Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
just, lenkefiks
(fjernet mal) |
(just, lenkefiks) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Paul Nilsen Kolberg]]''' (født 29. august 1859 i [[Onsøy kommune|Onsøy]], død 27. mars 1939 i [[Borre kommune|Borre]]) var gardbruker og | [[Fil:Paul Nilsen Kolberg.jpg|miniatyr|Paul Nilsen Kolberg]] | ||
'''[[Paul Nilsen Kolberg]]''' (født 29. august 1859 i [[Onsøy kommune|Onsøy]], død 27. mars 1939 i [[Borre kommune|Borre]]) var gardbruker, organist og kordirigent. | |||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 25: | Linje 26: | ||
I 1887 overtok Kolberg organistposten i Onsøy kirke etter sin bror, Hans. Denne stillingen hadde han til familien flyttet til Vestfold i 1906. | I 1887 overtok Kolberg organistposten i Onsøy kirke etter sin bror, Hans. Denne stillingen hadde han til familien flyttet til Vestfold i 1906. | ||
Fra stiftelsen i 1893 og fram til 1906 var han leder for «Den kristelige ungdomsforenings sangkor», også kalt [[Onsø sangforening]]. Koret ble ved århundreskiftet tilsluttet [[Smålenenes sangerforbund]] og deltok i årlige sangstevner til og med 1905. Å dømme etter forbundets festskrift var det et godt kor: «Det sang høitid og skjønnhet inn i sinnene hos sine tilhørere i og utenfor ungdomsforeningen». | Fra stiftelsen i 1893 og fram til 1906 var han leder for «Den kristelige ungdomsforenings sangkor», også kalt [[Onsøy sangforening|Onsø sangforening]]. Koret ble ved århundreskiftet tilsluttet [[Smålenenes sangerforbund]] og deltok i årlige sangstevner til og med 1905. Å dømme etter forbundets festskrift var det et godt kor: «Det sang høitid og skjønnhet inn i sinnene hos sine tilhørere i og utenfor ungdomsforeningen». | ||
Kolbergs sønn, Nils, husket godt at han som guttunge prøvde seg på det store kirkeorgelet - mens han ennå var for liten til å rekke ned til pedalene. Han fikk - med løfte om 1 eller 2 øre i honorar - overtalt et par av småsøsknene sine til å trå helgen for seg. | Kolbergs sønn, Nils, husket godt at han som guttunge prøvde seg på det store kirkeorgelet - mens han ennå var for liten til å rekke ned til pedalene. Han fikk - med løfte om 1 eller 2 øre i honorar - overtalt et par av småsøsknene sine til å trå helgen for seg. | ||