Peder Carl Lasson (1798–1873): Forskjell mellom sideversjoner

litt formatering. La ungene som punktliste, men beholdt søsken som streng
(legge til og fjerne)
(litt formatering. La ungene som punktliste, men beholdt søsken som streng)
Linje 1: Linje 1:
'''Peder Carl Lasson''' ("Per Lasson") (født 14. november 1798 [[Asker kommune|Asker,]] [[Akershus fylkeskommune|Akershus]] og døde 5. juni 1873 i [[Christiania]]) høyesterettsjustitiarius, juridisk forfatter og medstifter og redaktør av [[Norsk Retstidende]].
'''Peder Carl Lasson''' ("Per Lasson") (født 14. november 1798 [[Asker kommune|Asker,]] [[Akershus fylkeskommune|Akershus]] og døde 5. juni 1873 i [[Christiania]]) [[høyesterettsjustitiarius]], juridisk forfatter og medstifter og redaktør av [[Norsk Retstidende|''Norsk Retstidende'']].


Hans foreldre var [[Niels Quist Lasson (1762-1853)|Niels Quist Lasson]] (1762–1853) og [[Barbara Christiane Bremer (1773-1833)|Barbara Christiane Bremer]] (1773–1833).     
Hans foreldre var [[Niels Quist Lasson (1762-1853)|Niels Quist Lasson]] (1762–1853) og [[Barbara Christiane Bremer (1773-1833)|Barbara Christiane Bremer]] (1773–1833).     
Linje 11: Linje 11:
Etter et år som volontør i Justisdepartementet og to år som protokollsekretær i Høyesterett ble han 1825 beskikket som overrettsprokurator for Akershus stift. 1828 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat og drev sin advokatpraksis frem til 1837, da han ble assessor i Høyesterett. 1848 ble han sorenskriver i Aker, og 1853 fikk han tilbud om å bli medlem av regjeringen, men avslo.<ref name=":0" />       
Etter et år som volontør i Justisdepartementet og to år som protokollsekretær i Høyesterett ble han 1825 beskikket som overrettsprokurator for Akershus stift. 1828 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat og drev sin advokatpraksis frem til 1837, da han ble assessor i Høyesterett. 1848 ble han sorenskriver i Aker, og 1853 fikk han tilbud om å bli medlem av regjeringen, men avslo.<ref name=":0" />       


Lasson giftet seg 5. september 1826 med [[Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne (1804-1886)|Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne]] (1804–1886). De fikk syv barn.    
Lasson giftet seg 5. september 1826 med [[Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne (1804-1886)|Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne]] (1804–1886). De fikk syv barn:    
 
* Marie Friele (f. Lasson) (1827 -)          
Marie Friele (f. Lasson)(1827 -), Emilie Lasson (1829-), Bredo Lasson (1838-), Cathrine Julie Caroline Hansson (f. Lasson)(1842 - ), Christian Carl Otto Lasson (1830 - 1893), Elisabeth Marie Winge (f. Lasson) (1832 - ) og Karen Meltzer (f. Lasson)(1834 - ).             
* Emilie Lasson (1829-)          
 
* Bredo Lasson (1838-)          
* Cathrine Julie Caroline Hansson (f. Lasson) (1842 - )          
* Christian Carl Otto Lasson (1830 –1893)          
* Elisabeth Marie Winge (f. Lasson) (1832 - )            
* Karen Meltzer (f. Lasson) (1834 - ).             
Lasson var fra 1846 formann i kommisjonen som la frem forslag til ny arvelov 1847 (vedtatt 1854)og formann i Prosesslovkommisjonen av 1853, og redigerte 1856–59 en betenkning med forslag til ny straffeprosesslov bygd på en juryordning, samt en avhandling om strafferettspleiens historie. Forslaget møtte motstand i Stortinget, og juryordningen ble først innført 1887.<ref name=":0">https://nbl.snl.no/P_C_Lasson</ref>     
Lasson var fra 1846 formann i kommisjonen som la frem forslag til ny arvelov 1847 (vedtatt 1854)og formann i Prosesslovkommisjonen av 1853, og redigerte 1856–59 en betenkning med forslag til ny straffeprosesslov bygd på en juryordning, samt en avhandling om strafferettspleiens historie. Forslaget møtte motstand i Stortinget, og juryordningen ble først innført 1887.<ref name=":0">https://nbl.snl.no/P_C_Lasson</ref>     


28. februar 1855 ble Lasson utnevnt til Høyesterettsjustitiarius der han ble sittende til sin død.  
28. februar 1855 ble Lasson utnevnt til høyesterettsjustitiarius der han ble sittende til sin død.  


Lasson var svært produktiv som juridisk forfatter og utgav en del artikler i tidsskriftet ''Juridiske Samlinger'' og var medstifter og redaktør for ''Norsk Retstidende'' fra 1837–48 og leverte artikler til 1871. Hans bøker ''Haandbog i den norske Proces'' og ''Haandbog i Criminalretten'' ble kjente oppslagsverker i samtiden.
Lasson var svært produktiv som juridisk forfatter og utgav en del artikler i tidsskriftet ''Juridiske Samlinger'' og var medstifter og redaktør for ''Norsk Retstidende'' fra 1837–48 og leverte artikler til 1871. Hans bøker ''Haandbog i den norske Proces'' og ''Haandbog i Criminalretten'' ble kjente oppslagsverker i samtiden.