Skribenter
87 027
redigeringer
→Storting/regjering: ryddet litt
(→Storting/regjering: ryddet litt) |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
=== Statsrådssaken === | === Statsrådssaken === | ||
{{utdypende artikkel|statsrådssaken}} | {{utdypende artikkel|statsrådssaken}} | ||
Statsrådssaken dreide seg om å gi adgang for sttatsrådene til å møte i Stortinget, slik at de blant annet kunne bli stilt spørsmål, og at Stortinget slik sett kunne ytre seg om saker som lå hos den utøvende makt, og i sin konsekvens kunne ytre mistillit til enkeltstatsråder eller hele regjeringen som kollegium. | Statsrådssaken dreide seg om å gi adgang for sttatsrådene til å møte i Stortinget, slik at de blant annet kunne bli stilt spørsmål, og at Stortinget slik sett kunne ytre seg om saker som lå hos den utøvende makt, og i sin konsekvens kunne ytre mistillit til enkeltstatsråder eller hele regjeringen som kollegium. Statsrådssaken har ofte blitt framstilt gjennom en personifisering av kampen mellom flertallsleder [[Johan Sverdrup]] på Stortinget mot statsminister [[Frederik Stang]] i regjeringen. | ||
{{thumb|Frederik Stang foto.jpg|Statsminister [[Frederik Stang]] var Sverdrups største motstander og kjempet for en regjering uavhengig av Stortinget.|[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|Frederik Stang foto.jpg|Statsminister [[Frederik Stang]] var Sverdrups største motstander og kjempet for en regjering uavhengig av Stortinget.|[[Oslo Museum]]}} | ||
I en slik situasjon ville regjeringen bli avhengig av støtte fra et flertall på Stortinget i enkeltsaker, ikke slik situasjonen da var, at Stortinget kun kunne føre sin innflytelse gjennom lovgivning og budsjettene, i tråd med maktfordelingsprinsippet. Saken handlet i bunn og grunn om Norge skulle ha en parlamentarisk statsskikk eller en statsskikk basert på maktfordelingsprinsippet. | I en slik situasjon ville regjeringen bli avhengig av støtte fra et flertall på Stortinget i enkeltsaker, ikke slik situasjonen da var, at Stortinget kun kunne føre sin innflytelse gjennom lovgivning og budsjettene, i tråd med maktfordelingsprinsippet. Saken handlet i bunn og grunn om Norge skulle ha en parlamentarisk statsskikk eller en statsskikk basert på maktfordelingsprinsippet. | ||
Kongen og regjeringen ønsket derfor ikke å bli involvert i Stortingets arbeid. Dette var en grunnlovssak | Kongen og regjeringen ønsket derfor ikke å bli involvert i Stortingets arbeid. Dette var en grunnlovssak som ble nektet sanksjon av kongen i 1872. På grunn av noen tekstlige endringer i forslaget ble det oppfattet som nytt da det kom opp igjen i 1874 og vedtatt uendret i [[1877]]. | ||
Saken ble da koblet til det uavklarte spørsmålet om kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker eller bare utsettende veto. På Stortinget i 1880 hadde venstresiden stor majoritet og vedtok statsrådssaken for tredje gang, og kongen nektet igjen sanksjon. Stortinget vedtok så med stort flertall at saken var gjeldende lov. Regjering og Storting sto steilt mot hverandre med de to skarpskodde og dyktige juristene Stang og Sverdrup som ledere på hver sin side. | Saken ble da koblet til det uavklarte spørsmålet om kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker eller bare utsettende veto. På Stortinget i 1880 hadde venstresiden stor majoritet og vedtok statsrådssaken for tredje gang, og kongen nektet igjen sanksjon. Stortinget vedtok så med stort flertall at saken var gjeldende lov. Regjering og Storting sto steilt mot hverandre med de to skarpskodde og dyktige juristene Stang og Sverdrup som ledere på hver sin side. | ||
Midt oppe i striden gikk | Midt oppe i striden gikk Frederik Stang av som statsminister i 1880, svekket i sin helse, trett, skuffet og sjokkert over vedtaket i Stortinget. Kongen utnevnte da 11. oktober 1880 [[Christian Selmers ministerium]]. | ||
=== Riksrettssaken === | === Riksrettssaken === | ||