Pesten på Østlandet 1654: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{under arbeid}} '''Pesten på Østlandet 1654''' var det siste utbruddet av pest i Norge. Christiania ble ramma først og hardest, og epidemien omtales derfor ofte…)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
{{thumb|Peststøtten Krist kirkegård Oslo.jpg|Krist kirkegård i Oslo ble anlagt som pestkirkegård i 1654, og støtta som ble reist samme år er Oslos eldste offentlige minnesmerke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
'''[[Pesten på Østlandet 1654]]''' var det siste utbruddet av [[pest]] i Norge. [[Oslo|Christiania]] ble ramma først og hardest, og [[epidemi]]en omtales derfor ofte som pesten i Christiania. Men ettersom mye tyder på at det dreier seg om spredning fra Christiania til andre steder på [[Østlandet]], er det hensiktsmessig å se på dette under ett. Alt tyder på at smitten kom direkte fra [[Nederland]], som hadde slitt med pest siden 1652. I 1654 spredde den seg til [[København]] og andre steder på [[Sjelland]], men den kom til Christiania såpass tidlig at vi kan være nokså sikre på at det dreier seg om overføring fra Nederland, og ikke via Danmark. De andre utbruddene på Østlandet skyldes så trolig smitte fra Christiania, men det kan ikke utelukkes at det også der har kommet smitte sjøveien.
'''[[Pesten på Østlandet 1654]]''' var det siste utbruddet av [[pest]] i Norge. [[Oslo|Christiania]] ble ramma først og hardest, og [[epidemi]]en omtales derfor ofte som pesten i Christiania. Men ettersom mye tyder på at det dreier seg om spredning fra Christiania til andre steder på [[Østlandet]], er det hensiktsmessig å se på dette under ett. Alt tyder på at smitten kom direkte fra [[Nederland]], som hadde slitt med pest siden 1652. I 1654 spredde den seg til [[København]] og andre steder på [[Sjelland]], men den kom til Christiania såpass tidlig at vi kan være nokså sikre på at det dreier seg om overføring fra Nederland, og ikke via Danmark. De andre utbruddene på Østlandet skyldes så trolig smitte fra Christiania, men det kan ikke utelukkes at det også der har kommet smitte sjøveien.


Linje 45: Linje 46:


Vi har omtalt dette som pest på Østlandet, men det finnes et mulig tilfelle i [[Agder]] også. I [[Lyngdal kommune|Lyngdal]] er det i et lensregnskap for [[Lista len]] 1654–1655 omtalt at en mann ble bøtelagt for seksuell omgang med ei kvinne (i kilden omtalt som «hore», idet hun bedrev hor og ikke fordi hun var prostituert), og at dette skjedde kort tid før pesten opphørte. Ut over dette vet vi ikke noe om pesten i området. I og med at den kun nevnes på dette isolerte områder, er det grunn til at tro at det var trelasthandel med Nederland som var smittekilden.
Vi har omtalt dette som pest på Østlandet, men det finnes et mulig tilfelle i [[Agder]] også. I [[Lyngdal kommune|Lyngdal]] er det i et lensregnskap for [[Lista len]] 1654–1655 omtalt at en mann ble bøtelagt for seksuell omgang med ei kvinne (i kilden omtalt som «hore», idet hun bedrev hor og ikke fordi hun var prostituert), og at dette skjedde kort tid før pesten opphørte. Ut over dette vet vi ikke noe om pesten i området. I og med at den kun nevnes på dette isolerte områder, er det grunn til at tro at det var trelasthandel med Nederland som var smittekilden.
==Pest på Bragernes==
[[Bragernes]], som i dag er en del av [[Drammen]], ser ut til å ha fått pestsmitte inn fra Danmark. Et av kongens skip, «Den sorte bjørn», seilte i strid med kongelige forordninger om forbud mot skipsfart fra steder med pestsmitte til Bragernes høsten 1654. I løpet av september døde flere av mannskapet, mens skipet lå til kai og tok inn last. Pesten spredde seg så i befolkninga på Bragernes, og herja fram til slutten av desember. Også her finnes kirkebøkene, som viser at det var mange dødsfall.
I flere tilfeller står det i kirkeboka at de døde var på «pesthuset». Dette er det eneste eksempelet vi kjenner på at man faktisk fulgte en forordning fra 1625 om at det skulle opprettes et eget pestlasarett dersom en epidemi brøt ut.
Det siste offeret er ført inn i kirkeboka som «[[Mogens Strøm]]s mindste og sidste barn», gravlagt 27. desember 1654. Dette barnet er trolig den siste som døde av pest i Norge.
==Litteratur og kilder==
* Benedictow, Ole Jørgen: ''Svartedauen og senere pestepidemier i Norge''. Utg. Unipub. Oslo. 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009011904116}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}.
[[Kategori:Sjukdommer]]
[[kategori:1654]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Ullensaker kommune]]
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:Trøgstad]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[kategori:Lyngdal kommune]]
[[kategori:Drammen kommune]]
{{bm}}{{ikke koord}}