Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Utdrag, F1
(noe mer) |
(Utdrag, F1) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Peder Aalseth.png|Peder Aalseth.|''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).}} | <onlyinclude>{{thumb|Peder Aalseth.png|Peder Aalseth.|''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).}} | ||
'''[[Peder Aalseth]]''' (født 8. oktober 1890 i [[Snertingdal]], død 1955) var gardbruker, skogeier og lokalpolitiker for [[Bondepartiet]] og [[Nasjonal Samling]]. | '''[[Peder Aalseth]]''' (født 8. oktober 1890 i [[Snertingdal]], død 1955) var gardbruker, skogeier og lokalpolitiker for [[Bondepartiet]] og [[Nasjonal Samling]]. | ||
Han vokste opp som odelsgutt på [[Ålset|Nordre Ålset]] i Snertingdalen, som sønn av [[Bernt Cæsar Aalseth]] (1860–1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune|Gausdal]]. Etter blant annet [[Sem landbruksskole]] overtok Peder Aalseth farsgarden i 1914, som hadde ei [[matrikkelskyld]] på 30,82 mark. Eiendommen besto av omtrent 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog. | Han vokste opp som odelsgutt på [[Ålset|Nordre Ålset]] i Snertingdalen, som sønn av [[Bernt Cæsar Aalseth]] (1860–1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune|Gausdal]]. Etter blant annet [[Sem landbruksskole]] overtok Peder Aalseth farsgarden i 1914, som hadde ei [[matrikkelskyld]] på 30,82 mark. Eiendommen besto av omtrent 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.</onlyinclude> | ||
Peder Aalseth var også leder i Øvre Snertingdals fellesfløtningsforening i flere tiår. Han var medlem av kommunestyret i mellomkrigstida, og i samme periode nestleder i jordstyret, medlem av forsyningsnemnda og ligningsutvalget. Så seint som i 1932 var han leder av [[Snertingdal Bondeparti]], men i 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og da ble han ikke valgt inn i kommunestyret de to siste periodene før krigen. | Peder Aalseth var også leder i Øvre Snertingdals fellesfløtningsforening i flere tiår. Han var medlem av kommunestyret i mellomkrigstida, og i samme periode nestleder i jordstyret, medlem av forsyningsnemnda og ligningsutvalget. Så seint som i 1932 var han leder av [[Snertingdal Bondeparti]], men i 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og da ble han ikke valgt inn i kommunestyret de to siste periodene før krigen. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
I den andre teksten mimret Aalseth tilbake til mai 1933, da han meldte seg inn i NS for å stoppe «partipolitikernes leik med landets dyreste interesser». Folket var villedet av partipressen og hadde «oppgitt å tenke selv». Valgkampene var farser og «pengefolket og spekulantene mente de kunde gjøre hva de vilde, bare de hadde gull eller penger nok». Særinteresser førte en splittelsespolitikk, endog med forskjellige leire for bønder og småbrukere. Mot dette skulle Nasjonal Samling styre «under mottoet Orden, Rettferd og Fred». | I den andre teksten mimret Aalseth tilbake til mai 1933, da han meldte seg inn i NS for å stoppe «partipolitikernes leik med landets dyreste interesser». Folket var villedet av partipressen og hadde «oppgitt å tenke selv». Valgkampene var farser og «pengefolket og spekulantene mente de kunde gjøre hva de vilde, bare de hadde gull eller penger nok». Særinteresser førte en splittelsespolitikk, endog med forskjellige leire for bønder og småbrukere. Mot dette skulle Nasjonal Samling styre «under mottoet Orden, Rettferd og Fred». | ||
Da landssviksaken kom opp for herredsretten i oktober 1945 ble Aalseth dømt til tvangsarbeid i 2 år, 10 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 57 000 kroner i erstatning samt saksomkostninger. Aktors og [[Erstatningsdirektoratet]]s påstander var tvangsarbeid i 3 år, 15 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 110 000 kroner i erstatning. De økonomiske straffene må anses som særdeles harde, og har sammenheng med at saken kom opp meget tidlig i [[rettsoppgjøret]]. Dette økonomiske straffenivået ble seinere funnet urimelig og ble lempet på. | Da landssviksaken kom opp for herredsretten i oktober 1945, ble Aalseth dømt til tvangsarbeid i 2 år, 10 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 57 000 kroner i erstatning samt saksomkostninger. Aktors og [[Erstatningsdirektoratet]]s påstander var tvangsarbeid i 3 år, 15 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 110 000 kroner i erstatning. De økonomiske straffene må anses som særdeles harde, og har sammenheng med at saken kom opp meget tidlig i [[rettsoppgjøret]]. Dette økonomiske straffenivået ble seinere funnet urimelig og ble lempet på. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
[[Kategori:NS-politikere]] | [[Kategori:NS-politikere]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{F1}} | |||