291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{under arbeid}} '''Pesten på Østlandet 1654''' var det siste utbruddet av pest i Norge. Christiania ble ramma først og hardest, og epidemien omtales derfor ofte…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Peststøtten Krist kirkegård Oslo.jpg|Krist kirkegård i Oslo ble anlagt som pestkirkegård i 1654, og støtta som ble reist samme år er Oslos eldste offentlige minnesmerke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
'''[[Pesten på Østlandet 1654]]''' var det siste utbruddet av [[pest]] i Norge. [[Oslo|Christiania]] ble ramma først og hardest, og [[epidemi]]en omtales derfor ofte som pesten i Christiania. Men ettersom mye tyder på at det dreier seg om spredning fra Christiania til andre steder på [[Østlandet]], er det hensiktsmessig å se på dette under ett. Alt tyder på at smitten kom direkte fra [[Nederland]], som hadde slitt med pest siden 1652. I 1654 spredde den seg til [[København]] og andre steder på [[ | '''[[Pesten på Østlandet 1654]]''' var det siste utbruddet av [[pest]] i Norge. [[Oslo|Christiania]] ble ramma først og hardest, og [[epidemi]]en omtales derfor ofte som pesten i Christiania. Men ettersom mye tyder på at det dreier seg om spredning fra Christiania til andre steder på [[Østlandet]], er det hensiktsmessig å se på dette under ett. Alt tyder på at smitten kom direkte fra [[Nederland]], som hadde slitt med pest siden 1652. I 1654 spredde den seg til [[København]] og andre steder på [[Sjælland]], men den kom til Christiania såpass tidlig at vi kan være nokså sikre på at det dreier seg om overføring fra Nederland, og ikke via Danmark. De andre utbruddene på Østlandet skyldes så trolig smitte fra Christiania, men det kan ikke utelukkes at det også der har kommet smitte sjøveien. | ||
==Kildesituasjonen== | ==Kildesituasjonen== | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Like fullt gir dette oss en god oversikt over antall døde, selv om det så klart hadde vært enda mer nyttig å vite hvem de var - da kunne man også bedre sett hvordan det ramma familier, bygårder og nabolag. | Like fullt gir dette oss en god oversikt over antall døde, selv om det så klart hadde vært enda mer nyttig å vite hvem de var - da kunne man også bedre sett hvordan det ramma familier, bygårder og nabolag. | ||
Når det gjelder de andre utbruddene har vi ikke fullt så gode kilder, men også der vet vi en del om hvem ofrene var og hvor mange det var som døde. | Når det gjelder de andre utbruddene har vi ikke fullt så gode kilder i alle tilfeller, men også der vet vi en del om hvem ofrene var og hvor mange det var som døde. Fra to av stedene, i [[Trøgstad prestegjeld]] og [[Bragernes prestegjeld]], har vi kirkebøker, mens det ellers særlig er referater fra tinget vi kan støtte oss på. | ||
==Pesten i Christiania== | ==Pesten i Christiania== | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
==Pest på Ullensaker== | ==Pest på Ullensaker== | ||
Det finnes ingen samtidige kilder som beskriver pest på [[Ullensaker kommune|Ullensaker]], men i 1669 fortalte et tingsvitne at høsten 1654 døde tolv personer av pest på gården [[Brotnu]]. Om det også var pest på andre gårder er ukjent. Dette er den eneste spredninga nordover vi kjenner til, og den kom ganske sikkert fra Christiania. Veien til [[Hamar]] og videre til [[Trondheim|Nidaros]] gikk over Ullensaker. | Det finnes ingen samtidige kilder som beskriver pest på [[Ullensaker kommune|Ullensaker]], men i 1669 fortalte et tingsvitne at høsten 1654 døde tolv personer av pest på gården [[Brotnu]]. Vitnet var [[Brigitte Brotnu]], som kunne fortelle at hennes først ektemann [[Mads Brotnu]] var en av de som ble revet bort. Om det også var pest på andre gårder er ukjent. Dette er den eneste spredninga nordover vi kjenner til, og den kom ganske sikkert fra Christiania. Veien til [[Hamar]] og videre til [[Trondheim|Nidaros]] gikk over Ullensaker. | ||
==Pest i Trøgstad== | ==Pest i Trøgstad== | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
Vi har omtalt dette som pest på Østlandet, men det finnes et mulig tilfelle i [[Agder]] også. I [[Lyngdal kommune|Lyngdal]] er det i et lensregnskap for [[Lista len]] 1654–1655 omtalt at en mann ble bøtelagt for seksuell omgang med ei kvinne (i kilden omtalt som «hore», idet hun bedrev hor og ikke fordi hun var prostituert), og at dette skjedde kort tid før pesten opphørte. Ut over dette vet vi ikke noe om pesten i området. I og med at den kun nevnes på dette isolerte områder, er det grunn til at tro at det var trelasthandel med Nederland som var smittekilden. | Vi har omtalt dette som pest på Østlandet, men det finnes et mulig tilfelle i [[Agder]] også. I [[Lyngdal kommune|Lyngdal]] er det i et lensregnskap for [[Lista len]] 1654–1655 omtalt at en mann ble bøtelagt for seksuell omgang med ei kvinne (i kilden omtalt som «hore», idet hun bedrev hor og ikke fordi hun var prostituert), og at dette skjedde kort tid før pesten opphørte. Ut over dette vet vi ikke noe om pesten i området. I og med at den kun nevnes på dette isolerte områder, er det grunn til at tro at det var trelasthandel med Nederland som var smittekilden. | ||
==Pest på Bragernes== | |||
[[Bragernes]], som i dag er en del av [[Drammen]], ser ut til å ha fått pestsmitte inn fra Danmark. Et av kongens skip, «Den sorte bjørn», seilte i strid med kongelige forordninger om forbud mot skipsfart fra steder med pestsmitte til Bragernes høsten 1654. I løpet av september døde flere av mannskapet, mens skipet lå til kai og tok inn last. Pesten spredde seg så i befolkninga på Bragernes, og herja fram til slutten av desember. Også her finnes kirkebøkene, som viser at det var mange dødsfall. | |||
I flere tilfeller står det i kirkeboka at de døde var på «pesthuset». Dette er det eneste eksempelet vi kjenner på at man faktisk fulgte en forordning fra 1625 om at det skulle opprettes et eget pestlasarett dersom en epidemi brøt ut. | |||
Det siste offeret er ført inn i kirkeboka som «[[Mogens Strøm]]s mindste og sidste barn», gravlagt 27. desember 1654. Dette barnet er trolig den siste som døde av pest i Norge. | |||
==Litteratur og kilder== | |||
* Benedictow, Ole Jørgen: ''Svartedauen og senere pestepidemier i Norge''. Utg. Unipub. Oslo. 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009011904116}}. | |||
* {{Oslo byleksikon 2010}}. | |||
* ''Ullensaker : en bygdebok. B. 1''. Utg. Ullensaker kommune. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011083108069}}. | |||
* ''Ullensaker : en bygdebok. 2''. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061105105}}. | |||
[[Kategori:Sjukdommer]] | |||
[[kategori:1654]] | |||
[[kategori:Oslo kommune]] | |||
[[kategori:Ullensaker kommune]] | |||
[[Kategori:Indre Østfold kommune]] | |||
[[Kategori:Trøgstad]] | |||
[[Kategori:Asker kommune]] | |||
[[kategori:Lyngdal kommune]] | |||
[[kategori:Drammen kommune]] | |||
[[kategori:Bragernes]] | |||
{{bm}}{{ikke koord}} | |||