Paul Andreas Fjermstad

Paul Andreas Olsen Fjermstad

Foto: Anton Røske

Paul Andreas Fjermstad (født 8. november 1841, død 11. mars 1921) ble en av Strinda kommunes mest fremtredende personligheter; seminarutdannet lærer, gårdbruker, støperiarbeider, kirkesanger, venstremann, styremedlem, bankmann. Det var nok stortingsmannen Fjermstad som satte flest spor etter seg.

At han fra sin tidlige ungdom også var totalavholdsmann, synes å være gått i glemmeboka for de langt fleste oppslagsverk, leksika og større og mindre biografier som er skrevet om ham.

Oppvekst og familie

Hans foreldre var sjøleiende gårdbruker Ole Paulsen Fjermstad (1815-?)og hustru Marit Pedersdatter Kvam (1805-?). Fra oppgavene i tilgjengelige folketellinger går det fram at Paul Andreas kan ha hatt to brødre. Så langt vi kan se; Peder (1837-?) som overtok gården Fjermstad og Andreas (1847-?), som i 1865 var seminarist.

5. april 1866 ble han viet til Johanna Larsdatter Fjermstad (1830-1913) i Lade kirke. Hun var fra Orkdal og datter av Lars Rasmussen Sommervold og Ane Andersdatter som satt på gården Tvereggen (gnr 90/2), som er en gård sør for Utleira i Trondheim kommune.

Seminar og lærergjerning

I 1859, knapt 18 år gammel, ble han tatt opp på Klæbu seminar, og i 1861 ble han uteksaminert, og da var det vel bare rett og rimelig at han ble lærer i Børsa, der han da forpaktet Børsa prestegård, som staten hadde kjøpt til det formålet i 1838.

Fra 1866 til 1868 var han kirkesanger og lærer i Nesset kommune, i Romsdalen, der en av kildene også opplyser at han var lærer på Nesset lærerskole i samme periode, en informasjon som er forsøkt sjekket, men som ikke har latt seg verifisere (per 5. november 2013).

I 1868 kom han så tilbake til Børsa og ble igjen lærer, og nå også kirkesanger til 1871. Han skal òg ha virket som lærer ved Trolla skole i Trondheim.

Bonden

Paul Andreas Olsen Fjermstad vokste opp på gården Fjermstad i Bratsberg sogn i det som den gang var Strinda prestegjeld og som langt seinere ble innlemmet i Trondheim kommune. Han må ha «gått en god skole», for i 1861 så vi at han var forpakter av Børsa prestegård. I 1873 flyttet han til Melhus kommune hvor han hadde kjøpt gården Moe. Moe gård beholdt han til i 1879 da han igjen flytta tilbake til Strinda, hvor han kjøpte gården Søndre Reitgjerdet som han beholdt til i 1898 da han overtok den herskapelige gården Vestre Moholdt, som ble brannherjet i 1901. Fjermstad sto her som eier fram til i 1905.

Kommunepolitikeren

Allerede i 1867 ble Fjermstad innvalgt i herredsstyret i Nesset kommune. Da han kom fra Nesset til Børsa i 1868, ble han medlem av herredsstyret der i 1870 og 1871. Det samme gjentok seg da han kom til Melhus fra Børsa i 1873 – innvalgt i Melhus herredsstyre fra 1874 til 1879.

Til Strinda kom han som kjent i 1879, da han kjøpte Søndre Reitgjerdet. Vi vet da ikke om han fikk noen periode(r) som «menig» herredsstyremedlem i Strinda før han i 1898 ble valgt til kommunens ordfører, noe som gjentok seg i de to påfølgende perioder, slik at hans tjenestetid som herredets «første mann» ble ni år – sammenhengende, før han restituerte seg som herredsstyremedlem i perioden 1907-1910.

Stortingsmannen

Fjermstads første periode på Stortinget var som 1. vara i perioden 1883-1885, da han fikk en lengre periode og ble sittende i vegkomiteen. I perioden 1886-1888 var han medlem av kirkekomiteen. Så var han ute av Stortinget i 10 år før han ble valgt inn for perioden 1898-1900 og ble igjen medlem av vegkomiteen. Dette gjentok seg for de følgende tre periodene fram til og med 1909. Fra 1909 til 1912 var han ikke på tinget. Sin siste periode, 1913-1915 ble han vegkomiteens formann, og var også medlem av komiteen «Om reguleringsloven».

Samfunnsbygger og forretningsmann

Da Fjermstad kjøpte Søndre Reitgjerdet i 1879, lå det mer bak enn bare gårdsdriftsinteresser, i det store deler av gården rådde over store områder med god leire. Likevel ble det ikke han som starta teglverksdriften. Fjermstad ble kjent med Hans Chr. Furulund som fattet interesse for å starte et teglprosjekt, som på den tida var i en rivende utvikling. I 1898 ble Søndre Reitgjerdet overdratt til et konsortium på fire mann med verkseier Furulund i spissen for 29. 000 kroner. Teglverket var en realitet og Fjermstad ble (selvfølgelig) formann i styret for A/S Strinden teglverk.

Ved siden av at han drev som bonde hadde han også sitt «kjøpmannskap» å ta vare på i Trondheim, hvor han hadde en forretning som solgte landbruksmaskiner, redskaper, fôr og gjødsel med mere.

Avholdsmannen

Fjermstad ble tidlig erklært totalavholdsmann. De lag han var med i fikk på flere måter nytt godt av hans arbeidskapasitet, kompetanse og velvilje for saken. 23. august 1880 var han en av de som gikk over fra Trondhjems og omegns totalafholdsforening og stiftet det som seinere ble hetende Strinda avholdslag, som ved utgangen av 1904 hadde 126 medlemmer. Fjermstad nøt stor tillit blant sine likesinnede, og selv om totalistene ved kommunevalg gikk til urnene med lister fra Avholdspartiet, brukte de gjerne Venstres liste til Stortingsvalgene. Han var en mann man kunne lite på, også i spørsmål som hadde med rusmidler å gjøre. For øvrig var han kjent for sin saklighet som taler og debattant – han hørte til stortingets mer betydelige medlemmer. Og; med ham på tinget visste de at saken hadde en pålitelig, seig og dyktig talsmann.

Et eksempel : På kretsmøtet for Trondhjems fylke av D. N. T. i 1889 adopterte de som sitt; det av stortingsmann Paul Andreas Fjermstad fremsatte forslag, om at all handel med alkohol burde bli statsmonopol. Dertil fulgte man også Fjermstad i hans forslag om hvorvidt det innen en kommune skulle være handel og utskjenking av «rusdrik», så skulle dette avgjøres ved folkeavstemning – blant alle myndige kvinner og menn.

Offentlige verv

• Medlem - Amtsskolestyret (1881-1882)
• Medlem - Norges banks repræsentantskap (1884-1890)
• Medlem - Kontrollkommisjonen Rotvoll asyl (fra 1889)
• Suppleant - Hypotekbankens lånekontor i Trondheim (fra 1893)
• Medlem - Styret Hypotekbankens laanekontor i Trondhjem (1908)
• Medlem - Tilsynskomiteen Merakerbanen
• Medlem - Tilsynskomiteen Hell-Sunnanbanen
• Medlem - Vassdragskommisjonen av 1909
• Formann - Overstyret landbruksskolen (1900-1906)

Verv i organisasjoner

• Medlem - Reitgjerdets pleiestiftelse (fra 1900)

Andre administrative verv

• Nestformann - Styret Strindens sparebank
• Formann – Styret A/S Strinden teglverk

Bibliografi

Hjemfaldsretten, Trondhjem 1912

Kilder

• Folketellingen for Strinda kommune 1865
• Folketellingen for Trondheim kommune 1865
• Folketellingen for Strinda kommune 1875
• Folketellingen for Strinda kommune 1900
• Folketellingen for Strinda kommune 1910
• NSD
• Om Børsa Prestegård hos Riksantikvaren
• Tilseth, O.: Trondhjems fylke av D.N.T. gjennem 50 år (1881-1931), Trondheim 1931.
• Wiki Strinda