Totn
Totn var tidsskrift for Toten Historielag og årbok for Toten Museum (Toten økomuseum). Fra 1949 til 1977 kom det med spredte mellomrom ut ni hefter. I perioden 1978 til 2005 kom Totn ut som årbok med stive permer. Boka ble utgitt hvert år unntatt i 2000, og 2001-utgaven ble derfor ei dobbeltårbok. Totn ble i 2006 erstatta av Årboka Mjøsmuseet som er et samarbeid mellom Mjøsmuseet og Stiftelsen Toten økomuseum og historielag(Toten Historielag).
Oppstarten
Toten Historielag ble stifta i 1948, med Johannes Sivesind som styreformann. I 1949 begynte laget å gi ut Totn, men ikke uten rabalder. Sivesind har fortalt at "bygdebokkomiteen mente vi trykte kilder de skulle bruke. Men ei bygdebok skal jo romme en bearbeidd historieframstilling, - et tidsskrift kan derimot gjengi utvalg av kildestoff direkte".[1] Språkviteren Sivesind var også mannen som bestemte at tidsskriftet skulle hete Totn, og ikke Toten. Dette begrunna han slik:
| Mange stusser kanskje over måten navnet er skrevet på. Det er ikke trykkfeil. I gammel tid ble bygdenavnet skrevet Thotn. Thotn er et gammelt, ærverdig navn. En kan vel trygt si at det hører blant de eldste stedsnavn vi har. Ved den vanlige skrivemåte Toten er det ikke lett å se at navnet er så gammelt. Det ser tvert imot ut til å være sammensatt med den bestemte artikkel som f.eks. åsen. Og artikkelen er forholdsvis ung i norsk. Fremmede oppfatter i alle fall endelsen -en som artikkel og lager avledningen toting istedenfor totning. [...] Når vi ikke skriver Thotn med th, er det fordi vi vil gi navnet en tidsmessig form på det gamle grunnlag.[2] | ||