Skribenter
87 027
redigeringer
(nb.no i malen) |
|||
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Per Aabel foto 1934.jpg| Per Aabel fotografert i 1934.|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]}} | ||
'''[[Per Aabel|Per (Peter) Pavels Aabel]]''' (født 25. april 1902 i [[Kristiania]], død 22. desember 1999 i [[Oslo]]) var skuespiller, danser, koreograf, scenograf og teatersjef, blant landets mest betydningsfulle scenekunstnerne på 1900-tallet, kanskje særlig kjent for sine klassiske komedieroller og som eventyrformidler. | '''[[Per Aabel|Per (Peter) Pavels Aabel]]''' (født 25. april 1902 i [[Kristiania]], død 22. desember 1999 i [[Oslo]]) var skuespiller, danser, koreograf, scenograf og teatersjef, blant landets mest betydningsfulle scenekunstnerne på 1900-tallet, kanskje særlig kjent for sine klassiske komedieroller og som eventyrformidler. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Per Aabel var sønn av skuespiller [[Hauk Aabel]] (1869-1961) og skuespiller Svanhild Johannessen (1882–1971), og forble ugift. Han var bror til skuespiller [[Andreas Aabel]] (1911-1948) og forstmann [[Egil Aabel]] (1905-1989), sønnesønn av legen [[Morten Andreas Leigh Aabel]] (1839-1901) og oldebarn av presten [[Peder Pavels Aabel]] (1795-1869). Faren var fetter av maleren [[Gerhard Munthe]] (1849–1929) og forfatteren [[Margrethe Munthe]] (1860–1935). | Per Aabel var sønn av skuespiller [[Hauk Aabel]] (1869-1961) og skuespiller Svanhild Johannessen (1882–1971), og forble ugift. Han var bror til skuespiller [[Andreas Aabel]] (1911-1948) og forstmann [[Egil Aabel]] (1905-1989), sønnesønn av legen [[Morten Andreas Leigh Aabel]] (1839-1901) og oldebarn av presten [[Peder Pavels Aabel]] (1795-1869). Faren var fetter av maleren [[Gerhard Munthe]] (1849–1929) og forfatteren [[Margrethe Munthe]] (1860–1935). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb | {{thumb|Per Aabel og Stein Grieg Halvorsen Nationaltheatret.jpg|Scenebilde fra Nationaltheatrets oppsetning av David Storeys stykke ''Hjem'', som hadde premiere høsten 1971: Per Aabel (til venstre) sammen med [[Stein Grieg Halvorsen]].| Frits Solvang/DEXTRA Photo.}} | ||
{{thumb|Carl Johan-teatret annonse 1937.jpg|Faksimile fra [[Dagbladet]] 9. februar 1937; annonse for forestillingen ''Familiens sorte faar'' med Per Aabel på Carl Johan Teatret i Karl Johans gate 39.}} | |||
Med foreldre som begge var skuespillere kom Per Aabel tidlig i kontakt med teaterlivet. Allerede som 11-åring spilte han Aamund i en barneversjon av ''Til Sæters'' på Centralteatret. | Med foreldre som begge var skuespillere kom Per Aabel tidlig i kontakt med teaterlivet. Allerede som 11-åring spilte han Aamund i en barneversjon av ''Til Sæters'' på Centralteatret. | ||
Aabel gikk ett år på gymnaset på Hallings skole før han fortsatte utdannelsen på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. På Hallings skole hadde han [[Olav V|kronprins Olav]] som klassekamerat, og han forble venn med ham livet ut. Ved siden av kunstfagstudiene gikk han på ballettskole hos Augusta Johannessén, og debuterte i 1921 som danser i balletten Carneval på [[Mayol]]. | Aabel gikk ett år på gymnaset på [[Hallings skole]] før han fortsatte utdannelsen på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. På Hallings skole hadde han [[Olav V|kronprins Olav]] som klassekamerat, og han forble venn med ham livet ut. Ved siden av kunstfagstudiene gikk han på ballettskole hos Augusta Johannessén, og debuterte i 1921 som danser i balletten Carneval på [[Mayol]]. | ||
Sammen med Lillebil Ibsen startet Per Aabel en ballettskole i Kristiania i 1922. Han hadde da hatt studieopphold hos ballettpedagog Enrico Cecchetti i London. Blant elevene på skolen var [[Sonja Henie]]. | Sammen med Lillebil Ibsen startet Per Aabel en ballettskole i Kristiania i 1922. Han hadde da hatt studieopphold hos ballettpedagog Enrico Cecchetti i London. Blant elevene på skolen var [[Sonja Henie]]. | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
I de neste årene spilte Aabel ved teatre i Wien, Praha og Budapest, fulgt av flere studiereiser i Europa. Han kom hjem til Norge i 1931, hvor han debuterte som skuespiller og sanger på [[Det Nye Teater]], mot [[Kirsten Heiberg]] i operetten ''Det svake kjønn''. Selv om han fra tid til annen fortsatt var aktiv som regissør, koreograf, kostymetegner og scenograf, var han fra da av først og fremst skuespiller. | I de neste årene spilte Aabel ved teatre i Wien, Praha og Budapest, fulgt av flere studiereiser i Europa. Han kom hjem til Norge i 1931, hvor han debuterte som skuespiller og sanger på [[Det Nye Teater]], mot [[Kirsten Heiberg]] i operetten ''Det svake kjønn''. Selv om han fra tid til annen fortsatt var aktiv som regissør, koreograf, kostymetegner og scenograf, var han fra da av først og fremst skuespiller. | ||
Mellom 1933 og 1938 drev Per Aabel og [[Thorleif Reiss]] Carl Johan Teatret i Oslo. Fra 1938 til 1940 var Aabel ansatt ved Centralteatret, der han blant annet spilte ''Jean de France'', hans første Holberg-rolle. I 1940 ble Per Aabel ansatt ved Nationaltheatret, hvor han forble fram til han ble pensjonert i 1972. Han deltok også i en rekke oppsettinger som pensjonist. | I 1933 regisserte han, sammen med [[Harry Ivarson]] ''[[Jeppe paa Bjerget]]'', som var en tidlig talefilm i Norge. | ||
Mellom 1933 og 1938 drev Per Aabel og [[Thorleif Reiss]] [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]] i Oslo. Fra 1938 til 1940 var Aabel ansatt ved Centralteatret, der han blant annet spilte ''Jean de France'', hans første Holberg-rolle. I 1940 ble Per Aabel ansatt ved Nationaltheatret, hvor han forble fram til han ble pensjonert i 1972. Han deltok også i en rekke oppsettinger som pensjonist. | |||
Som tillitsvalgt på Nationaltheatret ble Aabel innkalt til avhør på [[Victoria terrasse]] etter sabotasjebrannen på Nationaltheatret i 1943 og satt en periode fengslet i [[Møllergata 19]]. Resten av [[andre verdenskrig|krigen]] tilbrakte han utenbys. | Som tillitsvalgt på Nationaltheatret ble Aabel innkalt til avhør på [[Victoria terrasse]] etter sabotasjebrannen på Nationaltheatret i 1943 og satt en periode fengslet i [[Møllergata 19]]. Resten av [[andre verdenskrig|krigen]] tilbrakte han utenbys. | ||
Som filmskuespiller debuterte Per Aabel i 1938 i Sverige mot Tutta Rolf i ''Ombyte förnöjer''. Han hadde hovedrollen mot [[Wenche Foss]] i ''En herre med bart'' (1942), den første norske filmmusikalen, men hadde ellers få store filmroller. | Som filmskuespiller debuterte Per Aabel i 1938 i Sverige mot Tutta Rolf i ''Ombyte förnöjer''. Han spilte «Anton Schack» mot [[Sonja Wigert]] i ''[[Kjærlighet og vennskap]]'' fra 1941 og hadde hovedrollen mot [[Wenche Foss]] i ''[[En herre med bart]]'' (1942), den første norske filmmusikalen, men hadde ellers få store filmroller. | ||
Per Aabel var mye benyttet som underholder i fjernsynet fra starten i 1960. Han ble også særlig kjent som eventyrformidler, gjerne med H. C. Andersen-eventyr, mest etter at han ble pensjonist. | Per Aabel var mye benyttet som underholder i fjernsynet fra starten i 1960. Han ble også særlig kjent som eventyrformidler, gjerne med H. C. Andersen-eventyr, mest etter at han ble pensjonist. | ||
Fra 1972 mottok Per Aabel Statens kunstnerlønn. | Fra 1972 mottok Per Aabel Statens kunstnerlønn. | ||
Det var en dårlig bevart hemmelighet at Per Aabel var [[Skeiv historie|skeiv]]; [[Jan Olav Gatland]] omtaler ham som «landets best kjende skaphomse». Omkring 1970 ble han venn med [[Finn Sørensen (f. 1931)|Finn Sørensen]], som var nesten 30 år yngre enn ham. De fikk et stadig nærere forhold, og selv om de bodde hver for seg tilbrakte de mye tid i hverandres selskap. Da Per Aabel brakk lårhalsen i 1993 ble Sørensen oppført som hans nærmeste pårørende. En del utenforstående oppfatta Sørensen som en gratispassasjer som hang seg på Aabel for å leve av hans suksess, men slik var det ikke. [[Ferdinand Finne]] har fortalt at Aabel en gang i 1970-åra ble oppfordra til å stå fram, fordi det ville tjene saken. Per Aabel reagerte med å spørre om hva kongen ville tenke; han var nemlig en god venn av kongen. Det nærmeste han kom å stå fram offentlig var da han deltok på arrangementet «Timer mot Aids» i 1986, på en tid da [[hiv/aids]] fortsatt var nesten utelukkende forbundet med homofile. Gatland mener dette lille skrittet i retning av åpenhet kan ha hengt sammen med at hans kollega [[Arne Bang-Hansen]] hadde gitt ut sin selvbiografi ''Fra mitt skjeve hjørne'', uten at det fikk store konsekvenser for ham. | |||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
Linje 53: | Linje 57: | ||
* Aftenposten 23. desember 1999, betydelig dekning av Per Aabels bortgang. Forsida, s. 8, 10 og 11. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19991223_140_592_1}} | * Aftenposten 23. desember 1999, betydelig dekning av Per Aabels bortgang. Forsida, s. 8, 10 og 11. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19991223_140_592_1}} | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/566/ Adressebok for Oslo 1965/66]. Aabel er oppført i ([[Frognerseterveien]] 18c). | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/566/ Adressebok for Oslo 1965/66]. Aabel er oppført i ([[Frognerseterveien]] 18c). | ||
*Gatland, Jan Olav: [https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/aabel Per Aabel] i Skeivopedia. | |||
*{{folketelling|pf01036372009613|Per Pavels Aabel|1910|Aker herred}}. Aabel er oppført med adresse ''Hauklia'' ([[Frognerseterveien]] 18c). | *{{folketelling|pf01036372009613|Per Pavels Aabel|1910|Aker herred}}. Aabel er oppført med adresse ''Hauklia'' ([[Frognerseterveien]] 18c). | ||
*[http://nbl.snl.no/Per_Aabel Trine Næss om Per Aabel i Norsk biografisk leksikon] | *[http://nbl.snl.no/Per_Aabel Trine Næss om Per Aabel i Norsk biografisk leksikon] | ||
Linje 74: | Linje 79: | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
[[Kategori:Skeiv historie]] |