Skribenter
87 027
redigeringer
→Videre praktisering: kronologi
(→Videre praktisering: kronologi) |
|||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
=== Videre praktisering === | === Videre praktisering === | ||
Etter at den prinsippielle avklaringen kom gjennom riksrettssaken i 1884, ble den parlamentariske styreformen gradvis blitt innført. Det var i utgangspunktet ikke gitt at regjeringene automatisk gikk av når de tapte flertallet etter et valg. Den første parlamentariske regjeringen til Sverdrup gikk ikke av etter nederlaget i [[stortingsvalget 1888]] da Stortinget ble konstituert 1. februar 1889. Det ble reist mistillitsforslag mot regjeringen i juni 1889 av [[Emil Stang (1834–1912)|Emil Stang]], men regjeringen søkte da avskjed før det ble tatt opp til votering og [[Emil Stangs første regjering]] ble utnevnt 13. juli 1889. | |||
Det er først etter [[stortingsvalget 1903]] det har blitt en sedvane at sittende regjering leverer inn sin avskjedsøknad ettr å ha mistet flertallet i et valg. Valget i 1903 var et nederlag for [[Otto_Blehrs_første_regjering|statsminister Blehr]] og [[Venstre]], og Blehr gikk umiddelbart av. Siden den gang er valgutfallet alltid blitt fulgt, og Norge var med dette ett skritt nærmere parlamentarismen. | |||
Senere har tre regjeringer har gått av som følge av mistillitsvotum: [[Christopher Hornsruds regjering]] i 1928, [[Jens Hundseids regjering]] i 1933 og [[Einar Gerhardsens tredje regjering]] i 1963 ([[Kings Bay-ulykka]]). | |||
=== Juridisk grunnlag === | === Juridisk grunnlag === | ||