Peder Fauchald

Peder Fauchald (født 1791 på garden Faukal på Toten, død 22. november 1856) var gardbruker og politiker. Pær Faukal, som han ble kalt på Toten, var kanskje Vestopplandas mest innflytelsesrike politiker på 1800-tallet, og kjent som en av Stortingets mest liberale bønder. Han var stortingsrepresentant for Christians amt fra 1830 til 1851 og den første ordføreren i Østre Toten, fra 1837 til sin død i 1856.

Peder Fauchald

Fauchald var også en venn av Henrik Wergeland og Aasmund Olavsson Vinje.

Bakgrunn

Peder Fauchald var sønn av Jens Hansen Braastad fra Vardal og Marthe Pedersdatter Fauchald. Familien bodde på garden Faukal, like ved det seinere tettstedet Kapp. Morsslekta hadde bodd på garden sia 1600-tallet.

I Peder Fauchalds barndom var det bare omgangsskole på Toten, men han skal ha fått mye hjemmeundervisning av mormora Sigrid Fauchald, «en i forhold til sin stilling meget dannet kvinde.» Jens Raabe skriver at bestemora både lærte han å lese og ga han religionsundervisning, men ikke minst:

omgangen med denne fornuftige og rettænkende kvinde havde en afgjørende indflytelse paa hele hans aandsretning, idet han tidlig blev indskjærpet taalmodighet i modgang og beundring for alt stort og godt. Denne hans velgjørerinde døde i hans hus i 1823, 94 aar gammel, og hendes minde var ham uforglemmeligt, ja helligt.

Fauchald hadde som ung mann stor leselyst, og skaffa seg all slags bøker. Presten Jonas Finkenhagens boksamling hadde han stor nytte av. Peder Fauchald slukte romaner, sosialøkonomiske verk, satiriske skrifter og historiebøker. Raabe (egentlig Wergeland?) mener at dette er «spiren til den alsidige, men tildels overfladiske dannelse, som man senere har havt anledning til at opdage hos ham som mand.»

Fra Faukal til Sokstad

Matrikkelgarden Faukal besto rundt 1800 av to bruk, Fauchald-familiens eiendom (kalt «Guttu» i skriftlige kilder) og statens Faukal-bruk. Dette var jord som var tillagt Totens prestebol, og som i 1815 ble lagt ut til amtmannsgard for Kristians amt. Peder Fauchald hadde tatt over familiens Faukal-part i 1810, og fra 1812 forpakta han også statens eiendom. Dette fortsatte han med helt fram til 1825, for amtmennene Ole Hannibal Sommerfelt og Lauritz Weidemann bosatte seg aldri på Faukal.

Peder Fauchald var imidlertid misfornøyd med de høge forpaktningsavgiftene på leiejorda, og han ønska samtidig en større eiendom. Derfor slo han til da storgarden Sokstad, i den gamle hovedbygda på Toten, var til salgs. Han flytta i 1825 til Sokstad, og sa opp forpaktinga. Kort tid etter solgte han Faukal-bruket «Guttu» i parseller.

Familien på Sokstad besto av Peder Fauchald, kona Pernille Tollefsdatter (1791-1871) og de fire barna deres. Pernille var fra Stor-Bjørnstad, nabogard til Faukal og en betydelig eiendom. Ekteskapet betydde derfor sikkert en klar styrking av Fauchalds økonomiske situasjon.

Fra Jens Raabes biografi

Fauchalds foreldre var Jens Hansen Brostad fra Vardal og Marthe Pedersdatter Fauchald. Han gikk en tid på omgangsskole, men sin egentlige oppdragelse fikk han fra sin bestemor Sigrid Fauchald, “en i forhold til sin stilling meget dannet kvinde”. Av henne lærte han å lese, og av henne mottok han den første religionsundervisning, og Men den vitelystne unge mannen ble ikke tilfredsstilt ved den fattige undervisningen, som han likte. Han skaffet seg en mengde bøker (presten Jonas Finkenhagens boksamling var han således meget til nytte) og han leste alt hva han kunne komme over, uten noe som helst valg: romaner, statsøkonomi, historie, satiriske og religiøse skrifter. Her vil man finne spiren til den allsidige, men til dels overflatiske dannelse, som man senere har hatt anledning til å oppdage hos han som mann. Men særlig stor interesse omfattet han alltid jorddyrkning og forsøk på dens produktive krefters utvikling; hagedyrking og frukttres plantning og fordeling var derfor fra hans ungdom av blant hans kjæreste sysler; også det var en arv fra hans bestemor.

I 1814 kjøpte han garden Fauchald, men solgte den i 1825 og kjøpte Sogstad, som han satte i en utmerket stand. Han solgte også den i 1841 og kjøpte garden Nøkleby i Vestre Toten, men vendte etter få år tilbake til sitt kjære Sogstad, hvor han døde i 1856.

En mann med Fauchald’s kunnskaper og klare blikk, ble han som 25 åring pålagt alle de borgerlige ombud, som en mann i hans stilling kunne pålegges. Han var blant annet ligningsmann, kirkeverge, forlikelseskommissær, amtmannsrevisor og ordfører, det siste fra 1837 og til sin død. Fra 1817 av var han alltid valgmann i Østre Toten, og fra 1830 representerte han Kristians amt på stortinget. Her sluttet han seg til sine standsfeller, som hadde felles økonomiske interesser. Bøndene på stortinget hadde ofte følt savnet av et mer fremragende talent til å hevde sine egne meninger, og det fant de i Fauchald, og han ble snart en av stortingets mest ansette medlemmer.

I 1836 opprettet han et leseselskap på Toten, det bestod i flere år og bidro til mange opplysningen, og det var ved hans hjelp, at Mjøsen i 1839 fikk sitt første dampskip. Fauchald døde 22. november 1856. Vennen Henrik Wergeland har uttalt: “Peder Fauchald er Totens Stolthed; han er Folkets Mand i Ordets egentlige Betydning, og ved hans blotte Navn løfter den norske Bonde uvilkaarlig paa Hatten”. Medborgere ønsket å reise et minnesmerke av Peder Fauchald. Ved støttens avduking på Østre Totens kirkegard 17. mai 1858, kl. 5, holdt sagfører Brager en høystemt festtale. Og Fauchald’s venn Aasmund Olafsson Vinje talte til hans avdødes minne. Deretter sang forsamlingen en av Vinje’s sanger.

Kilder og litteratur

• Folketellinga i 1801 for Toten
• Hårstadsveen, Rune: «Amtmannsgarden Faukal», i Årbok for Mjøsmuseet 2009, s. 62-67.
• Koht, Halfdan: «Peder Fauchald», i Norsk biografisk leksikon I, 1929, s. 82-85.
• Portræter af mærkelige Nordmænd med korte Levnetsbeskrivelser, bd. 1, 1843.
• Raabe, Jens: En storbygd. Kulturskildringer fra Toten, Kristiania 1905, s. 61-73. Raabes verk er også gjenutgitt i årboka Totn (1987).
• Seip, Jens Arup: Utsikt over Norges historie. Første del, 1997, s. 151, 167 og 172 (2. utgave).
• Svendsen, Åsmund: «Peder Fauchald», i Norsk biografisk leksikon II.