Parlamentarisme: Forskjell mellom sideversjoner

m
m (Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»)
 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 22: Linje 22:


=== Riksrettssaken ===
=== Riksrettssaken ===
Stortingsvalget i 1882 førte til at venstresiden kom styrket tilbake, og Johan Sverdrup var dens ubestridte leder. Nå var majoriteten så stor at opposisjonen kunne besette tilstrekkelig med plasser i [[Lagtinget]] til å anlegge sak for [[riksrett]]en og samtidig være sikre på vinne rettssaken. Sakens innhold ble utformet i 1883, og kjennelsen falt 1. mars 1884. Her ble hele Christian Selmers ministerium fradømt sine embeter, bortsett fra marineminister [[Jacob Lerche Johansen]], finansminister [[Christian Schweigaard]] og kirkeminister [[Nils Hertzberg (1827-1911)|Nils Hertzberg]].
Stortingsvalget i 1882 førte til at venstresiden kom styrket tilbake, og Johan Sverdrup var dens ubestridte leder. Nå var majoriteten så stor at opposisjonen kunne besette tilstrekkelig med plasser i [[Lagtinget]] til å anlegge sak for [[riksrett]]en og samtidig være sikre på vinne rettssaken. Sakens innhold ble utformet i 1883, og kjennelsen falt 1. mars 1884. Her ble hele Christian Selmers ministerium fradømt sine embeter, bortsett fra marineminister [[Jacob Lerche Johansen]], finansminister [[Christian Schweigaard]] og kirkeminister [[Nils Hertzberg (1827–1911)|Nils Hertzberg]].


Kongen bøyde seg for dommen, men prøvde å finne ny statsminister og utnevnte Christian Schweigaard (som ikke hadde blitt dømt i riksrettsaken) som ny statsminister i det såkalte [[Aprilministeriet]]. Denne regjeringen ble den siste embetsmannsregjeringen, og opptrådte famlende og usikkert overfor Stortinget etter at det hadde blitt nye og ikke helt klare spilleregler. Allerede 31. mai meddelte Schweigaard kong [[Oscar II]] at han ønsket å gå av.  
Kongen bøyde seg for dommen, men prøvde å finne ny statsminister og utnevnte Christian Schweigaard (som ikke hadde blitt dømt i riksrettsaken) som ny statsminister i det såkalte [[Aprilministeriet]]. Denne regjeringen ble den siste embetsmannsregjeringen, og opptrådte famlende og usikkert overfor Stortinget etter at det hadde blitt nye og ikke helt klare spilleregler. Allerede 31. mai meddelte Schweigaard kong [[Oscar II]] at han ønsket å gå av.  
Linje 45: Linje 45:
Når Stortinget har fattet beslutning om mistillit, kan bare de forretninger utføres som er nødvendige for en forsvarlig embetsførsel.|Grunnlovens § 15}}
Når Stortinget har fattet beslutning om mistillit, kan bare de forretninger utføres som er nødvendige for en forsvarlig embetsførsel.|Grunnlovens § 15}}


== Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme ==
== Kommunal/fylkeskommunal parlamentarisme ==
Gjennom et unntak i den daværende kommuneloven innført [[Oslo kommune]] en ordning med kommunal parlamentarisme med et [[Byrådet i Oslo|byråd]] som erstattet det tidligere [[formannskap]]et. Da den nye kommuneloven ble vedtatt i 1992, ble det åpnet for denne styringsformen også i andre kommuner og fylkeskommuner, da kommuneloven ga kommunene en utvidet adgang til å velge styrngsform selv. Byrådet og fylkesrådet fungerer på samme måte som en regjering, og utgår av bystyrets eller fylkestingets flertall.
 
Kommunal parlamentarisme ble innført i [[Bergen kommune]] i 2000 og i [[Tromsø kommune]] i 2011. I fylkeskommunene var [[Nordland fylke]] tidligst ute med en kommunal parlamentarisme fra 1999, i 2003 fulgte fylkeskommunene i [[Troms fylke|Troms]], [[Nord-Trøndelag fylke|Nord-Trøndelag]] og [[Hedmark fylke|Hedmark]] etter.
 
Tromsø gikk tilbake til formannskapsmodellen 1. juli 2016.


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://snl.no/parlamentarisme Parlamentarisme] på ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://snl.no/parlamentarisme Parlamentarisme] på ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen/ Parlamentarismen], Stortingets temaside
* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen/ Parlamentarismen], Stortingets temaside
* Saxi, Hans Petter: [https://gupea.ub.gu.se/bitstream/2077/22163/1/gupea_2077_22163_1.pdf Parlamentarisme i norske fylkeskommuner – bedre styring og demokrati?], ''Kommunal ekonomi och politik'', bind 13, nummer 4, ss.7–33, 2009


[[Kategori:Politikk]]
[[Kategori:Politikk]]
[[Kategori:Stortinget]]
[[Kategori:Stortinget]]
[[Kategori:Offentlig forvaltning]]
[[Kategori:Offentlig sektor]]
[[Kategori:1884]]
[[Kategori:1884]]
[[Kategori:Ordforklaringer]]
[[Kategori:Ordforklaringer]]
{{bm}}{{ikke koord}}
{{bm}}{{ikke koord}}