Skribenter
52 110
redigeringer
Mellomlagring
(Mellomlagring) |
(Mellomlagring) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Paul var tredjemann i rekken på seks barn som vaks opp på Ner-Benan: Martin Ragnvald (3. mai 1868 - 17. august 1927), Henriette Gunelie (28. januar 1871 - 1. mars 1947), Paul Sigurd, Gurine Margrethe (15. juli 1876 - 6. oktober 1968), Marianne Cecilie (16. januar 1879 - 1. januar 1903) og Hilda Martine (13. november 1881 - 16. mai 1969). "Folkeskolen" gikk han tredjehver uke på Storbergenget 2-delte skole. | Paul var tredjemann i rekken på seks barn som vaks opp på Ner-Benan: Martin Ragnvald (3. mai 1868 - 17. august 1927), Henriette Gunelie (28. januar 1871 - 1. mars 1947), Paul Sigurd, Gurine Margrethe (15. juli 1876 - 6. oktober 1968), Marianne Cecilie (16. januar 1879 - 1. januar 1903) og Hilda Martine (13. november 1881 - 16. mai 1969). "Folkeskolen" gikk han tredjehver uke på Storbergenget 2-delte skole. | ||
== Utdannelse og | == Utdannelse og jernbanens mann == | ||
20 år gammel startet han på underoffiserskolen i [[Trondheim]], som varte til [[1895]], og i [[1902]] tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter [[Verdalsraset]] i [[1893]]. | 20 år gammel startet han på underoffiserskolen i [[Trondheim]], som varte til [[1895]], og i [[1902]] tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter [[Verdalsraset]] i [[1893]]. | ||
Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs [[Hell-Sunnanbanen]] og enda seinere fra [[Sunnan stasjon]] langs [[Nordlandsbanen]]: I 1904 finner vi ham som førstebetjent på [[Verdal stasjon]], og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra [[Verdal]] førte jernbanekarrièren ham til [[Steinkjer stasjon]] der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra [[Sunnan]] i [[1926]] ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i [[Grong kommune]]. I [[1927]] kom familien til [[Sparbu]] der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna [[Sparbu stasjon]]. | Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs [[Hell-Sunnanbanen]] og enda seinere fra [[Sunnan stasjon]] langs [[Nordlandsbanen]]: I 1904 finner vi ham som førstebetjent på [[Verdal stasjon]], og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra [[Verdal]] førte jernbanekarrièren ham til [[Steinkjer stasjon]] der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra [[Sunnan]] i [[1926]] ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i [[Grong kommune]]. I [[1927]] kom familien til [[Sparbu]] der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna [[Sparbu stasjon]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
5. januar 1923 ble Paul oppattgift med Emma Marie Røe som hadde vært gift med Anna Dortheas bror, Matheus Sevaldsen som døde i «spanskesyken» bare to måneder etter bryllupet. | 5. januar 1923 ble Paul oppattgift med Emma Marie Røe som hadde vært gift med Anna Dortheas bror, Matheus Sevaldsen som døde i «spanskesyken» bare to måneder etter bryllupet. | ||
Paul og Marie | Paul og Marie fikk 8 barn: Snorre Magnus (1923), Oddveig (1925), Solveig (1927), [[Jarle Benum|Jarle]] (1928), Kyrre (1930), Magnhild (1932), Pål Sverre (1935) og Edgeir Reidar (1939). | ||
En liten digresjon: Jarle hevder at det var hans skyld at familien kom til Sparbu, for da Solveig ble født i mars 1927 (i Harran) var det ingen jordmor til stede. Far Paul Sigurd var jordfar, og den opplevelsen ville han ikke ha en gang til. Derfor; da nr. 4 var i anmarsj og det ble ledig stilling som stasjonsmester på Sparbu stasjon, ble førte dette til at Jarle ble født der i april året etter. | |||
== Jorda == | |||
Etter nær 35 års tjeneste i ulike yrker innen [[NSB]] ble det endelig til at drømmen om jordveien gikk i oppfyllelse: I [[1934]] brøt de tvert av og flytta til Verdal kommune, der de fikk kjøpt jord av Maries foreldre, John og Oline Røe på Nord-Minsås. Sammen bygde rydda de jorda og bygde opp gården Vest-Minsås som de drifta fram til i 1951, da Jarle overtok og kjøpte gården. | |||
== Totalt avhold, mål og Venstre == | |||
I likhet med storesøster [[Henriette Benum|Henriette]] og de langt fleste av ungdommene i heimgrenda ble Paul edsvoren avholdsmann i [[Beitstad Avholdslag|Solberg Totalafholdsforening]], en livsstil han forholdt seg til livet ut. Like sterk var han i synet på hvor viktig språket var i bygginga av nasjonen, og når han samtidig holdt seg til [[Venstre]] i politikken, kan vi med styrke si at han var en helstøpt mann. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Beitstad Avholdslag si medlemsavis DAGGRY - utlånt av Beitstaden Historielag | *Beitstad Avholdslag si medlemsavis DAGGRY - utlånt av [[Beitstaden Historielag]] | ||
* | *Benum, Snorre: ''Benumslekta frå Ner-Benan i Beitstad'', [[Oslo]] 1991 | ||
*http://www.disnorge.no/gravminner/korrigering.php?id=3908238 | *http://www.disnorge.no/gravminner/korrigering.php?id=3908238 | ||
| Linje 48: | Linje 44: | ||
[[Kategori:Gardbrukere]] | [[Kategori:Gardbrukere]] | ||
[[Kategori:Avholdsfolk]] | [[Kategori:Avholdsfolk]] | ||
[[Kategori:Målfolk]] | |||
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]] | [[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Venstre]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1873]] | [[Kategori:Fødsler i 1873]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1964]] | [[Kategori:Dødsfall i 1964]] | ||