Peder Bjørnson: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Arkivportalen-lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Peder Bjørnson.jpg|Peder Bjørnson}}'''[[Peder Bjørnson|Peder Elias Bjørnson]]''' (født [[1798]] i [[Søndre Land]], død [[1871]]) var teolog og prest. Han er i ettertida mest kjent som [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s far, men var i sin egen samtid en stridbar sokneprest. I 1837 fikk han tildelt [[Nesset kommune|Nesset]] i [[Romsdalen]] som kall, og her var Bjørnson helt til i 1852. De siste åra var han imidlertid suspendert på grunn av en rettssak som han til slutt vant i [[Høyesterett]]. På grunn av striden i Nesset ble Peder Bjørnson i 1853 sokneprest i [[Søgne]]. </onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Peder Bjørnson.jpg|Peder Bjørnson}}'''[[Peder Bjørnson|Peder Elias Bjørnson]]''' (født [[1798]] i nåværende [[Søndre Land kommune]], død [[1871]]) var teolog og prest. Han er i ettertida mest kjent som [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s far, men var i sin egen samtid en stridbar sokneprest. I 1837 fikk han tildelt [[Nesset kommune|Nesset]] i [[Romsdalen]] som kall, og her var Bjørnson helt til i 1852. De siste åra var han imidlertid suspendert på grunn av en rettssak som han til slutt vant i [[Høyesterett]]. På grunn av striden i Nesset ble Peder Bjørnson i 1853 sokneprest i [[Søgne]]. </onlyinclude> | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== |
Sideversjonen fra 2. des. 2015 kl. 08:56
Peder Elias Bjørnson (født 1798 i nåværende Søndre Land kommune, død 1871) var teolog og prest. Han er i ettertida mest kjent som Bjørnstjerne Bjørnsons far, men var i sin egen samtid en stridbar sokneprest. I 1837 fikk han tildelt Nesset i Romsdalen som kall, og her var Bjørnson helt til i 1852. De siste åra var han imidlertid suspendert på grunn av en rettssak som han til slutt vant i Høyesterett. På grunn av striden i Nesset ble Peder Bjørnson i 1853 sokneprest i Søgne.
Litteratur
- Hoem, Edvard: Faderen. Peder Bjørnson forsvarer seg : eit mannsportrett frå det 19. hundreåret. Utg. Oktober forl., 2007. ISBN 978-82-495-0429-9