Parlamentarisme: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 11: Linje 11:
{{utdypende artikkel|statsrådssaken}}
{{utdypende artikkel|statsrådssaken}}
Statsrådssaken dreide seg om å gi adgang for sttatsrådene til å møte i Stortinget, slik at de blant annet kunne bli stilt spørsmål, og at Stortinget slik sett kunne ytre seg om saker som lå hos den utøvende makt, og i sin konsekvens kunne ytre mistillit til enkeltstatsråder eller hele regjeringen som kollegium.  
Statsrådssaken dreide seg om å gi adgang for sttatsrådene til å møte i Stortinget, slik at de blant annet kunne bli stilt spørsmål, og at Stortinget slik sett kunne ytre seg om saker som lå hos den utøvende makt, og i sin konsekvens kunne ytre mistillit til enkeltstatsråder eller hele regjeringen som kollegium.  
 
{{thumb|Frederik Stang foto.jpg|Statsminister [[Frederik Stang]] var Sverdrups største motstander og kjempet for en regjering uavhengig av Stortinget.|[[Oslo Museum]]}}
I en slik situasjon ville regjeringen bli avhengig av støtte fra et flertall på Stortinget i enkeltsaker, ikke slik situasjonen da var, at Stortinget kun kunne føre sin innflytelse gjennom lovgivning og budsjettene, i tråd med maktfordelingsprinsippet. Saken handlet i bunn og grunn om Norge skulle ha en parlamentarisk statsskikk eller en statsskikk basert på maktfordelingsprinsippet.  
I en slik situasjon ville regjeringen bli avhengig av støtte fra et flertall på Stortinget i enkeltsaker, ikke slik situasjonen da var, at Stortinget kun kunne føre sin innflytelse gjennom lovgivning og budsjettene, i tråd med maktfordelingsprinsippet. Saken handlet i bunn og grunn om Norge skulle ha en parlamentarisk statsskikk eller en statsskikk basert på maktfordelingsprinsippet.  


Skribenter
87 027

redigeringer