|[[Olaf Ryes plass]]

|1864

|Opparbeida til park i 1890.

|-

|[[Paléhagen]]

|1952

|Tidl. kalt ''Vahls plass'. Parkmessig opparbeida 1927.

|-

|[[St. Hanshaugen park]]

|1840-åra

|Tidligere del av bymarka. Parkmessig opparbeida fra 1865, ferdigstilt i 1886.

|-

|[[Schous plass]]

|1874

|Parkmessig opparbeida 1915–1916, opprusta 1986.

|-

|[[Skøyenparken]]

|Ullern

|Skøyen

|

|

|-

|[[Slottsparken]]

|

|Sammensatt av flere tidligere løkkeeiendommer. Omfatter blant annet [[Abelhaugen]], [[Nisseberget (Oslo)|Nisseberget]] og [[Dronningparken]], som også omtales hver for seg i oversikten. Omk. 225 dekar totalt.

|-

|[[Sofienbergparken]]

|

|Anlagt som [[Sofienberg kirkegård]] i 1858. Lite parkområde fra 1920, full opparbeiding begynte omk. 1960. Jødisk gravlund bevart i parken.

|-

|[[Sommerfrydhagen]]

|

|Het tidligere Solliparken. Beskåret i 1920-åra. Statuen ''Mannen med nøkkelen'' av Rodin.

|-

|[[Stensparken]]

|

|Tidl. kalt Natmandshaugen. Består av høydene [[Korpehaugen]] og [[Blåsen (Oslo)|Blåsen]]. Opparbeida fra 1890. Flere pauser i arbeidet, endelig ferdig i 1943. Omk. 48 dekar.

|-

|[[Strandhagen (Oslo)|Strandhagen]]

|1850-åra

|Opprinnelig hageanlegg på [[Ruseløkken]], kjøpt av staten 1837 og ble raskt tilholdssted for studentene. [[Nationaltheatret]] står i Studenterlunden.

|-

|[[Stålverksparken]]

|2016

|To [[dekar]]s grøntområde med vannspeil rundt [[Hovinbekken]], fra [[Stålverkskroken (Oslo)|Stålverkskroken]] og langs [[Gladengveien]].

|-

|[[Suttungsletta]]

|1995

|Grøntområde avgrensa av [[Valhallveien (Oslo)|Valhallveiens]] slynge. Suttungbevegelsens grunnlegger [[Ingeborg Refling Hagen]] bodde i området. Ikke opparbeida park, men stelles av kommunen, og det er satt ut benker.

|-

|[[Svartdalsparken]]

|

|Kalles også ''Hundesletta'' etter dressurkurs for hunder i 1950-åra; brukes nå til å lufte hund uten bånd. Ligger nedenfor stedet hvor [[Ekeberg krigskirkegård]] lå. Området ligger i ytterkant av [[Ekeberg skulpturpark]].

|-

|[[Teglverksdammen]]

|Gamle Oslo/Grünerløkka

|[[Hovin teglverk]] (1893–1967)

|2015

|2015

|-

|[[Tiedemannsparken]]

|

|Parkområde på omk. 180 dekar. Akebakker, bruksplen med mer.

|-

|[[Torshovparken]]

|

|Lekeplass og plaskedam. Minneplass for [[Fernanda Nissen]] med bysta av henne, omkransa av engelskinspirert fjellhage.

|-

|[[Trekantplassen (Oslo)|Trekantplassen]]

|2009

|Parkmessig opparbeida plass mellom [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] og [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]].

|-

|[[Tullinløkka]]

|

|Utskilt fra [[Ruseløkken]] i 1869. Brukt til [[velociped]]-ridning fra 1885, utstillinger, lekeplass for barn og ungdom med mer. Samlingssted for demonstrasjoner fra 1890-åra. Det har lenge vært utbygningsplaner, men per 2013 er alle skrinlagt, og det kan se ut til at plassen blir beholdt. Ble lenge brukt som parkeringsplass, så parkmessig opparbeida.

|-

|[[Tøyenhagen]]

|

|Ligger ved [[Uranienborg kirke]]. I parken står en statue av [[Hans Nielsen Hauge]] (1971).

|-

|[[Vaterlandsparken]]

|

|Omk. 32 dekar stor tomt med park, [[Vålerenga kirke]] og hovedbygningen til prestegården.

|-

|}