Parker i Oslo kommune
Parker i Oslo kommune er en oversikt over hva som finnes av parker i Oslo, og over parker som tidligere har eksistert i byen.
Det kan ofte være vanskelig å definere hva som er en park og hva som er en plass. Et eksempel på dette er Rudolf Nilsens plass som har parkmessig beplantning, men som formelt fortsatt er definert som en plass. I slike tilfeller er det mest hensiktsmessig å nevne området både her og i liste torg og plasser i Oslo kommune. Det er også en del grøntområder som ikke er formelt definert som parker, men som brukes som det. Slike områder er i flere tilfeller tatt med i lista.
De fleste parkene har fått navn etter området de ligger i, som Frognerparken og Kampen park. Det finnes noen unntak, som Middelalderparken.
Betegnelsen park brukes også på enkelte boligkomplekser, som Pilestredet Park. Slike komplekser er ikke tatt med i denne lista, da de ikke er parker i betydningen grøntområder.
Historie
Den første parken i Oslo var Paléhagen, som ble anlagt av Bernt Anker som hage for Paléet. Den ble åpna for publikum på slutten av 1700-tallet. Det er i dag bare en liten del igjen av denne parken utafor Østbanehallen. En annen tidlig park var Kanonparken på Akershus festning, som ble anlagt i 1770-åra, men så lenge festningen var i drift som forsvarsverk og fengsel var den ikke alltid tilgjengelig. Ved Munkedammen var det også en hage som ble åpna for allmennheten allerede på 1700-tallet.
I 1805/1806 kom den første byparken, altså en park som var bekosta av byen og ikke en privat hage som ble åpna for allmennheten. Den fikk navnet Grønningen, og ble også kalt Esplanaden. I 1826 ble Børsen bygd midt i parken, og dermed forsvant det meste av området. Parken ligger der fortsatt, og kalles nå gjerne Børshagen. I denne parken finner vi også det første eksempelet på samarbeid mellom kommunen og Selskabet for Christiania Byes Vel, da det i 1812 ble gjennomført dugnad for å sette parken i stand etter at den hadde forfalt. Selskapet, nå kjent som Oslo Byes vel, fortsatte å være en aktiv deltager ved anlegg av parker og alléer.
Ved midten av 1800-tallet hadde industrialiseringa av Christiania skutt fart, og folk bodde stadig tettere. Parkene ble dermed viktigere enn før, for det var en stadig mindre del av befolkninga som hadde tilgang til private hager og byløkker. Krohgstøtten hadde vært omgitt av en park, men den forsvant nesten helt etter 1853, da kommunen beslutta å flytte byens sykehus dit. Slottsparken var anlagt i 1838, men var nok først og fremst borgerskapets park på 1800-tallet. Det samme gjelder Studenterlunden. De tettest befolka områdene var arbeiderstrøka øst i byen, og der var det stadig færre grønne lunger. I 1857 begynte kommunen å bevilge midler til beplantning, og etter hvert tok kommunen også over ansvaret for beplantninga. Veivesenet fikk ansvaret, og i 1875 ble det oppretta et eget beplantningsvesen under ingeniørvesenet.
I andre halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet kom det flere nye parker i byen. Kampen park, Stensparken, Olaf Ryes plass og Vålerenga park ble lagt nettopp i tett befolka områder, og er fortsatt blant de mest brukte parkene i byen. St. Hanshaugen ble anlagt fra 1865, først av Selskabet for Christiania Byes Vel og etter hvert av kommunen. Det ble kjøpt opp tomter rundt denne parken, og i 1909 hadde den fått sin nåværende størrelse. Birkelunden ble gitt til kommunen i 1882.
Uranienborgparken ble anlagt og opparbeidet i 1904 på grunnlag av de 17 dekar av den resterende og ubebygde delen av Uranienborgskogen som kommunen hadde kjøpt i 1874 og i 1896 la ut til park.
Parkvesenet ble oppretta i 1916. Etaten har senere blitt innlemma i andre kommunale virksomheter, og er i 2014 en del av Bymiljøetaten. Med Marius Røhne som etatens første leder, med tittelen bygartner, ble det ført en mer aktiv parkpolitikk. Enkelte politikere trakk også i samme retning; Fernanda Nissen må nevnes som en av de store parkforkjemperne. Et av de store tiltakene var Sofienbergparken, hvor det siden midten av 1800-tallet hadde vært kirkegård. Kirkegårdsdrifta ble avvikla, og helt fram til 1972 sletta man graver slik at parken fikk det omfang den har nå. Av graver er det bare den jødiske gravlunden som står igjen der. Andre viktige parker fra mellomkrigstida er Torshovparken, Gråbeinsletta og Grønlands park. Frognerparken kom også i denne perioden, etter Jubileumsutstillinga på Frogner 1914.
Etter sammenslåinga med Aker herred i 1948 fikk byen ansvar for områder som ikke var like tett bebygd. Man har der ikke anlagt typiske byparker, men har heller forsøkt å sikre at det er god tilgang til naturområder. Noe har man gjort også i ytre bydeler, spesielt der det ble anlagt store gressplener i etterkrigsåra. En del av disse har senere blitt beplanta med trær, fordi de store, tomme gresslettene var lite attraktive.
Parkene
Navn | Bydel | Strøk | Navneforklaring | Oppretta | Navnevedtak | Beskrivelse/merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Abelhaugen | Sentrum | Sentrum | Matematiker Niels Henrik Abel | Del av Slottsparken. Statue av Abel (Gustav Vigeland). | |||
Akerselva miljøpark | Akerselva | 1990 | 1990 | Belte langs Akerselva fra Maridalsvannet til Vaterland, totalt omk. 2660 dekar. Området er regulert, men ikke opparbeida hele veien. Består av flere mindre parker som også omtales i oversikten. | |||
Alexander Kiellands plass | Grünerløkka | Ila | Forfatter Alexander Kielland | 1914 omk. | 1914 | Øvre del parkmessig opparbeida omk. 1914. Nedre del tilføyd anlegget etter okkupasjonen; også den delen parkmessig opparbeida. Rehabilitert 2001 med fonteneanlegg. Uteserveringer langs plassen. | |
Alnaparken | Alna | Furuset | Elva Alna | Ridesenter i tilknytning til parken siden 2005. | |||
Andersen-dammen | Nordstrand | Nordstrandshøgda | Gårdseier Mathilde Andersson | Dam anlagt som vannreservoar på Vestre Sæter i 1889, senere omarbeida til parkanlegg. | |||
Birkelunden | Grünerløkka | Grünerløkka | 1860-åra | Parkmessig opparbeida plass, renovert og fornya en rekke ganger. Freda som del av større område i 2006. | |||
Bjerkedalen park | Bjerke | Bjerke/Risløkka | Etter strøket | 2013 | 2013 | Fornyet i forbindelse med Groruddalssatsingen. Hovinbekken gjenåpnet. Tildelt Oslo bys arkitekturpris 2015 og Årets grønne park 2019. | |
Bjølsenparken | Sagene | Bjølsen | Gården Bjølsen | 1899 omk. | 1901 | Opprinnelig hageanlegg, for det meste opparbeida til park før kommunen kjøpte i 1900. | |
Botanisk hage | Grünerløkka | Tøyen | 1814 | Ligger i Tøyenhagen. | |||
Dronningberget | Frogner | Bygdøy | Dronning Desiderias besøk i 1824 | 1800-tallet | Etter 1824 | 1800-tallspark, rehabilitert 2007. Minnesmerke over grev Wedel Jarlsberg. Tidl. serveringsstedet Sæterhytten. | |
Dronningparken | Sentrum | Sentrum | 1751 | Opprettet som en del av løkken Sommerro, i dag den sørvestre delen av Slottsparken, normalt åpnet for publikum i perioden 18. mai–1. oktober. | |||
Eidsvolls plass | Sentrum | Sentrum | Riksforsamlingen på Eidsvoll | 1864 | Kalles ofte Spikersuppa. Parkmessig opparbeida. | ||
Evald Ryghs plass | St. Hanshaugen | Ila | Politiker Evald Rygh | 1954 | Opparbeida som park og lekeplass. | ||
Freiaparken | Grünerløkka | Rodeløkka | Freia sjokoladefabrikk | 1923 | Bedriftspark anlagt for å gi sunne forhold på arbeidsplassen. Flere skulpturer. Åpen for ansatte i sommerhalvåret; noen dager er den også åpen for allmenheten. | ||
Frognerparken | Frogner | Frogner | Frogner hovedgård | 1902 | Del av Frogner hovedgårds grunn, innkjøpt av kommunen 1896 og innvia som park 1902. Henger sammen med Vigelandsparken; Frognerparken brukes ofte som fellesnavn. | ||
Frøyas have | Frogner | Skarpsno | Gudinnen Frøya | 1994 | |||
Gartnerløkka | Gamle Oslo | Tøyen/Enerhaugen | Gartner Johan Siebke | 1985 | 1985 | ||
Grünerhagen | Grünerløkka | Grünerløkka | Familien Grüner | 1938–1950 | Oppr. familien Grüners prakthage, omarbeida til park fra 1938 til 1950. Knytta til Akerselva miljøpark. | ||
Grønlands park | Gamle Oslo | Grønland | Strøket Grønland | 1916–1917 | Utvida og omarbeida 1921–1923. Beskåret og omarbeida 1978. Kalles også Botsparken etter Botsen. | ||
Gråbeinsletta | Sagene | Sagene | Etter fortelling om kamp mellom ulver og hunder i området. | 1920–1922 | 1891 / 1923 | Fra 1914 til 1923 kalt Luthers plass. Basseng og skulptur. | |
Halfdan Kjerulfs plass | Sentrum | Sentrum | Komponist Halfdan Kjerulf | 1870 | Parkmessig opparbeida plass. Byste av Kjerulf m.fl. | ||
Hallénparken | Grünerløkka | Grünerløkka | Familien Hallén som eide løkka Vennelyst som lå her. | 1972 | Blant de mange trærne er lind, lønn, spisslønn og kirsebær | ||
Hammersborg lekepark | St. Hanshaugen | Hammersborg | Strøket Hammersborg | 1964 | Opprinnelig del av Krist kirkegård, og kalles derfor også Kristparken. | ||
Hølaløkka | Grorud | Grorud | 2004 | Vannpark. Leirfossen tilbakeført til naturlig løp 2009. | |||
Hydroparken | Frogner | Solli plass | Norsk Hydro | 1960 | 1960 | Anlagt ved byggingen av Norsk Hydros hovedkontor i anlegget, ark. Erling Viksjø. Minnesmerke over Den illegale presse, utført av Skule Vaksvik fra 1984. | |
Høyenhallparken | Østensjø | Høyenhall | Etter løkka og strøket Høyenhall. | Utgjør den nedre delen av det store hage- og parkanlegget som Peter Wessel Wind Kildal (1814-82) bygde opp på Høyenhall midt på 1800-tallet. | |||
Iladalen | Sagene | Iladalen | Betegnelse på både park og boligområde. | ||||
Inger Munchs brygge | Gamle Oslo | Bjørvika | Inger Munch | 2021 | 2021 | Parkmessig opparbeidet parkområdet på rundt et dekar på peler i fjorden sør for Munchmuseet. | |
Johan Sverdrups plass | Grünerløkka | Torshov | Statsminister Johan Sverdrup | 1901 | Parkmessig opparbeida. | ||
Kampen park | Gamle Oslo | Kampen | Kampen | 1888–1895 | Opparbeidet park på deler av den tidl. løkkeeiendommen Utsikten | ||
Klosterenga | Gamle Oslo | Gamlebyen / Grønland | Nonneseter kloster | Grøntareal fra Grønlands park til Galgeberg. Tidligere Oslo Sportsplads. Klosterenga skulpturpark inngår i anlegget. Parken har forfalt sterkt etter at arbeid stoppa opp. | |||
Kontraskjæret | Sentrum | Sentrum | Contre-escarpe, utenverk i festningsanlegg. | 1970 | Har hatt parkfunksjon også tidligere, men i 1970 ble Restaurant Skansen revet og hele området ble lagt ut som park. | ||
Korsvolltoppen | Nordre Aker | Korsvoll | Naturpark. Også kjent som Tyskertoppen. | ||||
Kuba (Cuba) | Grünerløkka | Grünerløkka | Usikkert navneopphav. Her lå tidligere vertshuset Kuskebakken, og en teori er at Kuba kan være en dagligdags kortversjon av dette navnet. |
Består av grøntarealer på begge sider av Akerselva forbundet av gangbrua Kuba bru. | |||
Kværnerparken | Gamle Oslo | Kværnerbyen | Kværner Brug | Vannspeil, Kværnerdammen, forma som elveløp med dam i østenden. | |||
Ladegårdshagen | Gamle Oslo | Gamlebyen | 1999 | Barokkhagen ved Ladegården er gjenskapt etter mønster fra 1779 og brukes som park. | |||
Langaardsløkken | Frogner | Briskeby | Løkkeeier Mads Ellef Langaard | etter 1987 | Tidligere løkkeeiendom ved Professor Dahls gate 32. | ||
Lodalsparken | Gamle Oslo | Kværner | Lodalen | 2007 | Friområde. Kværnerparken ligger innafor området. | ||
Marienlunden | Nordstrand | Holtet | 1998 | Populært kalt Loppesletta. | |||
Middelalderparken | Gamle Oslo | Gamlebyen | Etter kulturminnene i området. | Vannspeil som viser Alnas utløp. Ruiner av kongsgården, Mariakirken og Clemenskirken. | |||
Minneparken | Gamle Oslo | Gamlebyen | Etter kulturminnene i området. | 1928–1934 | 1918 | Det hadde fra 1870-åra vært en liten park på stedet. Deler av St. Halvards plass ble tatt til parken. Utbedra flere ganger. | |
Muselunden | Sinsen | Familien Muus, eide Nordre Åsen. | 1947 | Henger sammen med Torshovdalen som grønn korridor. | |||
Nedre Foss park | Grünerløkka | Grünerløkka | Gården Nedre Foss | Del av Akerselva miljøpark. | |||
Nisseberget | Sentrum | Sentrum | Del av Slottsparken. | ||||
Ola Narr | Grünerløkka | Ved Carl Berners plass | Ole Arnesen | Gammelt friområde. Har gitt navn til en gate, et borettslag og en barnehage i området. | |||
Olaf Ryes plass | Grünerløkka | Grünerløkka | Generalmajor Olaf Rye | 1860-åra | 1864 | Opparbeida til park i 1890. | |
Paléhagen | Sentrum | Sentrum | Paléet | 1760-åra | Byens første park, anlagt i tilknytning til Paléet. Utbygging i området har beskåret parken flere ganger, slik at det nå bare gjenstår en liten bit mellom Christian Frederiks plass og Tollboden. | ||
Rollparken | Sagene | Torshov | Liten park ut mot Feddersens gate bak Sandakerveien 23. | ||||
Rudolf Nilsens plass | Gamle Oslo | Tøyen | Dikteren Rudolf Nilsen | 1952 | Tidl. kalt Vahls plass'. Parkmessig opparbeida 1927. | ||
St. Hanshaugen park | St. Hanshaugen | St. Hanshaugen | Feiring av Sankthansaften. | 1865–1886 | 1840-åra | Tidligere del av bymarka. Parkmessig opparbeida fra 1865, ferdigstilt i 1886. | |
Schous plass | Grünerløkka | Grünerløkka | Bryggerieier Christian Schou | 1873–1887 | 1874 | Parkmessig opparbeida 1915–1916, opprusta 1986. | |
Skøyenparken | Ullern | Skøyen | Søndre Skøyen gård | Anlagt som hageanlegg for Søndre Skøyen gård. Også kalt Den engelske park. | |||
Slottsparken | Sentrum | Sentrum | Det kongelige slott | 1838 | Sammensatt av flere tidligere løkkeeiendommer. Omfatter blant annet Abelhaugen, Nisseberget og Dronningparken, som også omtales hver for seg i oversikten. Omk. 225 dekar totalt. | ||
Sofienbergparken | Grünerløkka | Sofienberg | 1920 | Anlagt som Sofienberg kirkegård i 1858. Lite parkområde fra 1920, full opparbeiding begynte omk. 1960. Jødisk gravlund bevart i parken. | |||
Sommerfrydhagen | Gamle Oslo | Tøyen | Løkka Sommerfryd | 1995 | 1995 | Opparbeidet til lekeplass med basketballbaner og treningsapparater. | |
Sommerroparken | Frogner | Solli | Løkka Sommerro | 1843 | Het tidligere Solliparken. Beskåret i 1920-åra. Statuen Mannen med nøkkelen av Rodin. | ||
Stensparken | St. Hanshaugen | Fagerborg | Gården Sten | 1890–1900 | Tidl. kalt Natmandshaugen. Består av høydene Korpehaugen og Blåsen. Opparbeida fra 1890. Flere pauser i arbeidet, endelig ferdig i 1943. Omk. 48 dekar. | ||
Strandhagen | Frogner | Tjuvholmen | Beliggenheten ved sjøen | 2005 | |||
Studenterlunden | Sentrum | Sentrum | Universitetet i Oslos studenter | 1837 | 1850-åra | Opprinnelig hageanlegg på Ruseløkken, kjøpt av staten 1837 og ble raskt tilholdssted for studentene. Nationaltheatret står i Studenterlunden. | |
Stålverksparken | Gamle Oslo | Ensjø | Christiania Staalværk | 2016 | 2016 | To dekars grøntområde med vannspeil rundt Hovinbekken, fra Stålverkskroken og langs Gladengveien. | |
Suttungsletta | Gamle Oslo | Ekeberg | Suttungbevegelsen | 1995 | Grøntområde avgrensa av Valhallveiens slynge. Suttungbevegelsens grunnlegger Ingeborg Refling Hagen bodde i området. Ikke opparbeida park, men stelles av kommunen, og det er satt ut benker. | ||
Svartdalsparken | Gamle Oslo | Kværner | Svartdalen | 1930-åra | Parkmessig opparbeida område langs Alna. Rehabilitert 1993. Omk. 90 dekar. | ||
Svenskesletta | Nordstrand | Ekeberg | Kampene under beleiringen av Akershus 1567 | Kalles også Hundesletta etter dressurkurs for hunder i 1950-åra; brukes nå til å lufte hund uten bånd. Ligger nedenfor stedet hvor Ekeberg krigskirkegård lå. Området ligger i ytterkant av Ekeberg skulpturpark. | |||
Teglverksdammen | Gamle Oslo/Grünerløkka | Hasle/Hovin | Hovin teglverk (1893–1967) | 2015 | 2015 | 40 dekar parkområde med gjenåpning av Hovinbekken og omfatter to store dammer, Teglverksdammen på sju dekar og Grensedammen på 1,5 dekar. | |
Tiedemannsparken | Gamle Oslo/Grünerløkka | Ensjø/Hovin | J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik | 2013 | 2013 | 21 dekar, sørvest for Grenseveien, med Bertrand Narvesens vei som en tverrakse gjennom parken og Hovinbekken avgrenser mot sørøst. | |
Torshovdalen | Sagene / Grünerløkka | Rodeløkka / Torshov / Sinsen | Gården Torshov | 1939 | Parkområde på omk. 180 dekar. Akebakker, bruksplen med mer. | ||
Torshovparken | Sagene | Torshov | Gården Torshov | 1924 | Lekeplass og plaskedam. Minneplass for Fernanda Nissen med bysta av henne, omkransa av engelskinspirert fjellhage. | ||
Trekantplassen | St. Hanshaugen | Plassens form | 2009 | 2009 | Parkmessig opparbeida plass mellom Fredensborgveien og Maridalsveien. | ||
Tullinløkka | Sentrum | Sentrum | Kjøpmann Claus Tullin | 1869 | Utskilt fra Ruseløkken i 1869. Brukt til velociped-ridning fra 1885, utstillinger, lekeplass for barn og ungdom med mer. Samlingssted for demonstrasjoner fra 1890-åra. Det har lenge vært utbygningsplaner, men per 2013 er alle skrinlagt, og det kan se ut til at plassen blir beholdt. Ble lenge brukt som parkeringsplass, så parkmessig opparbeida. | ||
Tøyenhagen | Grünerløkka | Tøyen | Gården Tøyen | Botanisk hage og museum fyller den vestre delen av parkanlegget. | |||
Uranienborgparken | Frogner | Uranienborg | Løkka Uranienborg/ Uranienborgskogen | 1904 | Ligger ved Uranienborg kirke. I parken står en statue av Hans Nielsen Hauge (1971). | ||
Vaterlandsparken | Sentrum / Gamle Oslo | Vaterland | Vaterland | 1993–1994 | Opprinnelig planlagt som tomt til islamsk kultursenter, og derfor en tid kalt moskétomta. | ||
Vigelandsparken | Frogner | Frogner | Billedhogger Gustav Vigeland | Henger sammen med Frognerparken, og de to går ofte under fellesnavnet Frognerparken. | |||
Vålerenga park | Gamle Oslo | Vålerenga | Gården Vålerengen hovedgård | 1903–1916 | Omk. 32 dekar stor tomt med park, Vålerenga kirke og hovedbygningen til prestegården. |
Kilder
- Eike, Øysten: «Oslos byparker» i Tobias. Nr. 2-3/2006. Utg. Oslo byarkiv. Oslo. 2006
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norgeskart